– Dette er ingen satsing på lesing

– Jeg syns ikke dette kan kalles en satsing fra Kulturdepartementets side på lesing og leselyst. Det er veldig bra at leseorganisasjonene Foreningen !les og Leser søker bok får en økning på 2 millioner kroner hver, det vil bidra til å skape en sterk og slagkraftig leseorganisasjon. Og det trenger vi nå i den lesekrisen vi står i. Men en satsing bør også inneholde kraftigere virkemidler enn de vi allerede kjenner til.

Voldner har merket seg kampanjen #sjekksekken, der Forleggerforeningen sammen med forlagene Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal retter oppfordrer foresatte til å sjekke om barna har fått bøker i sekken og etterlyse bruken av lærebokmidlene fra i vår. 

Stortinget bevilget 300 millioner øremerkede kroner til lærebøker i grunnskolen i revidert nasjonalbudsjett i mai. Disse midlene kommer i tillegg til kommunenes ordinære bevilgninger til lærebøker, og er nå overført skolene. Men innkjøpene lar vente på seg, og det er hittil i år kjøpt inn vesentlig mindre enn på samme tid i fjor, skriver Forleggerforeningen på sine nettsider.

Skolebibliotek

Bibliotekforeningen applauderer økte bevilgninger til innkjøpsordningene.

– Det er et tiltak vi vet at fungerer. Kulturrådets ordning sikrer kvalitetslitteratur til folkebibliotek over hele landet, sier Voldner.

– Det er også bra at Kulturrådets skolebibliotekordning, som sørger for at skolebibliotek får flere bøker inn i hyllene, er økt. Dette viser at de har tatt på alvor at de skal satse på skolebibliotek.

På lik linje med Skolebibliotekarforeningen Norge ønsker NBF seg en nasjonal standard for skolebibliotek og målrettet arbeid med bemanning av skolebibliotekene.

– Vi vet at kvaliteten på skolebibliotek over hele landet er svært varierende og at mange skoler ikke har ansatte på skolebibliotekene.

I forbindelse med lekkasjen om midler til litteraturfeltet uttaler statsråd Jaffery til NTB at unge bør få «et bredt og mangfoldig tilbud av forskjellige typer lesning». Her er skolebibliotekarene en nøkkel, mener Voldner.

– Skal barn og unge finne fram til tekster og litteratur, må bibliotekene ha ansatte som kan bli kjent med barn og unge og hjelpe dem å finne fram til litteraturen som er riktig for dem, noe som legger grunnlaget for nettopp økt lesing, lesekompetanse og leselyst.

For lite

Helene Voldner deler ikke regjeringens forståelse av begrepet satsing.

– En satsing mener jeg ville vært både å styrke de tiltakene og innretningene vi allerede har, og å legge til noe nytt.

Som eksempler nevner hun bemanning av skolebibliotek, et kompetanseløft for bibliotekarer, en lovet økning av kommunerammen for å styrke folkebibliotek over hele landet, en styrking av kunstnerøkonomien som sørger for tilfang av ny litteratur, eller andre nye tiltak som vi ikke allerede kjenner til.

– I situasjonen vi står i nå trenger alle aktørene på litteraturfeltet et løft for å kunne bidra til økt lesing.

I leselyststrategien kaller regjeringen bibliotekene «en grunnstamme i norsk kulturliv». For Voldner lyder dette hult.

– Norge ligger på jumboplass i Skandinavia når det gjelder ansatte i folkebibliotek per innbygger. Mange folkebibliotek har for lite budsjett til å kjøpe inn det de ønsker for å opprettholde en god samling, og mange folkebibliotek står ovenfor store kutt og nedleggelser i budsjettprosessene som pågår over hele landet. Samtidig ser vi at satsingene i Sverige og Finland er av en helt annen størrelsesorden enn det vi ser ut til å få i det foreslåtte statsbudsjett.