Digital oppgang?

Da bibliotekene i hele Norge stengte dørene den 13. mars visste vi lite om hvor lenge dette ville vare. Det som var sikkert var at skulle bibliotekene vise seg fram til befolkningen måtte det skje digitalt.

Det manglet ikke på kreativitet i bruk av digitale virkemidler. Eventyrstunder, arrangementer og bokanbefalinger strømmet ut fra bibliotekene fra første uke etter stengningen. Bibliotekets digitale tilbud i form av aviser, bøker og film ble løftet fram på nye måter. Sammen med Nordland fylkesbibliotek lanserte Meieriet bibliotek i Leknes nettsiden Karanteket som presenterte de digitale bibliotektjenestene fra bibliotekene i sin fulle bredde.

Den 23. mars lanserte kulturministeren sin tiltakspakke for å bidra til at bibliotekene kunne styrke sitt digitale tilbud til publikum under stengningen. Tiltakspakken bestod av 20 millioner kroner til innkjøp av e-bøker i folkebibliotekene, 5 millioner til digital formidling i folkebibliotekene og økt tilgang til Nasjonalbibliotekets digitaliserte materiale. Få dager etterpå ble det lansert en løsning for registrering av lånekort direkte på nett. I april lanserte Norgesfilm den nye tjenesten Filmoteket, og samtidig ble den gamle e-bok-appen erstattet med nye løsninger fra henholdsvis Biblioteksentralen og Bokbasen i alle bibliotek. I forbindelse med påsken ble det også satt inn helsides annonser for bibliotekenes digitale tjenester i aviser over hele landet.

Den umiddelbare reaksjonen på denne oppgraderingen av bibliotekenes tilbud var økt bruk. Da Nasjonalbiblioteket i midten av april undersøkte hvor mye e-bokutlånet hadde økt etter at bibliotekene stengte fikk vi følgende tall fra fylkesbibliotekene:

Utlånet av e-bøker økte med 136 % fra 12. mars (nedstenging) til 15. april sammenlignet med måneden før (06.02-11.03).

For e-lydbøker isolert hadde disse en prosentvis økning på utlånet på 264 %

Utlån av barnelitteratur i form av e-bøker og e-lydbøker økte med hele 356 %.

Tilsvarende utvikling var det også i bruken av Nasjonalbibliotekets utvidede digitale tjenester. 4000 daglige brukere og over 10.000 «lån» per dag fra denne.

På veldig få uker ser det altså ut til at tvungen stenging av de fysiske bibliotekene har ført til at folk har oppdaget og tatt i bruk bibliotekenes digitale innhold. Dette er i så tilfelle en ny situasjon for bibliotekene. Riktignok har bibliotekene tilbudt befolkningen digitale tjenester som E-bøker og avistjenesten «PressReader» i lengre tid uten at det har hatt særlig gjennomslag. I bibliotekstatistikken for 2018 er tallet for utlån av e-bøker på 690 000 nedlastninger. Utlånet av fysisk materiale var på ca. 15 millioner førstegangslån. Selv av den utdøende lydboka på CD ble lånt ut bortimot 900 000 ganger i 2018.

Bibliotekundersøkelser som f.eks. befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med evalueringen av bibliotekstrategien i 2019 viser også at bibliotekbrukerne utrykker relativt lav interesse for bibliotekenes digitale tjenester. Det samme viste undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med prosjektet Morgendagens veileder av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i 2018. Mange grunner har vært nevnt om hvorfor publikum har hatt liten interesse for de digitale tjenestene som bibliotekene tilbyr. Har tilbudet vært for dårlig, eller har tilbudet vært for dårlig kjent? Har formidlingen av tilbudet vært problemet? Eller har det rett og slett vært slik at publikum ikke har hatt interesse for bibliotekenes digitale tilbud. Uten å trekke for bastante konklusjoner er det i alle fall sikkert at publikum har omfavnet tilbudene i det fysiske biblioteket og langt på vei neglisjert de digitale.

Koronastegningen av bibliotekene førte til en umiddelbar økt interesse fra publikum for å bruke bibliotekenes digitale tilbud. Stengningen førte også til en enorm kreativitet i bibliotekene for å være synlige også på digitale flater. Nye former for digital formidling ble prøvd ut også av bibliotek som aldri hadde våget seg utpå tidligere. Nasjonalbibliotekets tiltakspakke og nye produkter bidrog til økt synliggjøring.

Vi vet selvsagt ikke hva som vil skje når befolkningen igjen har tilgang til fysiske bibliotektjenester og resten av tiltaksmidlene som ble fordelt i mars er brukt opp. Det vi vet at vi vet er at det har vært en bratt læringskurve i digital formidling og at bibliotekene vil ta denne lærdommen videre med seg når framtidens bibliotektilbud skal utvikles. Nasjonal bibliotekstrategi er blitt forlenget til 2024 fordi midlene i vår ble omprioritert til tiltakspakken for å styrke bibliotekenes digitale tilbud. I strategien er aktiv formidling det viktigste satsingsområdet. Det å komme ut av biblioteket for å formidle bibliotekenes innhold er en viktig målsetting i strategien. Koronastengte bibliotek har gjort at mange flere nå har erfaringer med hvordan dette er mulig å få til. Dette vil de kunne ha nytte av i lang tid framover.