Digitaliseringa gjør at biblioteket trengs mer enn før!
Digitaliseringa gjør at bibliotekene er i krise, sier mange. Nei, digitaliseringa endrer nesten ingen ting, hvis biblioteket holder seg til sin bærende idé, som er folkeopplysning. Å ha tilgang til store mengder informasjon, betyr ikke at vi bruker den. Med digitale tekster må det fortsatt leses. Og husk framfor alt på at bibliotekene ikke er i en krise, men brukes som aldri før.
På den andre dagen av verdenskongressen for universitetsbibliotek, IATUL, i Oslo var Aslak Sira Myhre første plenumstaler. Han leverte det ene poenget etter det andre som fikk salen til både å humre av gjenkjenning og nikke samstemmende. Myhre pekte på at det – spesielt blant bibliotekarene selv – er en utbredt misforståelse om de gode gamle dagene da folk brukte bibliotek. 70-åra var et toppår for samfunnsengasjement, sa Myhre, men det var bare 24 % som brukte bibliotekene i Norge. Så kom de horrible 90-åra. Da steg bibliotekbruken til 37%. Nå bruker nesten halvparten av befolkningen bibliotekene. De som tror at biblioteket vil forsvinne på grunn av Google og internett, har feil. Bibliotekene er en suksesshistorie. Men det betyr ikke at de ikke trenger videreutvikling. Han pekte på at vi bruker stadig færre kilder for vår informasjon. Informasjonen styres til oss av kommersielle selskaper. Biblioteket er snart det eneste stedet der informasjonstilgangen ikke styres av penger og algoritmer, sa Myhre som etterlyste misjonærer og kalte bibliotekarene for kunnskapshyrder.
Bildet: Fornøyde deltakere på året IATUL-koknferanse.
Myhres poenger ble fulgt opp av Bethany Wilkes fra Yale i Singapore og Dianne Cmor fra Montreal i Canada. Wilkes leverte følgende teser: Husk at Google ikke er søk, men reklame. Husk at søke-firmaer er firmaer. Husk at algoritmer ikke lager seg selv. De blir laget av hvite, vestlige middelklasse-menn. Husk at dine digitale fotavtrykk lager varige stier. Cmor snakket om robot-programvare, såkalte bots. 66% av tweets på twitter er laget av slike roboter. Når maskinene lærer, hva vil de lære om innvandrere? Hva slags datasett puttes inn i disse robotene, spurte Cmor. Enda sterkere enn ensrettinga fra algoritmene til Google, vil robotene styrke den dominerende kulturen. Cmor og Wilkes hadde utviklet noen oppgaver til studenter der de blir bedt om å følge sine egne digitale fotavtrykk den siste uka, og deretter diskutere hvordan disse fotavtrykkene vil påvirke deres egen framtid. Eller at studentene ble bedt om å lage en virtuell robot og deretter diskutere hvor roboten skulle få sin informasjon fra, og hvilke oppgaver hun skulle løse? Cmor og Wilkes konklusjon var å aldri glemme at teknologi ikke eksisterer i seg sjøl, men at teknologi er et sosio-økonomisk-politisk fenomen. Det kan vi også si om informasjon, sa Cmor når jeg spurte henne.
Mandag kveld var konferansedeltakerne invitert til Oslo Rådhus der varaordfører Khamshajiny Gunaratnam håndhilste på alle , og holdt en hilsningstale som viste at hun skjønte betydningen av fagbibliotek: viktigheten av tilgang på kvalitetssikret informasjon i en verden med overflod av fake, samtidig som hun pekte på behovet for biblioteket som et fysisk og tverrfaglig arbeidssted for studenter.
Tirsdag ettermiddag var det også generalforsamling i IATUL. Reiner kallenborn fra München går av etter 12 år, og etterfølges som leder av australieneren Anne Horn som nå er biblioteksdirektør i Sheffield, UK. Nestleder Gwen Ebbett erstattes av Chuck Eckmann fra University of Miami og Lucille Webster fra Durban, Sørafrika erstatter Elisha Chiware, Cape Town, som sekretær. Howard Amos fortsetter som kasserer. Nye styremedlemmer ble valgt fra Canada og Saudi Arabia, i tillegg til Anna Walek fra Gdansk, Jill Benn fra Australia og jeg fra Norge fortsetter i styret.
I tillegg til plenumsforedragene var det to runder med tre parallelsesjoner hver med tre foredrag. Et foredrag jeg merket meg var Azenath Ateka fra Kenya, som fortalte om nye fagbibliotek i Kenya. I 2004 var det 67.000 studenter i Kenya, i 2015 hadde det vokst til 470.000. Landet har gått fra 4 universiteter i 1987 til dagens 61. Det bygges bibliotek som aldri før. Et eksempel er Catholic University of East Africa som har et bibliotek fra 1980, og som nå bygger nytt med 3000 plasser til 6500 studenter! Det gjør inntrykk på en norsk bibliotekar som har 1500 plasser å tilby 20.000 studenter!
– Av Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet – storbyuniversitetet
(tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)
