Endelig digital tilgang til alt pliktavlevert materiale
Endelig kunne nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre vise betaversjonen av søk med tilgang til alt pliktavlevert materiale i Nasjonalbiblioteket. Det skjedde på biblioteklederkonferansens andre dag, og også de ansatte i NB var litt bekymret for om demonstrasjonen skulle gå godt. Men det gjorde den. Det betyr at det nå er fire lisenser for universitets- og høgskolebibliotekene for hvert dokument, og to lisenser for brukere i folkebibliotek. – Teoretisk sett betyr det at 12 millioner dokumenter kan leses samtidig, sa Myhre.
Endelig kunne nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre vise betaversjonen av søk med tilgang til alt pliktavlevert materiale i Nasjonalbiblioteket. Det skjedde på biblioteklederkonferansens andre dag, og også de ansatte i NB var litt bekymret for om demonstrasjonen skulle gå godt. Men det gjorde den. Det betyr at det nå er fire lisenser for universitets- og høgskolebibliotekene for hvert dokument, og to lisenser for brukere i folkebibliotek. – Teoretisk sett betyr det at 12 millioner dokumenter kan leses samtidig, sa Myhre.
Det har tatt litt tid. Jeg skrev om dette i Bok og Bibliotek i mars 2016. Da var den nye pliktavleveringsloven vedtatt og utkast til forskrifter skulle ut på høring. Disse forskriftene ble imidlertid først fastsatt av departementet i juli i år. Det betyr at den tida er over, der man kunne søke i NBs baser og få treff for bøker, aviser eller tidsskriftsartikler som man ikke kunne få lese annet enn ved fysisk frammøte på Nasjonalbiblioteket. Nå er dette tilgjengelig med såkalt Feide-innlogging for alle studenter og ansatte i universitet og høgskoler. I løpet av kort tid vil det også være på plass en autensieringsordning som gjør at brukere i folkebibliotekene får tilgang. Det må en autensiering til fordi det er meningen at tilgangen skal brukes til dokumentasjons- og forskningsformål. Men folkebibliotekene har mange slike brukere, ikke minst lokalhistorikere og slektsgranskere! Hvis du har Feide-navn kan du teste betasøket her: https://beta.nb.no
Til nå har brukerne fått tilgang via Bokhylla til 200.000 eldre bøker, det øker nå til 500.000 som inkluderer de nyeste bøkene. I tillegg kommer 2 millioner digitale aviser, tidsskriftsartikler og etterhvert musikk og kringkasting. Begrensningen er altså at maks seks brukere kan lese det samme dokumentet samtidig. Dette er altså ikke noen måte å få billig tilgang til Nesbøs siste roman, men å få tilgang til den store bredden av norsk materiale som er utgitt og levert til NB.
Myhre brukte også deler av sitt foredrag på konferansen til å snakke om lydbøker. Han forberedte bibliotekene på at tilgang til lydbøker vil bli dyrt. – Vi må lage en avtale som gjør at forleggerne vil selge, ideelle modeller må andre presse fram, for eksempel Bibliotekforeninga, mente Myhre. NBF har i budsjetthøringene i Stortinget sagt at momsfritak på ebøker og strømmebøker må koples til en leveringsplikt fra forlagene, de kan ikke forvente å få momsfritak hvis de ikke vil selge til bibliotekene!
– Vi lever i en kaotisk verden med et sammenbrudd i internasjonalt lederskap, sa tidligere generalløytnant Robert Mood som nå er president i Norges Røde Kors. – Vi har to store eksistensielle utfordringer: Det ene er klimaendringene, det andre er faren for atomkrig som gjør at atomforskernes dommedagsklokke nå viser 2 minutter på tolv, mens klokka var 5 på 12 under den kalde krigen.
Mood fortalte om sine erfaringer som leder fra han var lagleder for 8 mann i Nord-Norge og videre steg i karrieren før han avsluttet med historier fra Syria og samarbeid med Kofi Annan.
– Jeg har lært meg at det er tre ting som er viktig i ledelse: Ansvar, integritet, men kanskje først og fremst omsorg. Ansvar betyr at når det går godt, skyldes det teamet, når det går dårlig må lederen ta skylda. Integritet er at du må stille samme krav til deg selv som til de du skal lede. Og ofte er det de som står nærmest utfordringene som har de gode løsningene. Omsorg er når troppsjefen bruker av sin hviletid til å besøke alle soldatene i teltene etter en lang dags marsj i kaldt vintervær, for å inspisere alle tærne deres for å forsikre seg om at det ikke er noen forfrysninger! Omsorg er kombinert med krav: En leder må stille krav og være synlig, men må kombinere det med omsorg!
Mood snakket også om behovet for informasjon. – Det starter med intern informasjon, sa han. – Når du tror du har informert nok, skal du informere dobbelt så mye mer!
Anne Grethe Solberg forsker på kjønn i ledelse. – Det er mange typer argumentasjon i organisasjoner og bedrifter for at man ønsker flere kvinner i ledelse. Noen mener at det har med rettferdighet å gjøre, noen sier at menn og kvinner er like og bør ha like retter, andre sier at kvinner og menn er så ulike at det skaper mer mangfold og bedre beslutninger når kvinnene er godt representert.
– Men, sa Solberg, det er større forskjeller mellom menn, og mellom kvinner, enn det er mellom kvinner og menn. Hun slo et slag for den androgyne leder som har både de egenskapene som oppfattes som maskuline slik som resultatorienterthet, og femine egenskaper som omsorgsfullhet. Androgyne ledere putter ikke folk i båser, de er tolerante og fleksible, de aksepterer. Androgyne ledere føler seg dessuten bedre mentalt, mente hun, og viste til at slike ledere går minst til psykolog. Skal man lage innovative organisasjoner må man ha en åpen emosjonell atmosfære, det må være tillit i ledergruppa med respekt for forskjeller. En innovativ leder lytter til de andre, og myndiggjør ledergruppa ved å akseptere deres beslutninger, mente Solberg som avsluttet med at androgyne ledere er innovasjonsledere!
Ledelsestemaet ble avrundet med et foredrag av Tone Hansen som er direktør ved Henie Onstad Kunstsenter og leder for Norsk Kulturråd. Det ga et innblikk i Henie Onstad-senteret, og endringene som har skjedd der siden Hansen overtok et litt slitent museum i 2011. Det har nok ikke vært helt problemfritt siden konflikthåndtering var en del av hennes foredrag.
Siste del av konferansen tok opp konferansens tema: Folkeopplysningen. Hva passet da bedre enn å ha med en av de som står bak TV-serien Folkeopplysningen? Jan Ove Hesselberg er psykolog som jobber for Extra-stiftelsen og Kavli-fondet og med Teddy-TV som produserer Folkeopplysningen. De legger vekt på tre elementer: Det finnes god og dårlig vitenskap. 1. Programmet må ta standpunkt til hva som er godt og dårlig. 2. Folk er ikke dumme. 3. Bruk humor.
Mens andre opplysningsprogrammer ofte bruker personlige historier, gjør Folkeopplysningen aldri det. I stedet er de flittige brukere av såkalte kunnskapsstatuser som produseres av bibliotek, i Norge bl.a. av Folkehelseinstituttet. Det er komplette oversikter over kjent vitenskap innen et område for å avdekke hva som er forskningsmessig fakta.
– Det finnes så mye dårlige vitenskap, sa Hesselberg og viste ikke minst til sitt eget fagfelt der det er helt vanlig at funn som er gjort ikke lar seg gjenskape (replikere) med samme resultat – noe som bør være et minstekrav til forskning. Av og til er det rein juks i forskningen, oftere er det fisking dvs at man publiserer et annet funn av en undersøkelse enn undersøkelsen er ment å avdekke. Det tredje gjelder publiseringsskjevhet, der man publiserer der man får positive resultater, men der det er negativt blir det aldri publisert.
Sunniva Rose avsluttet konferansen. Hun har en doktorgrad i kjernefysikk, har arbeidet ved UiO. Nå driver hun som freelancer og rosablogger. – Det er synd, sa hun, men universitetenes samfunnsansvar er også å formidle, men det som teller er å publisere vitenskapelig. Publish or perish! Derfor måtte jeg slutte på UiO for å kunne drive forskningsformidling, sa hun.
Hun fortsatte med Hesselbergs kritikk av dårlig forskning. Det er ofte dårlig samsvar mellom korrelasjon og kausalitet. Hun viste at det er statistisk sammenfall (korrelasjon) mellom antall døde i trafikkulykker og bruken av Microsoft Explorer – men det er likevel ingen årsaksmessig sammenheng (kausalitet). Hun hadde valgt den litt private og personlige plattformen blogg og instastories først og fremst fordi det ikke går an å være belærende!
– Av Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)
