Endre samfunnet! Endre bibliotekene!
Første skritt for å bli tatt alvorlig, er å ta seg selv alvorlig. Åpningsseremonien på IFLA er et eksempel på det. Slike åpningsseremonier preges av mye takking og oppnevning av honorabiliteter som er til stede. Det gjaldt ikke minst her i Kuala Lumpur. Det var takk til IFLA-presidenten, generalsekretæren i IFLA, ministeren for kultur og turisme i Malaysia, ordføreren i Kuala Lumpur og til Dr. Ali Hamsa, chief secretary of Malaysian government, dvs at han er øverste embedsmann som er sjef for sekretariatet til regjeringa i Malaysia. (Bildet: Mariann Schjeide, leder i Norsk Bibliotekforening)
IFLA-generalsekretær Gerard Leitner kunne fortelle at det er 3516 påmeldte delegater fra 112 land. Det er mange, men færre enn vanlig. På programmet står det i alt 250 ulike sesjoner eller foredrag. Under Leitners ledelse har IFLA-sekretariatet blitt bygd ut og er stadig mer offensive, ikke minst gjennom den store prosessen for «IFLA global vision». Det er ingen andre lignende organisasjoner i verden som har engasjert medlemmene sine slik i et direkte demokrati, som IFLA har gjort gjennom utarbeidingen av «Global vision report», sa Leitner. Han minnet om at bibliotekene står for verdier som åpen tilgang til informasjon, menneskerettigheter og ikke-diskriminering. Det siste var kanskje et hint til en diskusjon som har gått i forkant av IFLA-kongressen, nemlig Malaysias forhold til homofile. Homofili er ulovlig i muslimske Malaysia, og kan føre til fengsel eller offentlig pisking.
IFLA-president Gloria Perez- Salmeron takket de Malaysiske bibliotekarene. Det er 11.500 av dem i landet.
– Dere hjelper skoleelever med å gjøre leksene deres, dere gir helseinformasjon til mødrene, dere hjelper bøndene med å lære mer om nye dyrkingsmetoder. Dere symboliserer konferansens slagord: Endre samfunnet – endre bibliotekene, sa hun.
Ordføreren i Kuala Lumpur ønsket velkommen og håpet det ble en vellykket konferanse. – Men jeg håper også dere får tid til å nyte noe av Kuala Lumpur som er en by med et stort mangfold. Vi har 16 bibliotek i byen sa han, men de neste åra skal vi bygge 40 nye. – Bibliotek er midt i blinken for vårt moderniseringsprosjekt for Malaysia, sa ministeren for kultur og turisme. Vi skal bli et utviklet land, da må kunnskapsnivået i befolkningen økes, og det bidrar biblioteket til. Key-note speaker på åpningen var regjeringens chief secretary Dr Ali Hamsa som fortalte nærmere om hvordan Malaysia satser på biblioteket på landsbygda for å øke utdanningsnivået. Bibliotekene har vært avgjørende for å heve utdanningsnivået før internett. Nå må biblioteket tilpasse seg. Vi har digitalisert bibliotekskatalogene, deretter har vi oppdatert bibliotekspersonalets digitale ferdigheter så de kan lære brukerne, – nå bygger vi digitale tjenester, sa Dr. Hamsa. Gjennom de digitale bibliotekene kan vi nå folk som det ellers er vanskelig å nå, slik som folk på landsbygda, de funksjonshemmede, de med lav utdanning. Nå må vi tilpasse tjenestene til de unge iog bidra til livsstilsendringer, gode lesevaner og moralske holdninger, avsluttet han. Åpningsseremonien avsluttet med en videohilsen fra statsministeren som pekte på at bibliotekene har hatt en viktig plass i alle store sivilisasjoner, ja de er faktisk kjennetegnet på sivilisasjon.
Viktig å vise hvilke endringer biblioteket kan bidra til. Etter åpningen deltok jeg på sesjonen «Fra data til promotering av bibliotek» eller advocacing som er et begrep som brukes mye i IFLA. Det var et stort arrangement i plenumsalen. En av talerne var NBFs leder Mariann Schjeide som snakket om at det var viktig å presentere bibliotekene som en suksesshistorie, som den institusjonen som best svarer opp til samfunnets behov for møteplasser, og som stedet som gir tilgang til informasjon for alle. Hun presenterte NBFs kampanje der Tord Høivik analyserte Kostra-tall for norske kommuner slik at det ble tydelig hvilke kommuner der biblioteket hadde fått reduserte bevilgninger, og der det vadde vært vekst. I tillegg snakka hun om NBFs arbeid med FNs bærekraftmål for 2030.
Hovedtema på denne sesjonen var å fortelle historier om hvordan bibliotek bidrar i lokalsamfunnet, på universitetet, hvordan bibliotekene kan bidra til å endre den enkelte. Kristina Paberza fra IFLA fortalte om prosjektet Library Map of the World som handler om hva bibliotekene gjør for å realisere FNs bærekraftmål. Hun arbeider med SDG-historier, der de blant annet har laget en mal for storytelling som er tilgjengelig her: https://www.ifla.org/files/ass
– Vi må ta lokalsamfunnets perspektiv, ikke ta utgangspunkt i biblioteket, sa Paberza. – Deretter må vil stille tre spørsmål: Why? What? So What? Altså først identifisere behov, deretter lage en plan og lvere tjenester, for så å undersøke effektene av det vi har gjort, hva det har ført til. Det siste er det som er viktig å fortelle om. Vi skal ikke fortelle om hva som skjer i biblioteket, men hva som har skjedd med folk når de går fra biblioteket.
Emily Plagman fra den amerikanske bibliotekforeningen ALA fortalte om deres arbeid for å måle outcome eller virkninger av bibliotek. Det er et prosjekt som har fått finansiering av Bill og Melinda Gates stiftelse: https://www.projectoutcome.org
Utstillingsåpning og mingling. Etterpå var det åpning av utstillingene, som er populært fordi det ble servert mat og vin. Det er også et sted for å snakke med folk. Jeg traff igjen den sør-afrikanske nasjonalbibliotekaren Rocky Ralebipi-Simela som var key-note speaker på IATUL-konferansen på OsloMet tidligere i år. Nå var vi blitt gamle venner og hun presenterte meg for resten av den sør-afrikanske delegasjonen. Mange malaysiske bibliotek hadde også utstilling. Bibliotekarene på Pedangan public library presenterte sin bokbuss som de kalte «den trojanske hesten». De ble vilt begeistret når de hørte at vi har bokbusser også i Norge.
– Av Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet – storbyuniversitetet; nestleder i Norsk Bibliotekforening
