Er biblioteket virkelig for alle?

Hva slags bakgrunn har du og hvorfor dette prosjektet?

Bakgrunnen min er noe eklektisk. Den akademiske bakgrunnen min er i tidlig moderne vitenskapshistorie, med en BA og MPhil fra henholdsvis USA og Storbritannia. I syv år var jeg barne- og ungdomsskolelærer i California, før jeg flyttet til Norge i 2015. Nå utdanner jeg meg på nytt i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet.

Fra aller første forelesning med Øyvind Frisvold i 2017, har jeg vært veldig interessert i bibliotekets samfunnsoppdrag, og prosjektet mitt springer ut av denne interessen. Biblioteket som “et sted for alle” er en tematikk jeg brenner for. I tillegg er jeg varastyremedlem i aktivitetsgruppen VisiBle—Synlighet for alle under bi+ paraplyen, og er selv bifil. Derfor er også prosjektet om skeives holdninger til og erfaringer med folkebibliotek personlig for meg.

«Er bibliotek for alle?», spør du i oppgaven – er det ut fra en tese om at det ikke er for riktig alle?

Formuleringen er ment som et blikkfang, og jeg bruker spørsmålet til å snu om på en påstand vi ofte hører, uten nødvendigvis å sette oss nok inn i hva det betyr eller hvordan det faktisk kan oppnås.

Jeg begynte å grave i temaet med tanke på skeive brukere i det tankevekkende valgemnet “Universell design” med Gerd Berget som emneansvarlig. Det jeg fant var at tidligere internasjonal forskning hovedsakelig viser at folkebibliotek kan være svært viktige arenaer for skeive, samtidig som de sjeldent tilfredsstiller skeive brukeres ønsker og særegne behov på lik linje med andre brukergrupper. Formålet med prosjektet er å undersøke om det samme stemmer i Norge. Jeg håper at jeg får mulighet til å svare at folkebibliotekene er for alle, men om jeg allerede var 100 prosent sikker på at svaret blir et entydig ja, ville jeg nok ikke ha valgt dette prosjektet.

Hvorfor bare folkebibliotekene?

Først og fremst fordi det er lovfestet at folkebibliotekene skal være til for ”alle som bor i landet” (Folkebiblioteklov §1) og det er der alle skeive – uansett alder, utdanning, bosted og andre identitetsmarkører – skal kunne få tilgang til bibliotektjenester. I tillegg skal jeg ikke legge skjul på at folkebibliotek har betydd mye for meg personlig, både som voksen innvandrer med tanke på integrering ( jeg lærte meg norsk hovedsakelig ved å låne barnebøker og lydbøker fra Deichman og har også deltatt på språkkafeer ved flere folkebibliotek), og som skeiv person med tanke på representasjon og tilgang til skeiv litteratur.

Det finnes også lignende internasjonal forskning om fag- og skolebibliotek og skeive brukere, og det er noe jeg kunne tenke meg å undersøke i fremtiden, men man må jo velge et sted å begynne.

Hva slags forskning viser du til når du skriver at bibliotekene «sjeldent tilfredsstiller skeives ønsker og behov på lik linje med andre brukeres»?

Noen av hovedtemaene som går igjen i forskningen er tilgang til litteratur der skeive og søkende kan se identitetene sine gjenspeilet positivt, oppstilling og utstilling av skeive materialer, sensur og selvsensur av skeivt innhold, problematiske aspekter ved klassekoder og emneord som settes (eller ikke settes) på skeive materialer, personvern og diskresjon, det fysiske rommet og trygghet for skeive besøkende, og en problematisering av bibliotekets nøytralitet. I tillegg poengteres det ofte at kvaliteten i tilbud og tjenester til skeive brukere varierer veldig mellom de enkelte bibliotekene, og at det som regel er avhengig av individuelle ildsjeler – ofte bibliotekarer som selv er skeive – heller enn å være innlemmet i for eksempel en samlingsutviklingsplan eller nedskrevne retningslinjer.

Vi vet jo at folkebibliotek kan være mange forskjellige ting ut fra hvor du bor i Norge. Tror du at du vil finne store forskjeller? På by og land? Nord og sør?

Tidligere forskning, særlig fra USA, viser at det ofte er store forskjeller mellom by og bygd når det gjelder hvordan skeive brukere blir møtt av bibliotekansatte og hvor mye skeivt innhold man kan forvente å finne i samlingen. Det vil overraske meg litt om det samme ikke stemmer i Norge, men her gleder jeg meg til å se dataene, også fordi jeg ikke har personlig erfaring med hvordan det er å være skeiv på bygda.

Du er amerikansk? Hvordan er ståa i det USA du kjenner?

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så godt til folkebibliotek i USA, bortsett fra veldig gode minner fra ukentlige besøk i barndommen. Jeg brukte mest akademiske bibliotek og siden skolebibliotek de 12 årene jeg var student og så lærer. Det har vært en stor glede å bli kjent med folkebibliotek igjen de siste fem årene her i Norge.

Hva tenker du skal til for å være et akseptabelt bibliotek for skeive?

Mange kan nok lure på hva kjønnsidentitet eller seksuell legning og bibliotek i det hele tatt har med hverandre å gjøre. De siste årene har det vært en stor diskusjon om bibliotekens rolle som en flerkulturell arena som bidrar til integrering, og sånn skal det absolutt være. Jeg har derimot ikke sett en lignende diskusjon i Norge om hva biblioteksektoren har å tilby den skeive befolkningen. Vi kalles ofte for en usynlig minoritet, og mange av oss har sammensatte identiteter som kan føre til marginalisering på flere fronter. Med tanke på at skeives levekår er under landsgjennomsnittet på samtlige indikatorer ifølge SSBs levekårsundersøkelse (2020), så mener jeg at denne samtalen er aktuell.

Personlig tenker jeg at det viktigste er at bibliotekarer er bevisst på at brukere de møter kan være skeive eller søkende, og at dette er noe som eksplisitt tas i betraktning i diskusjoner om for eksempel samlingsutvikling, arrangementer, det fysiske rommet mm. Er skeive materialer inkludert i utstillinger eller promotert på andre måter utenom Pride-måneden? (Vi er jo skeive de andre 11 månedene også.) Om en låner etterspør en god bok med en panfil, aseksuell, interkjønn eller ikke-binær hovedperson, vet man som bibliotekar hvor å begynne? Er det mulig for en transkjønnede bruker å endre kjønnet som står på lånekortet sitt uten å måtte tørre å henvende seg i skranken? Hvor vanskelig er det for en som lurer på om hen er skeiv å finne frem (i samlingen eller i katalogen) til skjønn- eller faglitteratur som kan være opplysende?

Jeg regner med at de aller fleste bibliotek allerede er akseptable for de aller fleste skeive, men kan det også være rom for forbedring? Det vil jeg tro.

Hvordan skal undersøkelsen gjøres? Hvem er respondentene?

Undersøkelsen er snart ferdig, og har så langt mottatt svar fra 579 skeive respondenter, i tillegg til 255 svar fra cis-heterofile brukere som utgjør et direkte sammenligningsgrunnlag på et mindre utvalg av spørsmålene. Respondentene er fra alle regioner, alle aldersgrupper, og alle mulige kjønn og orienteringer. Jeg har også gjennomført intervjuer med åtte skeive bibliotekarer for å belyse andre aspekter ved temaet, og de samtalene har vært kjempehyggelige.

Undersøkelsen er grundig og tar de fleste respondenter ca. 20 minutter å fylle ut, så jeg er utrolig takknemlig for alles deltakelse og den positive responsen jeg har fått. Veilederen min, Jamie Johnston, fortjener også takk og ros for tiden hun har lagt inn i veiledning og for reflekterte spørsmål, nyttig kritikk og gode samtaler gjennom hele prosessen.

Hva kjenner du til av lignende forskning i Norge?

Hovedgrunnen til at jeg valgte dette prosjektet er at jeg ikke kjenner til noe lignende forskning i Norge, bortsett fra én studentoppgave fra i fjor som tok for seg tilbud til skeive bibliotekbrukere i Viken med spesielt fokus på ungdom. Det finnes litt mer fra Sverige, men igjen hovedsakelig studentoppgaver. Det er fullt mulig at jeg bare ikke har vært flink nok til å søke (til tross for opplæring i databasesøk med den meget dyktige Heidi Kristin Olsen), så tips om relevant forskning tas imot med takk. En Zotero-bibliografi med relevant internasjonal forskning er offentlig tilgjengelig på bit.ly/bibliotek_og_skeive.

Jeg håper å kunne publisere noe ut fra datamaterialet når bacheloroppgaven er ferdig, og bidra til å rette fokus mot dette som et område der mer forskning mest sannsynlig trengs. Jeg undersøker også muligheter for å gjøre de kvantitative dataene åpent tilgjengelig for andre forskere og håper at flere kan ha interesse av å videreføre temaet og vinkle det på nye måter.