Etterlengtet om elastisk lesemetode

I 2016 gjennomførte jeg et kurs i shared reading i Danmark. På det tidspunktet var metoden ganske ukjent i Norge. Men mye har skjedd på kort tid. Det er derfor helt på sin plass, og veldig etterlengtet, at det nå publiseres forskning fra feltet også utenfor opprinnelseslandet Storbritannia. I Danmark har forskning fulgt feltet tett, og de har derfor mer å vise til av tidligere forskning. Norge og Sverige er kommet kortere og har fulgt andre veier inn i bruk av metoden. Dette er et av aspektene som gjør lesing av denne antologien spennende og interessant. For der danskene har brukt folkehelse og frivillige aktører på lesegruppefeltet, så har Norge brukt bibliotekarene og Sverige i stor grad Studieförbundet Vuxenskolan til å utbre metoden. Det kan være elementer av tilfeldighet som har avgjort retningen i de enkelte land, og denne kan selvsagt endres etter som bevegelsen i de respektive landene vokser.

For fengslede og fødende

Antologien har en ryddig layout og deler tematikken inn i bolker som omhandler metodikken, leselederens rolle, shared reading i utdannelsen og shared reading i lys av medborgerskap og demokrati. Siste del spriker mest i tema, siden den nok til dels er et oppsamlingsheat for artikler som ikke passer inn under andre faner.

Jeg tenker at de to siste kategoriene, om shared reading i utdannelsen og medborgerskap og demokrati, er de mest interessante for et allment publikum, fordi de speiler metodens vide muligheter. Det sier noe om shared readings elastisitet og tilpasningsevne at man kan gjøre bruk av samme metodikk på barneskole og universitet, på fødselsforberedende kurs og i fengselsgrupper. Så kan man spørre seg om metoden vil være gjenkjennbar fra gruppe til gruppe, fra legestudentene som bruker poesi for å sette ord på sine første erfaringer med å skjære i døde kropper, til mellomtrinnselevene som «tar rommet» og gjør litteraturen til sin egen i frivillige bibliotekmøter etter skoletid.

Fra litteraturen til det levde livet

Artikkelen Fornuft og følelser – høytlesing og diskusjon på innsida og utsida av murene tar opp dette med at metoden er tilpasningsdyktig, men ikke nødvendigvis gjenkjennelig fra en type gruppe til en annen. Her sammenlignes samtalene i en gruppe for innsatte i et kvinnefengsel med en gruppe på en bibliotekfilial i Oslo, hvor konklusjonen blant annet er at veien i samtalen fra litteraturen og til det levde livet er kortere for noen deltakere enn for andre. Hvordan teksten fortolkes, varierer også med hvilke sjangerforventninger deltakerne har til teksten. I populærlitteraturen er det som regel kortere vei til forståelse og lagt opp til innlevelse med hovedkarakterene på en måte som vanskeligere litteratur ikke tilbyr.

LES OGSÅ

Shared reading bak murene i Agder fengsel

Bruk av skjønnlitteratur som tema i fødselsforberedende kurs er også en spennende retning å ta metoden i. For førstegangsfødende er framtiden alltid uviss, en av deltakerne kalte det å gå opp til eksamen uten å kjenne pensum. Tanken er at ulike tekster som beskriver tiden før, under og etter fødsel fra ulike ståsteder kan forberede engstelige fødende følelsesmessig og mentalt. Der kunnskap gir oversikt, gir shared reading innsikt, også i de bekymringene man kan kjenne på, men ikke vet hvordan man løfter til overflaten. Brukt på denne måten nærmer shared reading seg biblioterapien, fordi man her velger tekster ut fra tematikk for akkurat denne gruppen og ikke tekster for tekstens egen skyld.

Lesing mot utenforskap

I antologiens siste artikkel stifter vi nærmere bekjentskap med én måte å bruke metoden på i Danmark. Her ønsker de å bøte på en av vår tids store utfordringer: unge mennesker som dropper ut av skole og arbeidsliv. De tilbyr shared reading – eller guidet fælleslesning, som det heter i Danmark – som en form for empowerment for å gi unge mennesker troen på seg selv og hjelp til å finne sin egen stemme gjennom lytting og samtale. Dette har fungert godt, og mange unge har tatt steget videre til å utdanne seg til leseledere og leder selv nye grupper. Artikkelen viser til den tyske sosiologen Harmut Rosa som hevder at det i samfunnet pågår en ekstrem akselerasjon av krav og forventninger til prestasjon, særlig blant de yngre generasjonene. Han illustrerer dette med et bilde av at vi løper opp en rulletrapp som kjører fortere og fortere nedover, og vi har derfor aldri tid til å stoppe og hvile eller reflektere. Dette gir problemer for oss som løper, og blir uoverstigelige hindre for de som ramler av.

Shared reading er en metode som krever tid. Lesingen går langsomt, refleksjonen likeså. En av tekstene i antologien, Opplevelsen av nærvær i Shared reading, tar opp dette aspektet ved metoden. At nettopp det å senke farten, å gi deltakerne rom og tid til felles refleksjon, er det som skaper ny innsikt og en felles erfaring av teksten som leses. Og som Harmut Rosa viser, så har vi behov for å senke hastigheten, både for å øke trivselen i samfunnet generelt og for å unngå at stadig flere faller av og blir usynlige og unnlater å søke hjelp etter hvert som problemene øker.

Samproduksjon av mening

For de som kjenner lite til shared reading fra tidligere, og for de som ønsker å rydde i begrepene, vil jeg særlig anbefale innledningen til antologien. Her settes metoden i system med tanke på både hvordan den framstår i denne antologien, og hvordan den brukes og forskes på i Skandinavia i forhold til i opprinnelseslandet Storbritannia. Det hevdes at boken er tuftet på nysgjerrighet omkring hva shared reading er, gjør og kan gjøre i ulike sosiale sammenhenger. Jeg mener nysgjerrighet er et ypperlig sted å starte når man vil undersøke hva shared reading har å tilby. I tillegg må vi ikke glemme selve litteraturen. Jeg siterer: «Menneskers møter i, med og gjennom litteraturen, skaper tilhørighet til litteraturen og til andre gjennom deling av erkjennelser og (sam)produksjon av mening.» Uten litteraturen, ingen shared reading. Men det er miksen av tekst, samtale og god tilrettelegging som skaper magien, noe som vises godt i summen av antologiens tekster. God lesning!