Flere menn gir bedre arbeidsmiljø

– Da jeg jobbet på Sandnes bibliotek, tenkte jeg ikke over at jeg hadde flest kvinnelige kolleger før noen spurte meg hvordan det var. Det viktigste for meg er vedkommendes kompetanse, erfaring og personlighet, sier Sebastian Rafal Jazdzewski.

I dag er han biblioteksjef i Randaberg og leder et bibliotek som har et flertall menn i staben. Akkurat nå tre menn og ei kvinne, inkludert ham selv.

Bra for arbeidsmiljøet

Haugesund folkebibliotek har mer «tradisjonell» kjønnsfordeling. Der er tre av nitten ansatte menn. Biblioteksjef Siri O. Vikse ønsker en mer variert stab for å speile brukerne. Det ønsket er vanskelig å oppfylle.

– En av mine største utfordringer når jeg lyser ut bibliotekarstillinger, er at de best kvalifiserte søkerne er hvite norske kvinner i alderen 30–50 år. Det betyr at vi forblir en homogen gruppe, sier hun.

Hun vil ha en stab med flere menn, flere med innvandrerbakgrunn og flere med variert utdannings- og yrkesbakgrunn.

– Ingen av mine menn er utdannet bibliotekar. Det påvirket dynamikken i personalet til det bedre da jeg ansatte menn med annen bakgrunn, sier hun.

I Kristiansand folkebibliotek er det ni menn og førtiseks kvinner. Også biblioteksjef Anne Kristin Undlien ønsker jevnere kjønnsfordeling, men da hun startet som biblioteksjef, var skjevfordelingen enda større.

– Det er lett å se at arbeidsmiljøet blir bedre når flere kjønn blir bedre representert. Praten om ulike tema blir mer nyansert og sammensatt. Vi har godt av å være sammen med forskjellige folk, sier hun.

Flere menn vil bli bibliotekarer

Ifølge Kim Tallerås, førsteamanuensis ved institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, tar OsloMet hvert år opp 140–150 studenter til 120 studieplasser i bachelor bibliotek- og informasjonsvitenskap. I likhet med de fleste andre studier i Norge «overbooker» de ved studiestart og gir tilbud til noen flere enn det de har studieplasser til. Dette gjøres på bakgrunn av erfaringer med hvor mange som takker ja til tilbudet, som møter opp og faktisk fortsetter etter noen uker. 80–90 uteksamineres hvert år.

– Jeg er utdannet bibliotekar. Da jeg studerte, husker jeg man snakket om at det var cirka 20 prosent menn på studiet. De siste årene har det ligget på rundt 30 prosent, sier Tallerås, som avsluttet bachelorstudiet i 2005 og masterstudiet i 2007.

– For å friste enda flere gutter til slike studier må den stereotype oppfatningen mange fortsatt har av bibliotek, bort. Derfor publiserer OsloMet studenthistorier med mannlige forbilder for å vise mulighetene i studiet, forteller Tallerås.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ansvarlig for Database for statistikk om høyere utdanning. Ifølge denne er kjønnsbalansen blant studentene ved Nord Universitet i Tromsø sitt bachelorstudium i medie- og informasjonsvitenskap omtrent den samme som ved OsloMet. Dette er den andre bibliotekfaglige utdannelsen i Norge. Enkelte år har det vært like mange kvinner og menn i kullet, men vanligvis er det cirka en mann per to kvinner som takker ja til studieplassen.

Om vi ser på den totale søkermassen til studiene, er kjønnsbalansen derimot nokså jevn, med en liten overvekt av kvinner. Nesten like mange menn som kvinner fører opp bibliotekfag som et av fagene de kan tenke seg å studere. Men når det kommer til stykket, nedprioriterer flere menn enn kvinner studier i bibliotekvitenskap. Dette viser seg i at flere menn enn kvinner som blir tilbudt studieplass, takker nei både i Tromsø og i Oslo.

Liten betydning for program

Jevnere kjønnsbalanse trenger ikke bety mye for publikum, mener Sebastian Rafal Jazdzewski i Sandnes. Erfaringen hans med skrankevakt er at det er det virker som det er det samme for låneren om bibliotekaren er kvinne eller mann.

Når det gjelder utstillinger, reflekterer de ofte aktuelle samfunnstema. I Kristiansand har en mann hovedansvaret for utstillinger av faglitteratur i hovedbibliotekets voksenavdeling.

– Både kvinner og menn er opptatt av de samme samfunnsspørsmålene som denne ansatte belyser. Jeg synes det er vanskelig å si at utstillingene hadde vært veldig annerledes dersom ei kvinne hadde hatt denne oppgaven, sier Undlien.

Men da biblioteket laget en utstilling med «Guttas favoritter», med mannlige ansattes litteratur, hadde kjønnet noe å si.

– Jeg tror det utvalget til en viss grad hadde en mer «maskulin» profil, sier Undlien.

I Randaberg tenkes det ikke mye på kjønn når utstillinger og aktiviteter planlegges. De vil treffe bredt og aktuelt. Men de mannlige bibliotekarene er svært oppmerksomme på å møte kvinners behov blant annet ved å stille ut stereotyp «kvinnelitteratur » som de ikke leser selv.

– Jeg har også arrangert sytreff her, selv om jeg ikke interesserer meg for søm, sier Jazdzewski.

Mange aktiviteter, som sytreffet, initieres av folk utenfra. Det samme gjør de mer «maskuline » tilbudene i Randaberg som spillkvelder med Dungeons & Dragons eller legobygging i Legofelleskapet.

Brenner for det man leser selv

Alf-Helge Mitchell har vært bibliotekar i Randaberg i 15 år. Han mener kvaliteten på formidlingen er viktigere enn formidlerens kjønn. Samtidig ser han at faste lånere har sin favorittbibliotekar. Siden Mitchell foretrekker å lese fakta, politikk og historie framfor skjønnlitteratur og krim, oppsøkes han av dem som ønsker tips om faktalitteratur. Krimleserne går heller til kollegaen. Så hvis det er noe i klisjéen: kvinner leser romaner, menn leser fakta, kan homogen stab ha betydning for litteraturformidlingen. Om ikke annet ubevisst.

– Vi skal formidle alt, men det er klart, den litteraturen vi brenner for, er den vi leser selv, sier Mitchell.

Og det Mitchell brenner for, er science fiction i den smale genren space opera.

– Jeg forsøker å få flere til å lese space opera, men har ikke lykkes i å omvende så mange ennå, ler han.

Hvordan øke gutters leselyst

Ifølge Aline Alves-Wold, motivasjonsforsker ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger, finnes det fire hovedfaktorer for motivasjon.

Den første er interesse: enten personbetinget (indre motivasjon), eller situasjonsbetinget, for eksempel ved at en gutt som interesserer seg for dinosaurer, får interesse for lesing hvis han får ei bok om dinosaurer.

– Derfor må skoler og bibliotek legge til rette for situasjoner som trigger situasjonsbetinget interesse for lesing, sier Alves-Wold.

Faktor nummer to er målsetting. Da leser man for å nå et prestasjonsmål eller et mestringsmål.

Faktor nummer tre er attribusjon. At vi tillegger (attribuerer) en årsak til hvorfor vi (ikke) får til noe. For eksempel: Jeg leser ikke fordi det bare finnes kjedelige bøker.

Faktor fire, tiltro til egne ferdigheter, er aktuell i forbindelse med kjønn.

– Tiltro til egne ferdigheter kobles tett opp til leseridentitet. Du leser hvis du har et selvbilde som en leser. Det er vanlig å lete etter forbilder. Da er stereotypien om leseren som en stille, antisosial person alene med ei bok uheldig. En undersøkelse fra England viste at flere ungdommer ikke leste fordi da passet de ikke inn i vennegjengen, mens en annen gruppe leste fordi lesing var en sosial aktivitet og de ville lese de samme bøkene som vennegjengen leste og snakket om. Derfor er det viktig hvem du møter med ei bok i hånda. Den som gutten møter i biblioteket, må ikke nødvendigvis være mann, men en person han identifiserer seg med, sier Alves-Wold.

Vikse ser utfordringen med at dagens unge trenger flere forbilder enn dem biblioteket kan by på.

– Gutter mangler synlig lesende forbilder. Derfor hadde vi en kampanje med musikere og fotballspillere fra Haugesund fotballklubb som lesende forbilder, sier hun.

Alle må kunne håndtere konflikter

Barne- og ungdomsavdelingen i Haugesund har hatt flere situasjoner med frekk språkbruk mot personalet, og der barna blir så voldelige mot hverandre at både politi og barnevern må tilkalles.

– Jeg skulle ønsket at jeg kunne sagt: «Nei, det spiller ingen rolle om det er mann eller kvinne.» Men når det har oppstått situasjoner, har det bare vært kvinner på vakt. Jeg selv, som hvit kvinne i 40-årene, opplever at jeg må gjøre mer for å oppnå respekt fra alle grupper. Jeg sier ikke at vi ikke får det til, men jeg tror det krever mer for ei kvinne enn en mann, sier Vikse.

I Kristiansand får alle kurs i å håndtere vanskelige situasjoner, siden dette er noe man må regne med forekommer i et storbybibliotek. Et grep som fungerer godt, er den mannlige miljøarbeideren i ungdomsavdelingen.

– Han har gjort en imponerende innsats rettet mot utsatt ungdom. Han har laget arrangement med dataspill og tegneserier i sentrum. Han er også vår kontaktperson mot brettspillklubber, sier Anne Kristin Undlien.

At noen mannlige trivselsvakter med ansvar for meråpent hovedbibliotek har vekterbakgrunn, har også vært positivt.

Randaberg er mer landsby enn storby, men også de har uro, spesielt i barne- og ungdomsavdelingen. Mitchell tror det viktigste er at en voksen, uansett kjønn, utstråler trygghet, men ser også at de unge har lavere terskel for å teste ut grensene overfor hans kvinnelige kolleger enn overfor ham som er mann. Selv har han ikke problem med å roe ned gemyttene. Det takker han sin førskolelærerutdanning og erfaring fra barnehager, for.

– Min erfaring som pedagog gjør meg rolig i slike situasjoner. Jeg har teknikker å ta i bruk, sier han.

Da er psykisk ustabile personer og rus mer utfordrende.

– Vi har truende situasjoner, men de er like utfordrende for menn som for kvinner, sier han.