Forskere frykter tap av data
Når amerikanske forskningsdatabaser blir ustabile, blir forskere over hele verden nervøse. – Det er som å brenne et bibliotek, sier en britisk professor.
Panikken spredte seg raskt i forskermiljøet da PubMed var nede helgen 1. til 2. mars. Databasen, som drives av amerikanske National Library of Medicine, gir tilgang til millioner av forskningsartikler innen biomedisin og helsefag.
– Det første jeg gjorde i helga da databasen var ustabil, var å ta kontakt med mine studenter og si: Last ned alt! Last ned alt dere trenger for å få publisert det dere skal, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne og professor ved NTNU til Khrono.
Professor Alice Roberts ved Universitetet i Birmingham sammenlignet nedetiden med å brenne et bibliotek.
Verdensomspennende bekymring
Ifølge tidsskriftet Nature sendte den midlertidige nedetiden av den amerikanske statlig finansierte databasen mange forskere verden over i panikk.
– PubMed er en av de primære plattformene som helsearbeidere, forskere og studenter er avhengige av for å få tilgang til fagfellevurdert medisinsk litteratur, sier infeksjonsmedisiner og global helseforsker Krutika Kuppalli i Dallas, Texas, til Nature.
Databasen indekserer mer enn 37 millioner artikler og vedlikeholdes av amerikanske National Center for Biotechnology Information (NCBI). NIH har opplyst til Nature at alle tjenester ble gjenopprettet dagen etter avbruddet, og at de er «forpliktet til robust og åpen tilgang til PubMed og andre NIH-nettjenester.»
Frykter forskningskollaps
Trygve Holmøy, professor ved Universitetet i Oslo, understreker viktigheten av PubMed for medisinsk forskning:
– Jeg bruker PubMed mange ganger om dagen, i likhet med de aller fleste medisinske forskere. Det er den desidert viktigste databasen for klinisk og basalmedisinsk forskning. Det er sjelden jeg jobber med en søknad, et prosjekt eller en problemstilling uten at jeg er inne på PubMed. Hvis databasen blir truet av nedskjæringer, vil det være et kjempetap, sier Holmøy til Khrono.
Bekymringen knyttes til Trump-administrasjonens politikk.
Lise Lyngsnes Randeberg viser til at rapporter om at Trump-administrasjonen fjerner forskningsdata og -artikler i stort omfang fra offentlige nettsteder. Utdanningsinstitusjoner som Harvard har satt i gang et storstilt arbeid for å laste ned og lagre informasjon i uavhengige lagringsfasiliteter, forteller hun til Khrono.
– Vi trodde det amerikanske forskningssystemet var robust, og så kollapser alt i løpet av noen få uker, sier Akademikerne-lederen.
Hun oppfordrer regjeringen til å sikre forskningsdata:
– Vi har en del systemer for å lagre forskningsdata, men det koster ganske mye å bruke det, og du er avhengig av langsiktig finansiering.
Tilbyr å lagre data for amerikanske kolleger
Professor Endre Tvinnereim ved Universitetet i Bergen har tilbudt amerikanske kolleger hjelp:
– Jeg mener at vi bør lagre forskningsdata for amerikanske forskere mens denne galskapen foregår. Amerikanske forskere produserer mye data. Nå er det en bekymring for at Trump-administrasjonen skal slette data.
UiB-rektor Margareth Hagen deler bekymringen:
– Uroen er veldig stor, særlig for klimaforskningen. Det er en umiddelbar risiko for å miste tilgang til store databaser som lagres og forvaltes i USA, og som vi er avhengig av i vår forskning, særlig innen klima-, polar- og havforskning.
Krisemøte i departementet
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) arrangerte nylig et krisemøte om situasjonen.
– Nå har jeg ikke en fiks ferdig løsning ennå, men jeg tror at datasett og tidsserier er noe vi skal følge nøye med på. Det vil være viktig å følge med på hvordan det rammer våre forskere og deres forskningsprosjekter, og hva vi eventuelt da må prioritere fremover.
