Fra ungdom til ungdom

– Egentlig var det meningen at Inger skulle bestemme alt, at vi bare skulle lese bøkene og si hva vi syntes. Men sånn ble det ikke.

Tekst og foto: Kristin von Hirsch

Det er fremdeles morgen i foredragsalen på Drammen bibliotek. Litteraturformidler Inger Stenersen har skrudd av storskjermen der filmsnutter og powerpoint-presentasjoner vekselvis har bedt om oppmerksomheten akkompagnert av lyd og høytlesning. Generalprøven på lesestimuleringsprosjektet ”Lysthuset” er historie og seks av de åtte 10. klassingene som deltar, snakker gjerne om prosjektet de har brukt et år på å forberede og som de nå skal turnere skoler med.
– Så dere kuppa rett og slett opplegget?
– Vi fikk jo et slags valg da, om vi skulle fortsette som rådgivere eller om vi virkelig ønsket å stå for jobbinga. Og siden vi allerede fra begynnelsen hadde fått vite at vi måtte være innstilt på en del ekstra jobb hvis vi ble med, så var ikke det et vanskelig valg å ta.

Same same, but different
Det hele begynte med at barne- og ungdomsavdelingen ved Drammen bibliotek for en tid siden søkte midler fra Kristin Clemet-pakka Gi rom for lesning. Inger Stenersen forteller at målet med tiltaket var å gi den tradisjonelle formidlingsmodellen, ”entusiastisk bibliotekar leser høyt fra sine yndlingsbøker for søvnig ungdom” et skikkelig ansiktsløft.
– Vi ville jobbe med bokpresentasjon på en ny måte, ønsket å gjøre det hele mer levende for målgruppa, og siden ungdom i dag er så påvirket av bilder, tenkte vi at det kunne være en løsning å jobbe mot forskjellige former for visualisering. Derfor søkte vi om midler til å lage en visuell bokpresentasjon som skulle være mulig å kombinere med høytlesning. Vi søkte også om stillingsmidler siden verken forberedelser eller oppfølging av et slikt prosjekt går av seg selv, og vi søkte om midler til innkjøp av store sett av de utvalgte bøkene til sirkulasjon klassene imellom.

Søknadssummen var på 665 000 kroner der det meste skulle gå til bokinnkjøp og lønnsmidler. De fikk innvilget 50 000.
– Vi valgte likevel å sette i gang , og kontaktet to skoler vi i utgangspunktet kommuniserer godt med. Åtte 9. klassinger ble plukket ut og fikk tildelt en rekke bøker vi bibliotekarer så som våre favoritter. Vi hadde satt opp en prioritert liste, og det var veldig hyggelig å oppdage at elevene plukket ut den samme topplista som oss. Så da er man ikke er helt på jordet – tross alt.

Full adopsjon
Men så begynte det å skje ting – helt utenfor skjema.
– Det som kom så uventet, var det oppriktige engasjementet fra elevene, at de selv ønsket å ta regi. De har regelrett adoptert både oss og prosjektet, og ingenting er bedre enn det, for ungdom synes jo stort sett andre ungdommer er mye kulere enn oss treige tanter, så vi er sikre på at de selger inn bøkene mye bedre enn oss.

Programmet, slik det har blitt, varer ca en time der hver enkelt av elevene har sin bok å presentere.
– Det har blitt en del lesing det siste året ja – og møter og filming øg øving.
– Hvorfor valgte dere å presentere bøkene slik dere har gjort det?
– Bibliotekarene hadde allerede en idé om at vi skulle gjøre mer enn bare å lese, og det var en idé vi likte veldig godt, så vi ble med på den. Det gir jo mer liv til boka når man bruker film og lyd, og det var utrolig moro å lage filmene.
– Hva fikk dere til å velge visse bøker fremfor andre når dere skulle lage film?
– Vi valgte ut fra hvilke bøker som er enklest å filme. Ganske stor forskjell der.
– Og hva som gjør seg på film. En kis på en silo er jo ikke så veldig interessant å se på i lengden, selv om det er en kjempebra bok (red. Anm: Sola er en feit gud)

De tre filmsnuttene ble produsert av ungdommene selv i tett samarbeid med bibliotekarene og film- og videoansvarlig Roar Tollefsen fra Victoria kulturhus i Drammen. Inger Stenersen synes det har gått over all forventning.
– En flott gjeng. Taleføre, kreative, modne. Det har vært en fantastisk prosess å jobbe sammen med dem. Vi har snakket fram essensen av hver enkelt bok i fellesskap, og de har kommet med ideer underveis; plukket ut hvilke utsnitt som skal leses, valgt musikk og lyd, engasjert seg i alt.

Ut på tur
Nå når bokpresentasjonen endelig skal vises, satses det på en presentasjon for en, toppen to klasser av gangen.
– Blir det større enn dette er det mye vanskeligere å fange alles oppmerksomhet. Ellers håper vi at elevene kan få godskrevet formidlingsprosjektet som en del av norskundervisningen. De har allerede brukt mye tid på dette, og går det som det ser ut til blir det mer, for det er allerede mange skoler som har meldt sin interesse.
– Hvordan kommer dere til å håndtere den leselysten som måtte melde seg hos publikum?
– I kjølvannet av presentasjonene vil vi legge igjen brosjyrer med info om bøkene og biblioteket.
– Hva med bøker?
– Joda, det hadde vært fint det, men slik det nå er blir det dessverre smått med bøker til utlån etter seansene. Av de 50 000 kronene vi fikk, har ca 25 000 gått til produksjon av presentasjonen, så vi har ikke kunnet kjøpe inn mer enn 25 eks av hver tittel. Det sier seg selv at når vi nå virkelig har mulighet til å nå hundrevis er det litt snaut, og det er ganske synd, for det er jo i forlengelsen av en god presentasjon man har mulighet til å få bøkene i omløp. Der og da. Slik det nå er må folk komme til biblioteket for å låne, og antakelig ender de da opp et stykke nede på en venteliste. Det bremser jo hele opplegget. Man går stort ut, favner og fanger interessen, men så er det ikke midler til å følge opp den leselysten man selv stimulerer til.