Friske milliarder til svenske skolebibliotek

For knapt et år siden presenterte det svenske skoleverket en strategiplan med forslag til hvordan digitaliseringen av skolen skulle fremmes og bidra til økt kunnskap og likeverdighet. Rapporten var bestilt av den forrige svenske regjeringen. Målet var at den svenske skolen skulle bli verdens beste innenfor digitalisering. Men rapporten rakk knapt å bli presentert før den ble arkivert. Nedslående resultater om leseforståelse og synkende kunnskapsnivå blant elevene fikk den nåværende svenske regjeringen til å tenke nytt. Leseferdighetene blant svenske elever har sunket betraktelig i løpet av den siste målte femårsperioden. Den internasjonale studien om leseevne, PIRLS, viser at leseferdighetene til svenske fjerdeklassinger synker.

Kursendring

Den nye regjeringen gjorde altså helomvending. Digitaliseringsiveren har lagt seg. Nå skal lesing og skriving prioriteres.

Tidligere i høst presenterte den svenske skoleministeren Lotta Edholm fra Liberalerna, som ligger nærmest partiet Venstre her i Norge, et forslag om økt satsing på skolebiblioteker og krav om at hver skole skal få tilgang til en utdannet bibliotekar som pedagogisk støtte i undervisningen, og også som en leseressurs for elevene. Satsingen uttrykkes enkelt som å gå fra «skjerm til perm». Satsingen starter i 2025, da det settes av 216 millioner svenske kroner til bemannede biblioteker. Påfølgende år finansieres satsingen i utgangspunktet fullt ut med 416 millioner svenske kroner per år. Loven skal gjelde for alle årstrinn.

Nærheten til biblioteket og tilstedeværelsen av en utdannet bibliotekar forventes å gi et solid løft for leseferdighet og leseforståelse og dermed indirekte skape bedre forutsetninger for elevene til å tilegne seg undervisningen.

Mangler 1300 skolebibliotekarer

Bak utspillet fra den svenske regjeringen ligger en intens og flere år lang påvirkningsinnsats fra ulike aktører, inkludert Svensk bibliotekforening.

– Med en utdannet bibliotekar får skolen tilgang til en kompetanseresurs innenfor kildekritikk, informasjonsbehandling og litteraturkunnskap, mener Silvia Ernhagen, generalsekretær i Svensk bibliotekforening.

Bemanningsspørsmålet er så langt uklart.

– Det mangler for tiden omtrent 1300 skolebibliotekarer hvis alle skoler og skoledistrikter skal bemannes. Det krever en økning i opptaket til bibliotekarutdanningene hvis satsingen skal kunne gjennomføres, sier Silvia Ernhagen.

– Hvilke forventninger kan vi ha til den nye satsingen med tilgang til utdannede bibliotekarer for hver skole og for hver elev?

– Hvis bibliotekarene bare får mulighet til å arbeide med å forbedre lesingen, vil det på sikt ha stor effekt på elevenes leseferdigheter og dermed også mulighet til å tilegne seg pensum og forstå komplekse tekster for lettere å kunne integreres i samfunnet.

– Hvor lang tid vil det gå før vi kan forvente en målbar forbedring av leseferdighetene?

– Det bør gå ganske raskt når organisasjonen først er på plass, avslutter Silvia Ernhagen.

Kritisk til biblioteksatsing

Sveriges Skoleledere, som er et fagforbund for ledere innenfor skole og utdanning, ønsker velkommen satsingen på utdannede skolebibliotekarer, men mener at andre faktorer er viktigere for å løfte skolen og elevenes resultater.

Ann-Charlotte Gavelin Rydman, leder for Sveriges Skoleledere, mener at det er mange deler av den svenske skolen som i dag ikke fungerer tilfredsstillende, og at en ensidig satsing på skolebiblioteker ikke vil gi den ønskede effekten.

– Vi har en høy andel elever med psykiske helseproblemer, vi har 17 000–18 000 elever med høyt skolefravær, vi har synkende resultater, vi har lærermangel. Samtidig sliter mange skoler og kommuner med anstrengt økonomi, og mange skoler risikerer å måtte kutte i personalet. Det mangler også bibliotekarer i tilstrekkelig omfang for at satsingen skal kunne gjennomføres. Vi ønsker i stedet at regjeringen gjør en helhetsvurdering for å kunne løse problemene i den svenske skolen.

Ønsker innsats for flerkulturelle

Skolelederne er klar over at leseferdighetene har sunket i flere år, men mener at disse problemene kan knyttes til elever med annen etnisk bakgrunn enn svensk.

– Derfor bør det settes i gang en målrettet insats for disse elevene, tiltak som vil føre til bedre resultater for leseferdighetene enn en satsing på skolebibliotekarer for hver skole.

Lesebøker og håndskrift fremheves i dagens debatt som en mulig og vellykket vei mot bedre leseferdighet.

– Lesing er viktig, men den kan også praktiseres og stimuleres gjennom digitale hjelpemidler. Spesielt for elever med spesielle behov og for elever med annen etnisk bakgrunn enn svensk har det vist seg at digitale hjelpemidler er en utmerket måte å forbedre leseferdighet og leseforståelse på, avslutter Ann-Charlotte Gavelin Rydman.

Norge ligger bak

Nina Bigum Udnesseter, leder i den norske Skolebibliotekarforeningen, hyller det svenske initiativet til en lov som krever utdannede skolebibliotekarer for hver skole.

– En viktig satsing. Vi vil følge nøye med på hvordan Sverige formulerer denne loven, og hvordan den vil fungere, sier hun.

Norge ligger ifølge Udnesseter hakket bak Sverige når det gjelder å understreke betydningen av skolebibliotek og skolebibliotekarer.

– Også den norske skolen opplever en «lesekrise », og den kan forverres hvis vi ikke gjør noe for å styrke samarbeidet mellom skole og bibliotek. Biblioteket er en viktig ressurs både pedagogisk og som en aktør for å styrke leseferdigheten.

Ifølge Udnesseter tar ikke norske politikere spørsmålet helt på alvor ennå.

– De synes å ha vanskelig for å forstå hvilken betydning det har at alle skoler har et velfungerende skolebibliotek, sier hun.

– Vi trenger tydeligere direktiver for hvordan et samarbeid mellom skolebibliotek og skole skal utformes. På sikt håper jeg også Norge får en lov som regulerer at hver skole skal ha tilgang til et skolebibliotek og en utdannet bibliotekar.

Positive lærere

Fagforeningen Sveriges Lærere sier at regjeringens satsing på skolebiblioteker er velkommen, men mener den har mangler.

– Ifølge vår beregning betyr satsingen en halv bok per elev og skoleår. Også ansettelsesmulighetene for bibliotekarer blir begrenset med den summen regjeringen har annonsert. Satsingen er altfor liten hvis man virkelig skal garantere at alle elever får bemannede skolebiblioteker, sier leder i fagforeningen Johanna Jaara Åstrand.

Sveriges Lærere er imidlertid positiv til at spørsmålet om skolebiblioteker og utdannede bibliotekarer blir reist.

– Skolebibliotekarene betyr mye for både lærere og elever. Det er stort potensial for å øke lesegleden og lesemotivasjonen, noe som på sikt vil føre til bedre skoleresultater.

– Obligatoriske leselister har blitt diskutert.

– Det er vi helt imot. Det er opp til profesjonen på hver skole å vurdere dette ut fra elevenes ulike behov.

– Hvor lang tid kan det ta før en slik satsing gir resultater?

– Når alt er på plass, kan det oppstå positive effekter på leseferdighet og leseforståelse allerede i den perioden satsingen starter, sier Johanna Jaara Åstrand.