Utgave: 5/2021
Glemte museumsbibliotek
I museene er utstillingen konge, mens bibliotekene er grunnlaget for fakta og forskning. Der er ressursene ujevnt fordelt.
– Vi er en liten institusjon med kun meg som bibliotekar. På Universitetsbiblioteket i Stavanger er de 30 ansatte.
Tallenes tale fra Synnøve Hageberg, bibliotekar på Norsk Oljemuseum i Stavanger sentrum sier sitt. Likevel rår hun over 10.000 titler, fordelt på bøker og tidsskrifter.
– Museet har fire forskere, og ellers er det mange av de rundt 30 ansatte som låner bøker. Det kommer også innom andre forskere, skoleelever og forfattere, sier Hageberg.
Hun forteller at de har oljehistorie fra hele verden. Andre fagområder er geologi, energi, miljø og klima samt museumsfag.
– Vi har hele spennet fra barnebøker, doktoravhandlinger og romaner til manualer.
Oljemuseet har også noen få, mindre arkivsamlinger. Dette materialet er ikke søkbart på nett.
Den nye museumsmeldingen sier klart og tydelig at museene skal satse mer på forsking fremover, da er bibliotekene en sentral aktør, mener Hageberg. Men ressursene er ikke på plass.
– Mer tilgang, takk
Tilgang på utenlandsk forskning er ikke lett, og krever abonnement. Løsningen til nå har vært å kjøpe enkeltartikler.
– Vi trenger egentlig ikke flere ansatte, slik det er nå. Men vi trenger å se på hva behovet til forskerne er. Er det flere bøker, eller er det tilgang til databaser?
Norsk Oljemuseum er med
i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin, som er under utvikling. Der er bibliotekarene landet over superbrukere, og kvalitetssikrer det som blir lagt inn av faglige artikler, publikasjoner med mer. Museet har også et industriminne-nettsted, Industriminne.no, som stadig øker.
– Vi har også bidratt med vår store samling av tidsskrifter og oljeselskaps-magasiner gjennom nærmere 50 år til Nasjonalbiblioteket. Det er viktig industrihistorie som nå er digitalisert. Ingen andre hadde en så omfattende samling av dette.
Seniorforsker Ole Jone Eide er innom museumsbiblioteket, og han er ikke i tvil om at en trenger både bøker og data.
– Det betyr mye å ha viktige referanseverk nært, ikke alt er søkbart. Jeg finner informasjon i hyllene som ikke følger samme søkelogikk som på nett. Det er også fint å få hjelp av en fagkyndig bibliotekar som kan komme med innspill dersom egen fantasi ikke strekker til.
Han har derimot begrensninger på hva han i det daglige har datatilgang til. I disse dager jobber han med Equinors historie.
– Jeg ønsker meg enda større tilgang til den databasetilgangen som UH-sektoren har, men dét er jo en nasjonal diskusjon.
Mye som ikke er digitalt
Mattias Ekman leder fagseksjonen for forskning i Norges Museumsforbund. Han er ikke imponert over den manglende tilgangen på ressurser for museumsforskere. Han merker seg at den ekstraordinære tilgangen til digitalt materiale i Nasjonalbibliotekets samlinger, som ble innført under korona, er svært verdifull for museumsforskere. Forskere ved museene mangler imidlertid permanent tilgang, som kollegaer ved universitet og høyskoler har.
– På samme måte som dem, trenger vi fri tilgang til forskningslitteratur. Vi i fagseksjonen for forskning arbeider aktivt med å skape forståelse for museenes bibliotekbehov. Museumsmeldingen ga forhåpninger om at det problemet skal adresseres. Vi håper nå at Kulturdepartementet vil innlede en dialog med oss, universitetsbibliotekene og Nasjonalbiblioteket om hvordan vi får det til. Om museene forventes å forske, så må vi få midlene som trengs, sier Ekman.
Ekman ser at norske museumsbibliotek oppviser store variasjoner når det gjelder fagansatte, digitale ressurser og katalogsystem. Som førstekonservator forsker han selv ved Østfoldmuseene.
– Der har vi ingen egen bibliotekar eller bibliotektjeneste, men verdifulle og til dels unike boksamlinger. Jeg skulle gjerne sett øremerkede midler fra Norsk kulturråd til styrking av museumsbiblioteker. Det kunne gitt stor verdi for museumsforskning og lokalsamfunnene.
Felles bibliotektjeneste
Hva kan så bibliotekene selv gjøre med ressursene de har? Ekman sier vi først må innse at alle norske museer samlet har omtrent like mange vitenskapelige ansatte som noen enkeltinstitutt på universitetene har. Hvert museum kan ikke bygge et fullverdig forskningsbibliotek. Noen grunnleggende funksjoner bør uansett på plass.
– Det er viktig å finne en løsning på behovet til et spredt forskerkollegium. Kanskje bør vi ha en felles bibliotektjeneste? Der en eller flere bibliotekarer kan sørge for at museumsforskere har tilgang til digitale støttefunksjoner som ikke finnes fritt tilgjengelig. De kan også veilede om hva som er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.
Ekman syns også at museumsbibliotekene kan samordne seg, utveksle erfaringer og utvikle best practice-modeller.
– Vi kan også synliggjøre behovene i prosjektsøknader, og søke om midler til for eksempel innkjøp av prosjektrelatert forskningslitteratur eller samlingsforvaltning. Det må bli synlig at det koster å produsere forskningsbasert kunnskap.
Kjempe for synlighet
Hos Norsk Oljemuseum har Synnøve Hageberg holdt oversikten siden hun ble ansatt i i 1985, 14 år før museumsbygget sto klart. Hennes stilling var én av fire.
– Ledelsen anså det som viktig at biblioteket var med fra starten. Det var flott å være med og bygge det opp.
35 år senere er det fremdeles bøker som kommer inn i hyllene i museet som blir finansiert med egne inntekter, offentlige driftstilskudd og sponsorbidrag. De bruker samme bibliotek-system som de fleste andre norske fag- og forskningsbibliotek.
– Det betyr at vi er en del av fjernlånssystemet. Jeg sender ofte ut bøker fra oss til bibliotek andre steder i landet.
Flere museer har ikke bibliotek, bare samlinger. Synnøve Hageberg synes det er trist å se at en faggruppe forsvinner ut. I de fleste oljeselskapene husker hun også at det var en bibliotekar og tre.
– Nå er det det samme der som med mange museer. Det er en boksamling, men ingen ansatte. En trenger noen med fagkunnskap til å manøvrere og kildesjekke materialet.
Statistikk uten bibliotek
På Museum Stavanger (MUST) er også hovedbibliotekar Bente Kvame Hadland opptatt av synliggjøring og relevans. Biblioteket ble grunnlagt i 1877. Det dekker så varierte fagområder som natur-, kultur- og kunsthistorie, samt sjøfart- og industrihistorie.
Én ting er hvor synlige bibliotekene i museene er utad, men også internt i museumssektoren mener Kvame Hadland at mye kan gjøres. Som eksempel nevner hun museumsstatistikken, som blir sendt Kulturrådet. Der blir ikke biblioteket og bibliotekvirksomheten spurt etter.
– Det synes jeg er rart, og har forsøkt å finne ut hvorfor uten å få svar. Som støttefunksjon blir vi jo da nærmest ikke-eksisterende. Museumsbibliotekene leverer statistikk til Nasjonalbiblioteket, så den finnes. Men vi og vår virksomhet blir dessverre ikke synlige som del av moder-institusjonene våre.
MUSTs bibliotekar merker derimot stor forskjell på hva de har tilgang til, sammenlignet med naboen Arkeologisk museum (AM) som i 2009 ble en del av UiS. Sånn sett er hun enig med Mattias Ekman i at bibliotekene bør få flere ressurser.
– Jeg er mer usikker på om en felles bibliotektjeneste er veien å gå, men ser helt klart behovet de mindre museene har for bibliotektjenester. Kanskje er løsningen mer lokale samarbeidsavtaler?
Et hode stikker frem bak en bokhylle.
– Bente, har du dokumenter om fargebruken på Ledaal før 2001? Jeg vet det var noen restaureringsprosjekter tidligere også.
Bygningsantikvaren Mathies Ekelund Erlandsen skal forbedre kongeboligen. Han er storfornøyd med samarbeidet med biblioteket.
– Biblioteket er en av de viktigste byggesteinene i min jobb. Når noen spør hvorfor dette rommet skal bli blått, kan jeg forklare det med fakta. Jeg har den beste sparringpartneren jeg kunne drømme om i Bente.
Mer synlig Nasjonalmuseum-bibliotek
Hos MUST er det åpent for publikum, men med én ansatt er det begrenset hva en kan få til. På det nye Nasjonalmuseet i Oslo åpnet museumsbiblioteket allerede i august, ti måneder før museet ellers åpner. Og det har fått en god åpning, med flere eksterne besøkende sammenlignet med tidligere lokaler. Det er både forskere utenfor museet, studenter og allment interesserte som kommer.
– Hovedsakelig kommer de for litteraturen i biblioteksamlingen og for arkivmateriale. De bruker også de elektroniske ressursene og databasene vi abonnerer på, forteller seksjonsleder bibliotek og arkiv Hildegunn Gullåsen.
Hun mener likevel at folk flest ikke er klar over at Nasjonalmuseets bibliotek er et av Nordens største kunstbibliotek, med en betydelig samling litteratur fra billedkunst og kunsthåndverk til museologi. Samlingen inneholder rundt 150.000 bøker, samt 1300 norske og utenlandske tidsskrifttitler.
Får ressurser
Nasjonalmuseets bibliotek og dokumentasjonsarkiv er en integrert del av museets samlingsforvaltning i bred forstand, og det investeres også mye i videreutvikling av forskningsbibliotek og dokumentasjonsarkiv.
– Vi er også en grunnleggende ressurs, både for museets egen virksomhet og for ekstern kunstfaglig forskning, undervisning og kunnskapsutvikling. Vi veileder og gir brukerstøtte, og ønsker samtidig å være et faglig og inkluderende treffpunkt for alle kunst-, arkitektur- og designinteresserte, avslutter Hildegunn Gullåsen.