God lesning! Bonne lecture! Happy reading! ¡Disfruta la lectura!

Billedbøker om asfalt, betong og skjermavhengighet, ambisiøse romanprosjekt om Ukraina og Polen, sakprosa om demens og døden, grafiske romaner om svenske skogssamer og forholdet mellom Kashmir og India, tankeeksperiment om romvesener og ekstreme matriarkat … To ganger i året får jeg lese over hundre søknader om innkjøp av oversatte verk fra hele verden. Søkerne er forlag som planlegger eller har satt i gang en norsk oversettelse av et utenlandsk originalverk. En viktig del av innkjøpsordningen er å gi folkebibliotek over hele landet både fysiske bøker og e-bøker av nyskapende, mangfoldig litteratur av høy kvalitet og fra flest mulig språk.

Mangfold og ytringsrom

I vurderingene av innkjøp balanserer vi mange hensyn og har flere kriterier å følge. Kulturrådets satsingsområder for perioden 2021–2024 er mangfold (flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser) og større ytringsrom (friksjonsfylte fellesskap).

Satsingsområdet mangfold kan oppfylles på mange måter; ut fra tematikk, periode, sjanger, språk(-kultur), romanfigurer, perspektiv, målgruppe, målform, forfatterens nasjonalitet, aktualitet og samfunnsdebatt, kjønnsroller og mye mer.

På samme måte kan større ytringsrom også gjelde internt i verket eller de ytre omstendighetene rundt utgivelsen. For eksempel kan vi bidra til å oppfylle dette satsingsområdet ved å støtte forfattere som skriver regimekritisk fra eksil.

Hva slags bøker og fra hvilke språk?

På forrige utvalgsmøte, der vi vurderte påmeldte titler sendt inn til fristen i desember 2022, behandlet vi 130 søknader. Vi har lest søknadene, (deler av) prøveoversettelsen dersom det var vedlagt, og annen informasjon som anmeldelser og omtale av verkene. Av de 130 var det i denne runden fire søknader om sakprosa for barn og unge, 28 om sakprosa for voksne og 26 om skjønnlitteratur for barn og unge, i tillegg til den største kategorien: 72 om skjønnlitteratur for voksne.

Verkene i søknadsmassen er skrevet av en mangslungen samling mennesker: alt fra prisvinnende og prisnominerte eller kanoniserte forfattere til ukjente skribenter, debutanter og glemte eller marginaliserte stemmer på litteraturfeltet. Som vanlig var det desidert flest påmeldte titler fra engelsk, etterfulgt av fransk, tysk, svensk og dansk. Men selv om de engelskspråklige verkene ofte blir utgitt i England og USA, kommer gjerne forfatterne fra andre land. I denne søknadsbunken behandlet vi engelskspråklige verk fra Australia, Albania, Zimbabwe, Kenya, Nigeria og India. Foruten de vanligste europeiske språkene fikk vi i denne runden inn søknader om verk skrevet på indonesisk, bulgarsk, tsjekkisk, ungarsk, polsk, ukrainsk, tyrkisk, russisk, koreansk og japansk, og nesten uten unntak skal de oversettes direkte, uten å gå via engelsk eller andre nærliggende språk. Det er altså en stor språklig variasjon i søknadsbunken, i tillegg til all variasjonen i sjanger, tematikk og form.

Det er derfor ingen lett oppgave å sammenfatte trender og tendenser, men jeg skal gi det et forsøk!

Kvinnelige og svarte perspektiver

Mange av verkene fortelles fra kvinnelig og svart perspektiv, noe gjennom sakprosa, men særlig i skjønnlitteraturbunken. Flere av utgivelsene gir en stemme til betydelige kvinner som tradisjonelt har vært i bakgrunnen, kvinner som er blitt tvangsgiftet, undertrykket eller nektet utdanning. Flere av disse utgivelsene er krigs- eller kolonihistorier, fortellinger om rasisme, beretninger om arbeidermiljø og underklasse, men også kunstnerhistorier. Den prisbelønte zimbabwiske forfatteren Tsitsi Dangaremba skriver i Black and female (2022) / Svart og kvinne om å føle seg som en «existential refugee»; hjemløs på flere områder i samfunnet og i verden.

Ukraina og Russland – og annen krigslitteratur

Ikke overraskende omhandler mange titler for voksne Russland og Ukraina, i begge kategoriene sakprosa og skjønnlitteratur. Totalt dreier det seg om elleve titler som til sammen viser historien og/eller konflikten fra begge land og kulturer. De fleste av disse er skrevet på russisk, ukrainsk eller engelsk. Her kan jeg nevne ukrainske Oksana Zabuzjkos Музей покинутих секретів (2009) / Museet for etterlatte hemmeligheter, som forteller ukrainsk historie fra Stalin-tiden til Oransjerevolusjonen, og russiske Ljudmila Ulitskajas Zeljonyj sjatjor (2010) / Det store gronne teltet, en epokeroman om den sene Sovjetunionen.

I tillegg kommer utgivelser som indirekte kan knyttes til Russland og Ukraina, som en filosofiutgivelse om atomtrusselen, en skjønnlitterær bok om apokalypse, skildringer av kulturkollisjoner, flukt og av første og andre verdenskrig fra flere perspektiver og kulturer.

Pandemi, pest og nedstengning

Det er også interessant å merke seg at flere verk har pandemi, pest og koronatidens nedstengning som tematikk, og flere av dem knytter sammen nåtiden med historiske skildringer av pest og håndtering av smitte, enten gjennom fiktive scenarier eller reelle hendelser. Her kan nevnes skotske Ali Smiths Companion Piece (2022) / Andre tider og tyrkiske Orhan Pamuks Veba Geceleri (2022) / Pestnetter.

Om psyke, kjønn og legning

Det er dessuten en betydelig andel verk om besettende (og noen destruktive) forhold mellom mann og kvinne, to av samme kjønn eller unge jenter og eldre menn. I disse verkene tematiseres blant annet psykisk helse, begjær, et forvridd forhold til mat og kropp, kjønn og legning. Blant disse verkene finner vi Fame Blu (2022) / Bla sult av italienske Viola Di Grado og Alejandro Zambras Poeta chileno (2021) / Chilensk poet.

Ambisiøse prosjekt fra kjente forfattere

Flere av søknadene gjelder lange, ambisiøse historiske verk og generasjonsromaner som strekker seg over mange hundre sider, av kjente og prisbelønte forfattere. Her kan jeg nevne Salman Rushdies Victory City (2023) / Seiersbyen, om en ung jente som får et guddommelig kall og står opp mot patriarkatet, og Olga Tokarczuks Księgi Jakubowe (2014) / Jakobsbokene, om den religiøse bevegelsen «frankismen» og jødene i Polen (dagens Ukraina) på 1700-tallet.

Av utgivelser som gjorde et særlig sterkt inntrykk i søknadsbunken, kunne jeg trukket frem mange, men jeg vil i alle fall nevne disse:

Cronica. Sanne fortellinger fra Latin-America utgis av Camino forlag. Dette er en antologi med tolv tekster som gir nye perspektiver på Latin-Amerika og kan lære oss nordmenn mer om dette kontinentets mange sider. Sjangeren «crónica» betyr å skrive fortellende journalistikk / narrativ sakprosa, men med skjønnlitterære virkemidler. Noen av tekstene er nyskrevet til antologien, mens andre er tidligere publisert på spansk og portugisisk. De skal oversettes av en stab av både ferske og erfarne oversettere. Utgivelsen lover godt til å bli et spennende og mangfoldig bidrag til det norske litteraturfeltet.

I sin tekst i nummer 1/2023 av Bok & bibliotek, om trender og tendenser i norsk sakprosa for barn og unge, etterlyste utvalgsmedlem Anne Schäffer tematisering av krig og flyktninger. I søknadsbunken for oversatt litteratur har vi i alle fall én representant for det. Duften av furu (Der Duft der Kiefern, Bianca Schaalburg, 2021) er en sterk grafisk roman om jødenes historie i Tyskland og dystre familiehemmeligheter, der refrenget synes å være «vi visste ingenting». Blant flere nyskapende utgivelser med tankeeksperimenter og fremtidsvisjoner finner vi japanske Jordboere, Chikyū seijin av Sayaka Murata, 2018. Dette er en rå og absurd roman om jenta Natsuki som utsettes for både psykologiske og seksuelle overgrep, og som ender med å fjerne seg fullstendig fra samfunnet og heller leve som et slags romvesen ute på landet sammen med fetteren og mannen sin, noe som skal vise seg å få groteske konsekvenser.

En av de mest imponerende utgivelsene i bunken er nok Ingen folkefest. Forteljingar fra Java, et utvalg tekster skrevet mellom 1947 og 1952 av Indonesias nasjonaldikter Pramoedya Ananta Toer, og som oversettes direkte fra indonesisk til nynorsk. Forfatterens verk var forbudt i hans eget hjemland i nesten trettifem år. Nå får norske lesere mulighet til å lese tekster han skrev i fangenskap om blant annet barndommen på Java og frigjøringskampen mot Nederland; en kultur og en historie som er ukjent for de fleste nordmenn.

Sist, men ikke minst; snart kommer den unge senegalesiske Goncourtpris-vinneren Mohamed Mbougar Sarrs roman La plus secrete memoire des hommes (2021) på norsk, med tittelen Menneskenes mest fordekte minne. Prøveoversettelsen lover en sterk leseopplevelse også på norsk, med tematikk om kolonialisme og familiebånd, det å være frankofon forfatter og bli kategorisert av andre, ensomhet og søken etter tilhørighet, men også om litteraturens kraft.

Kaleidoskopisk lesning

Både den individuelle lesningen av søknadene i bunken og den faglige diskusjonen med de andre medlemmene i utvalget opplever jeg som «kaleidoskopisk». Når du ser gjennom et kaleidoskop, ser du et opprinnelig mønster, men ved en liten justering eller risting kommer glassbitene i bevegelse, og du får øye på nye mønstre og konstellasjoner. Når du har justert kaleidoskopet noen ganger, har du fått utallige vinkler av samme materiale. I vurderingen av søknadene prøver vi nettopp å fange inn så mange mønstre og farger som mulig, slik at disse igjen kan nå alle som leser på norsk, og som låner oversatte bøker på bibliotek over hele landet. I lesningen og i vurderingen av en søknadsbunke med så enormt uttrykksmessig spenn er det ekstra viktig å være ydmyk og åpen for andre meninger og perspektiver, slik at man også kan justere sine egne oppfatninger underveis. Dessverre har vi ikke mulighet til å støtte alle de utgivelsene vi mener når opp kvalitetsmessig og vel så det. I denne runden hadde vi budsjett nok til å støtte 58 titler av de 130. Men det er flott at vi i Norge har mulighet til å gi statlig støtte til en betydelig mengde kvalitetslitteratur og slik sikre at litterære verk fra alle verdenshjørner kan oppleves i norsk språkdrakt.

God lesning! Bonne lecture! Happy reading!

¡Disfruta la lectura!