Gratisbok gir identitet og aktivitet

Noen av svarene på dette, sitter prosjektleder Stig Beite Løken med. Han er i tillegg til å være fylkeskommunal ansatt, også forfatter på Cappelen Damm og har dermed ulike briller å se «Hele Rogaland leser» med.

Høsten 2020 ble den 13. boka i prosjektet lagt ut. Hvorfor gjør dere dette?

– Tanken bak er å løfte litteratur fra Rogaland og sette søkelys på en viktig del av felles kulturarv. Når en jobber i en fylkeskommune handler det rett og slett om å bidra til å skape en identitet som rogalending, og generelt formidle god litteratur. Vi skal også sette problemer under debatt, og ha tema som angår de som bor her. I år ble det boka «Plattformen som ikke kunne velte», og den er opplagt viktig både økonomisk og kulturhistorisk, sier Løken fra den grønne stolen på Sølvberget, Stavanger bibliotek- og kulturhus.

Først Stavanger, så resten

Prosjektet ble også i sin tid startet her i 2008 eller rettere sagt: Før Stavanger ble valgt til europeisk kulturhovedstad, dro en gruppe fra Sølvberget på studietur til utlandet. De kom tilbake med ideen om gratis bok med utgangspunkt i leseprosjekter fra USA og Storbritannia. I energibyen inngikk det som en del av kulturhovedstadsåret. Stavangers befolkning stemte på hvilken bok som skulle få bli den «Hele byen leser», og vinneren ble «Kaninbyen» av Arild Rein. Året etter var Kiellands «Fortuna» årets bok.

Flere andre bibliotek i regionen tok kontakt og ville være med, og det ble bestemt at Rogaland fylkeskommune overtok prosjektansvaret. «Hele Rogaland leser» ble da det naturlige navnevalget.

Fornærmede forfattere

Det store spørsmålet blir da hvordan forfatterne velges ut. For nå er det ikke innbyggerne som stemmer ut fra en liste.

– Det er en gruppe fra Fylkeskommunen som bestemmer, etter innspill fra ansatte i bibliotekene, LO Rogaland og andre samarbeidspartnere. Det som er viktig for oss, er at vi ikke skal stivne hverken i sjanger eller formidling. Noen forfattere kommer også med innspill på seg selv, og det er lov. Faktisk oppfordrer jeg til det! 

– Er du blitt kontaktet av fornærmede forfattere som ikke blir valgt?

– Jada, jeg får som oftest henvendelser på e-post. De er ikke av typen som er sendt 3 på natta, men edruelige henvendelser som mener at det «knapt har vært noe i den sjangeren eller den type bøker».

Alle får høflige svar, og noe av det som vektlegges er variasjon. Det er i seg selv ingen begrensinger. De har gitt ut alt fra diktsamlinger og skjønnlitteratur til en antologi om makt.

Eksistensiell smerte

– Et krav er likevel at boka må kunne være tilgjengelig. Skulle en bok f.eks ha droppet punktum og konsonanter, blir det utmattende for folk å lese. Men prosjektet skal heller ikke være et prosjekt som skal få folk som aldri leser til å lese. Da må du spisse og samarbeide med skoler. Men noen har egnet seg godt også til dette, som Lene Asks tegneserie «Hitler, Jesus og farfar» og årets bok.

For én ting har Løken merket. Skal en holde liv i et slikt prosjekt, holder det ikke å bare gi ut skjønnlitteratur.

– Det blir et lite problem, for sakprosa er viktig og gir gehør. Men kommer det en bok som handler om iboende, eksistensiell smerte da vi har begrenset levetid og skal dø, så spør politikere og andre «hva handler den om». Svaret blir forgjengeligheten og smerten, og da blir engasjementet mer begrenset. Så blir den type litteratur utsatt igjen, og det må vi være veldig obs på. Når vi har 1 bok i året, blir det utfordrende å dekke alle områder.

Opplag på 30.000

Én ting er utvelgelsen, opplaget er også stort – mye, mye større enn hva smale forfattere eller i det hele tatt norske forfattere generelt kan oppnå om en ikke tilhører de helt store.

– Opplaget har vært mellom 15.000 og 50.000. Nå ligger det på 30.000. Det er ekstremt mye, så vi kan ikke gi samme honorarsatsene som de er vant med. Vi er takknemlig for at forlagene har vært samarbeidsvillig her.

– Hvor mye kan en forfatter få?

– Avtalene med forlagene er at vi bestiller 30.000, så blir det en sum ut av det som forlaget fordeler mellom seg og forfatter. Det har ikke vi så mye med.

Det er altså ikke gratis for Fylkeskommunen å gi ut boka. De fikk i starten støtte fra Sparebank 1 SR-Bank Sparebankstiftelsen SR-bank, LO, Næringsforeningen i Stavanger, Haugesund kommune og Sauda. For noen år siden ble ad hoc-tilværelsen parkert. Like før en nedleggelse truet prosjektet, ble det bestemt at det skal ligge fast inne i budsjettet med 500.000 i året. Det går til innkjøp og distribusjon av bøker. LO Rogaland bidrar også fremdeles økonomisk. I tillegg arrangeres det en forfatterturné.

Bok uten forpliktelser

Bøkene ligger på alle 23 bibliotek i Rogaland, samt at det har vært stunt-utdelinger både i fergekøer og drosjer. Hva har prosjektet betydd for bibliotekene?

– Da dette startet for 13 år siden, var det bibliotek som knapt hadde arrangement for voksne. «Hele Rogaland leser» har som regel en forfatterturné, og med den fikk vi tatt – og tar – temperaturen på arrangementskompetanse, publikumsbygging og lignende. Utdelingen av boka er også en fin måte å skape blest rundt biblioteket på. Først gratis bok, så kommer forfatteren.

Stig Beite Løken tror prosjektet har vært bra for bibliotekene, da de har fått en ekstra ting som kan dra folk inn.

– Den daglige jobben er selvsagt den viktigste, men nå har de fått en bok og så kan de selv gjøre hva de vil. Jeg har selv vært med å delt ut bøker i fergekø, og merker at folk straks ble positive til å ta imot da jeg sa hvor jeg kom fra. Bibliotekene har en veldig sterk merkevare. Gratisboken kommer også uten forpliktelser, ingen skal ha navnet eller e-posten din.

Forfattere må tenke mer spenningsgrep

Prosjektet har bestått av hardt arbeid, de har truffet godt med enkelte bøker og mange gode krefter i regionen som Kapittel-festivalen har betydd og betyr mye. Han håper at «Hele Rogaland leser» også kan påvirke den generelle leselysten.

– I dag er det jo en kraftøkt å sette seg ned med ei bok. Lesekonsentrasjonen, for meg som for mange, er mye lavere enn før. Så det er av og til vanskelig å være positiv på den norske samtidslitteraturens vegne – og nå snakker jeg både som ansatt og som forfatter. Har du et foredrag på et bibliotek hvordan du skal spise glutenfritt, kommer det 200. Er det Dag Solstad som kommer, møter det 40.

Løken tror løsningen er å få folk til å snakke om litteratur. Hvis to personer snakker om ei bok på en fest, vil du være med i samtalen og så leser en kanskje boka etterpå.

– Jo mindre spalteplass litteraturen får, jo mindre snakketid i selskaper. Jeg tror mange merker at det handler mer om at «Nå er vi på sesong 2». Motkreftene er så sterke.

– Hva kan litteraturen lære av det?

– Her må jeg uttale meg som forfatter. Vi må tenke spenningsgrep, som gjør at leserne holder fast med teksten. Til og med forfattere som ikke skriver ren spenning, må lære litt av det. Nå håper jeg ikke at jeg blir steinet på neste møte i Forfatterforeningen….

Smalt kan være bredt

– Har andre fylker tatt kontakt for å gjennomføre noe lignende?

– Ja. De har spurt litt om hvordan vi velger bøker. Så spør jeg «er det det dere egentlig dere lurer på?». Så spør de hvordan vi får penger til dette. Det har endt med at noen har delt ut bok ett år, men så stoppet.

– Hvorfor bør flere gjøre det?

– For fylkesbiblioteket skaper det enda en kontaktflate mellom oss og bibliotekene. Det skaper også blest om litteratur, og det er godt for formidlingen – som igjen er bra for samfunnsoppdraget til bibliotekene. Det er viktig for meg å gi honnør til alle som daglig jobber med formidling i bibliotekene. I dagens SoMe-samfunn er det mange som gjør en kjempegod jobb.

Stig Beite Løken har holdt oversikten i alle år. Det har vært en og annen overraskelse. I 2016 bestemte de seg etter litt tvil om å gi ut en reiseskildring fra Sentralasia.

– Erika Fatlands «Sovjetistan» ble revet vekk med en gang, og folk gikk mann av huse for å få med seg foredraget hennes på bibliotekene. Så det er ikke alltid at det smale er smalt. Konklusjonen er at vi må være litt modige, og gjøre overraskende valg. Godt mulig vi gjør det i år…..

PS: Stig Beite Løken blir ofte spurt om det ikke er dumt at hans egne bøker aldri kan bli utvalgt. Til det er hans standardsvar «Skulle jeg sagt opp jobben for å bli forfatter på heltid, hadde jeg fort endt opp på sofaen hos mor».