– Grunnlag for en helhetlig bibliotekpolitikk

Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). Byråkratiets gylne
regel lyder: "En ekte byråkrat er alltid positiv til politiske ledelse og dens
aktiviteter." Det gjelder også i ABM-utvikling.

Vi har snakket med konstituert direktør Leikny Haga Indergaard (bildet).

Tekst og foto: Odd Letnes

Stortingsmelding 23 og 24 (2008-2009). Byråkratiets gylne
regel lyder: "En ekte byråkrat er alltid positiv til politiske ledelse og dens
aktiviteter." Det gjelder også i ABM-utvikling.

Tekst og foto: Odd Letnes

– Bibliotekmeldinga er et dokument som danner grunnlag for
en helhetlig norsk bibliotekpolitikk. Det har vi ikke hatt før, slår Leikny
Haga Indergaard (bildet) fast. – De kommende statsbudsjettene blir viktige.

– Hva var dine
umiddelbare reaksjoner da bibliotekmeldinga ble lagt fram 17. april?

– At mye av det vi hadde lagt opp til i Reform 2014 ble
videreført. Statsråden ser for eksempel at mange biblioteker er for små og er
bekymret over det. ABM-utvikling fikk ikke gjennomslag for ønsket om
konsolidering, men meldinga vil fremme biblioteksamarbeid med utgangspunkt i
vertskapskommuner. Kompetanseutvikling og modellbibliotek, er andre viktige
momenter.

– Så meldingen
inneholder ingen mangler?

– Det er mye som skal utredes, ikke bare av Kultur- og
kirkedepartementet, men også av Kunnskapsdepartementet. Det gjør meg litt
utålmodig. Den videre utvikling av nasjonale digitale tjenester, og nasjonale
lisenser for utnyttelse av digitale ressurser, er to viktige punkter, som jeg
håper vil bli prioritert. Det siste er særlig viktig for universitets- og
høgskolebibliotekene.

Diskusjonen de siste ukene har hatt høyt turtall, og Haga
Indergaard synes det er positivt. Hun håper samtidig at diskusjonene framover
får et konstruktivt preg. – Skuffelse er helt legitimt, men det er viktig å
ikke bare klage på det som mangler i meldingene, mener hun.

– Det blir nødvendig å prioritere. Meldinga er nokså åpen og
inneholder en rekke tiltak og aktiviteter. Jeg tror det er viktig at sektoren
samler seg bak noen av de viktigste tiltakene og forslagene, slik at
politikerne har mulighet til å få på plass nødvendig finansiering i de neste
statsbudsjettene. Det verste er om politikerne får signaler om at ingen ting av
det som står i meldinga er viktig.

– Et punkt som raskt
vakte debatt, var regjeringens ønske om å vurdere ansvars- og samarbeidsforholdet
mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Hvordan reagerte du på det?

– Vi har ventet på en avklaring, men det var overraskende at
det ser ut til å kunne bety flytting av oppgaver.

– Jeg spurte Giske
under pressekonferansen om stortingsmeldingene, om det kunne bli aktuelt å
flytte deler av B’en fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket. Han svarte at
det er en mulighet, men departementet hadde ikke konkludert. Hva tenker du om
det?

– Foreløpig ikke annet enn at vi får ta et skritt om gangen
og se på det som kommer av vedtak. Erfaringer fra andre land forteller at det
er en fordel med et statlig utviklingsorgan som verken er knyttet til noen
institusjon eller operativ virksomhet. Vi er også opptatt av å synliggjøre den
merverdi et ABM-perspektiv har for brukerne.

– Et konkret
samarbeidsprosjekt de siste årene mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket,
har vært Biblioteksøk. Skyldes forsinkelsen at det er vanskelig å samarbeide?

– Jeg vet at noen har hevdet det. Men det skyldes helt andre
ting. Først og fremst at Nasjonalbiblioteket har holdt i en del andre
prosjekter som måtte koordineres og gjøres ferdig før Biblioteksøk kunne få
fart. Det har hele tiden vært klart at Biblioteksøk skal ligge under
Nasjonalbiblioteket. Det understrekes også i meldinga.

– Er det riktig å
legge ned fylkesbibliotekene?

– Om fylkesbibliotekene består som institusjon eller som en
del av fylkeskommunene, trenger ikke å bety noe. Det er oppgavene og
funksjonene som er viktige. Man må finne en organisering som gjør det mulig å
utføre oppgavene på best mulig måte. Her gir også forslaget om
partnerskapsavtaler mellom stat og fylke store muligheter for
bibliotekutvikling, sier Haga Indergaard, som selv har vært fylkesbiblioteksjef
i Rogaland.

– Du sier at meldinga
gir et godt grunnlag for en helhetlig bibliotekpolitikk. Men handler den ikke
stort sett om folkebibliotek?

– Nei, her er mye som angår begge bibliotektypene. La meg gi
tre eksempler: digitale tjenester og nasjonale lisenser, modellbibliotek, og
kompetanseutvikling. Disse er ikke forbeholdt folkebibliotekene, men griper
over hele sektoren.

– Bibliotekmeldinga
skal behandles før sommeren. Hva vil ABM-utvikling gjøre før behandlingen – og
etter?

– Vedtaket på stortinget blir en milepæl, det gir oss et
grunnlag for å gjennomføre en helhetlig bibliotekpolitikk 
Vi har levert våre innspill til meldinga og arbeider allerede med en del av
tiltakene. Vi følger den offentlige debatten og responderer, og vil selvsagt
delta på møter og seminarer som handler om veien videre, forteller Leikny Haga
Indergaard.