Hun har skapt et unikt universitetsbibliotek

Det er ikke mye som minner om en 67-åring, straks klar for pensjonisttilværelsen. Men 28. juni er siste arbeidsdag for Gitte Kolstrup. Ti år er gått siden hun flyttet fra Danmark i Stavanger i 2014. Hun er stolt av det hun har oppnådd.

– Jeg gleder meg til å ha fritid. Direktørjobben krever hundre prosent, også når jeg egentlig har ferie, sier hun og tar oss med mellom sofagrupper, store grønne planter, barstoler og studenter, studenter og atter flere studenter.

Døgnåpent bibliotek

– Mange steder ligner kjedelige venteværelser i grått. Det skaper ikke trivsel. Det forsøker vi å gjøre annerledes hos oss. Vårt bibliotek skal skape et inspirerende læringsmiljø og være variert og unikt, sier Gitte Kolstrup

På biblioteket sentralt plassert på universitetsområdet i Stavanger er studentene velkomne 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

– Jeg er stolt av at vi har hatt døgnåpent bibliotek i sju år. Det var mye skepsis i starten, men det har gått uten problemer. Det er mest folk her mellom 6 og 23, men det er noen her hele døgnet, sier hun.

Skulle Ole Lukkøye komme på besøk til studenten som leser på nattskiftet, finnes det myke sofaer å legge seg ned på. Pledd er lagt fram, for biblioteket skal være et sted studentene opplever som sitt eget.

Åpningstida er ikke det eneste Kolstrup har endret. Det er opprettet flere spektakulære lesesaler og arbeidsrom der fantasi trumfer mur og betong. Navn som «dataverksted» eller «studieverksted» høres kjedelig ut, men er det ikke. Kongsgårdsalong med digital peis over myke analoge lenestoler skaper illusjonen av å sitte i ei stue. En tegneseriekrok i lesesalen løfter fram den seriøse tegneseriekulturen.

– Vi har jobbet hardt, hatt mange diskusjoner og kjempet for å finne penger til å skape et unikt universitetsbibliotek, sier hun.

Asbest avslørte universitetets hjerte

Tiåret har ikke forløpt uten utfordringer. Covid, med stengte lokaler og heldigitale tjenester, kan alle bibliotekansatte kjenne seg igjen i. Men da vedlikeholdsarbeid avdekket asbest i en heissjakt i biblioteket og deretter oppå en bjelke i taket, måtte UBiS nok en gang stenge med umiddelbar virkning. Det skjedde 24. november 2022 klokka 15.15.

Konklusjonen fra Bedriftshelsetjenesten er at asbestfunnene skal utgjøre svært liten risiko, men stengningen viste hvor viktig biblioteket er blitt. 835 lesesalsplasser ble brått utilgjengelige. Universitetet åpnet flere rom som erstatning, likevel forsvant livet i gangene.

– Kantina mistet stor omsetning mens vi hadde stengt. Det viser hvor viktig det er å tilby et inspirerende miljø som studentene har lyst til å oppholde seg i, understreker hun.

UBiS har gjenåpnet deler av lokalene, men da Bok & bibliotek besøkte Ullandhaug, var kjelleren, med flere av de mest spennende lokalene, fortsatt stengt for asbestsanering og renovering.

Gitte Kolstrup er en praktiker. Hun hater byråkrati og endeløse utredninger. Hun vil heller se på muligheter. Stengningen snudde hun til noe positivt.

– At områder i biblioteket måtte renoveres, ga oss sjansen til å installere to toalett til. Det trengs. Vi har mange besøkende, sier hun.

Mens UBiS hadde 250 000 årlige besøk i 2014, økte det til 500 000 besøk i 2019. Selv om dette sank under covid, har det tatt seg opp igjen. Ifølge Kolstrup hadde UBiS 48 000 besøk i september 2022. Altså før asbesten igjen stengte biblioteket.

Del av det pedagogiske tilbudet

Studentene trenger mer enn kos og fancy interiør. De trenger hjelp.

– Jeg er stolt over å ha økt antallet årsverk fra 35 per 01.01.14 til 45 per 01.01.22, sier hun.

De 45 årsverkene fordeler seg på 69 ansatte. Nå går veksten i revers. UiS må kutte 150 stillinger, noe UBiS må ta sin del av. At biblioteket i løpet av tre år må kutte tre årsverk, er hun ikke fornøyd med.

Gapet mellom videregående skole og universitet er stort. Mange studenter trenger hjelp til å mestre overgangen. Bibliotek er lavterskeltilbud med ansatte som besvarer spørsmål. UBiS er bemanna fram til klokka 18.00 og er del av universitetets pedagogiske undervisningstilbud både fysisk og digitalt.

– Vi har økt kurs- og veiledningstilbud innen akademisk lesing, akademisk skriving, korrekt kildebruk og ulike programvarer. Bibliotekets tjenester brukes mer og mer. Vi samarbeider mer med instituttene og er integrert i undervisningen, sier hun.

Dagens studiehverdag er vanskelig å manøvrere i. Chatbots, fake news og kunstig intelligens (KI) gir nye utfordringer. Problemstillingen begrenses ikke til å avdekke studenter som plagierer. Nå hender det at studenter viser til ikke-eksisterende kilder. Til forfattere og artikler fabrikkert av KI.

– Dette er en kjempeutfordring. Her trengs det folk som kan sortere og vurdere informasjon. Det kan bibliotekfolk. KI kan bli brukt på en god måte, men foreløpig anbefaler vi studentene å holde seg unna chatbotene. Men det kan vi ikke gjøre evig, sier hun.

Prisen på tilgang til relevante databaser er så høy at Kolstrups pengesekk ikke er stor nok. Derfor er hun en varm tilhenger av Open Access.

– Vi har en stor jobb å gjøre innen publiseringshjelp. Vi må ta publiseringen tilbake fra de kommersielle forlagene. Det er viktig for universitetene. Her har biblioteket støttefunksjoner og faglig kompetanse, sier hun.

Ansetter folk uten bibliotekutdanning

– Som et fagbibliotek er vi annerledes enn et folkebibliotek. Vi skal hjelpe både ansatte og studenter og få dem til å trives og prestere bra i det akademiske miljøet. Da trenger vi annen kompetanse enn den rent bibliotekfaglige. Jeg har ansatt mange ulike faggrupper, både ingeniør, sykepleier, geolog og humanister, og lærer dem deretter opp i relevante bibliotekfag. Klassisk bibliotekkunnskap er viktig, men vi trenger i tillegg folk med stor faglig kompetanse og undervisnings- og formidlingskompetanse, sier hun.

UBiS har etablert en scene for arrangement vis-à-vis hovedskranken. Hvert år er det rundt 120 arrangement på huset, både i egen og i andres regi.

– Det er relevante arrangement, ikke kommersielle, sier hun.

Vyer for framtida

At hun har vært bibliotekdirektør i ti år, synes hun egentlig er litt for lenge.

– Ingen bør sitte i samme jobb i mer enn maksimalt sju år, spissformulerer hun og ler.

Med det mener hun at man aldri må stivne i jobben. Man må søke nye utfordringer. Være nysgjerrig.

Selv mangler hun ikke idéer til biblioteket.

– Skal vi rekruttere og beholde gode ansatte, må vi tilby en spennende jobb i en spennende institusjon. Både person og institusjon må gis mulighet for utvikling, sier hun.

Hun vil at UBiS skal nå lenger ut og være regionens arena for universitetets forskningsformidling. Et magasin i kjelleren vil hun bygge om til nytt kreativt læringsområde for studentene. Og hvorfor ikke tenke helt utenfor boksen? Eller i hennes tilfelle, utenfor veggen?

– Universitetsområdet har mange grønne plener. Hvorfor ikke ha utendørs lesesalsplasser. Kanskje i drivhus. Kanskje i en egen bibliotekhage, fabulerer hun.

Musikk, kultur, hage og barnebarn

Men bibliotekhagen må neste direktør realisere. For dagen etter at hun forlater kontoret for siste gang, drar hun til Berlin. Ikke for å flykte fra landet, men for å synge med Rundfunkchor sammen med 1200 andre.

– Jeg elsker å synge. Billettene til koret forsvant med en gang, sier hun lykkelig over sjansen til å delta i «Skapelsen» av Joseph Haydn.

Returbilletten går tilbake til Norge, der hun skal bo fram til ektemannen, som også jobber på UiS, går av med pensjon. Da sendes flytteeskene til et hus utenfor Århus. Hun har slekt i Norge, men alle hennes fire sønner, og så langt fem barnebarn, bor i Danmark.

– Jeg er en aktiv person. Jeg er litt redd for at tida ikke skal gå, men det blir herlig å få tid til musikk, kultur og hage. Og hvis ikke finnes det sikkert noe frivillig arbeid jeg kan gjøre, sier hun.