Utgave: 3/2022
Hva skal til for å beholde de frivillige?
– Frivillige trenger ledelse og ikke en gave eller påskjønnelse som takk for innsatsen, understreker biblioteksjef Stina Åmo i Holmestrand. Hvordan frivillige behandles, har mye å si for hvordan bibliotek lykkes med språkkafeer og andre aktiviteter.
Den 1. september feiret vi Nasjonal bibliotekdag. I frivillighetsåret 2022 valgte Norsk Bibliotekforening å bruke dagen til å rette oppmerksomheten spesielt mot de frivilliges innsats.
Frivillige er avgjørende for mange av aktivitetene i et folkebibliotek. De stiller opp på språkkafeer, leksehjelp etter skoletid, er leseombud og bidrar med arrangement. Selv om de frivillige er gratis arbeidskraft, krever det ressurser å rekruttere, organisere og beholde dem.
Målet for frivillighetens år 2022, som arrangeres av Frivillighet Norge, er å gi kjennskap til innsatsen frivillige gjør, og bidra til at flere engasjerer seg. Frivilligheten og bibliotekene har mange felles mål, som integrering, å motvirke utenforskap og ensomhet, å bidra til gode fritidstilbud for barn og unge og å skape gode møteplasser i lokalmiljøet.
Det begynner med idealisme
En spørreundersøkelse gjort av Frivillighet Norge viser at idealisme er den viktigste drivkraften til å bli frivillig. Det å være til nytte, være sosial, aktiv i lokalsamfunnet, pliktfølelse og det å brenne for saker er også viktige motivasjonsfaktorer for frivillig innsats.
I sin masteroppgave Folkebiblioteket og frivilligheten: Frivilliges forventning og motivasjon (2019) beskriver Stina Åmo det som motiverer til frivillig arbeid i noen språkkafeer i Oslo og Akershus. Ønsket om å gjøre noe som er sosialt og samtidig samfunnsnyttig, som å bidra til integrering, var det som fikk dem til å bli med. Ytre faktorer som det å bli satt pris på og at arbeidsoppgavene er godt organisert, synes å være nøkkelen til å holde på de frivillige.
Frivillige trenger å bli sett
Et av intervjuobjektene kom med følgende historie om hvorfor en av de frivillige sluttet:
«– Jeg husker ikke navnet på damen som møtte opp og var aktiv som frivillig i et halvt års tid og så forsvant hun bare. Så møtte jeg henne utpå senteret her. ‘Du forsvant bare? Hva skjedde?’ Nei, hun orket ikke å bistå der. Hun følte hun var luft, at hun var noe som ikke var betydningsfull i det hele tatt. Det var så vidt at det var noen som sa hei når hun kom. Og når det var ferdig så var det bare et vilt kaos, rydde sammen bord og stoler. Hvor er alle sammen? Nei, nei, da får jeg bare tutle hjem. Hun følte seg så lite verdsatt at dette gav null. Det ble for slitsomt for henne. Samme historien har flere fortalt.»
Følelsen av å bli sett og verdsatt er «lønnen» for de frivillige i språkkafeen. Takknemligheten fra de som kommer for å få norsktrening, er viktig. Men det å bli satt pris på av lederen og å føle en tilhørighet med de andre frivillige fremstår som helt avgjørende. Dersom de ikke blir sett eller får tilbakemelding fra hverken deltakerne, lederen eller de andre i gruppen av frivillige, vil de falle fra.
De frivillige ønsker å føle seg betydningsfulle og nyttige. Når den følelsen uteblir, i tillegg til dårlig organisering, ønsker de ikke å bidra med tid og ressurser. De frivillige på språkkafeen ønsket ikke å drive med ledelse og organisering av tilbudet. Dette mente de at de hverken var rekruttert eyller motivert til. Det de ønsket, var å hjelpe innvandrere med å bli bedre i å snakke norsk og til å bli mer integrert i det norske samfunnet.
«Å ha frivillige er som å ha praktikanter. De må ledes og rettledes og ha en mulighet for å gi tilbakemeldinger.»
Stine Åmo, Holmestrand bibliotek
God modell på Kongsberg
Kongsberg bibliotek har funnet en god modell for å jobbe med frivilligheten. Biblioteket samarbeider tett med Frivillighetssentralen, som holder til i samme lokaler som biblioteket. Frivillighetssentralen engasjerer mange av de frivillige som bidrar til bibliotekets tilbud.
Leder av Frivillighetssentralen på Kongsberg er en del av ledergruppen innen Kultur og velferd i kommunen, men Frivillighetssentralen er en selvstendig aktør. De frivillige gjør en viktig innsats på biblioteket: De bidrar i språkkafeen, er lesevenn eller har høytlesning for barn. Frivillig ungdom er engasjert i driften av ungdomstilbudet. Men selv om de er en viktig ressurs, følger det andre utfordringer med å ha frivillige som et nødvendig tilskudd til arbeidsstokken.
Rekruttere og beholde
– Det er annerledes å jobbe med frivillige enn med ansatte. Noen ganger vet man ikke hvor mange som kommer, og de kan være en ustabil arbeidskraft. Det kan være en utfordring å beholde de frivillige, sier biblioteksjef ved Kongsberg bibliotek Oda Cornelia Knudsen.
– Det kan være vanskelig å rekruttere nye til frivillig arbeid. De skremmes unna fordi de tror det er så mye mer arbeid enn det egentlig er. Men det er ikke så mange timers arbeid som skal til. De har også et nettverk seg imellom som er en god hjelp. Vi som jobber med frivillige, må være flinke til å vise at de blir satt pris på. Det er viktig for å beholde dem, avslutter biblioteksjefen.
Mer frivillighet krever mer organisering
Stina Åmo har i flere år jobbet ved Vestre Aker Frivillighetssentral og er i dag biblioteksjef i Holmestrand. Frivillighetssentralen i Holmestrand er i samme bygg som biblioteket, noe som gjør samarbeidet enklere.
Hun har møtt mange ansatte og ledere i bibliotek som hevder at frivillige tar for mye tid og ikke er til så stor hjelp som man ønsker, men Åmo er ikke redd for å involvere frivillige. Hun oppfordrer alle bibliotek til å se mulighetene som finnes i slike samarbeid. Bibliotekledere må forstå frivillighetens natur, hva som motiverer frivillige, og hva de trenger som belønning.
– Å ha frivillige er som å ha praktikanter. De må ledes og rettledes og ha en mulighet for å gi tilbakemeldinger. De må føle at de blir tatt på alvor. Jo tettere frivillige jobber med mennesker med utfordringer, jo viktigere er det å ivareta den enkelte frivillige, sier Åmo.
Hun har jobbet mye med motivasjon av frivillige og funnet en modell for å motivere dem og forhindre at de blir utbrent og slutter. Hvordan de blir behandlet, har mye å si for hvordan et bibliotek kan lykkes med å bruke frivilligheten.
– Frivillige trenger ledelse og ikke en gave eller påskjønnelse som takk for innsatsen, hevder Åmo.
Dersom det skal bli mer bruk av frivillighet, vil det også kreve mer organisering og administrasjon fra bibliotekets side. Biblioteket trenger stabile personalressurser for å håndtere og holde på den variable arbeidstokken som de frivillige er.