Hva slags bibliotekstatistikk trenger vi?

I mars 2020 satte arbeidsutvalget i Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg, ned en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på bibliotekstatistikken. Utvalget besto av Sølvi Karlsen, NTNU, Anne C. Woje, Nord Universitet og Bente Svendsen, Handelshøyskolen BI. Deres rapport ble diskutert på møte i et møte for alle uh-bibliotekledere 25. november i fjor.

Nasjonalbibliotekets ansvar

Det er Nasjonalbiblioteket som innhenter bibliotekstatistikk. For UH-bibliotekene leveres noe videre til Database for høyere utdanning (Database for statistikk om høgre utdanning – DBH (uib.no) som publiserer følgende biblioteksindidatorer: Primærbrukere pr biblioteksårsverk, utlån og nedlastinger pr primærbruker, innkjøpskostnad pr primærbruker.

UHR-B-arbeidsgruppa har i sitt arbeid vært i kontakt med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste som publiserer statistikken for høyere utdanning. De har spurt om det kan være aktuelt at NSD overtar ansvaret for UH-bibliotekstatistikk. De vurderes som mer profesjonelle på statistikk enn NB, men har samtidig mindre bibliotekkompetanse. NBs ansvar for å innhente statistikk er gitt i Forskrift om bibliotekstatistikk fra 1987, men gjelder bare folkebibliotek og skolebibliotek. Samtidig er det åpenbart bra å ha statistikk som sier noe samlet om hele bibliotekfeltet i Norge.

Hva er bibliotekstatistikk?

Det finnes to internasjonale standarder som omfatter bibliotekstatistikk. Det er ISO 2789:2013 Information and documentation — International library statistics. Standarden inneholder hovedsakelig definisjoner på hvilke områder det kan være aktuelt å samle statistikk over. Formålet er selvfølgelig å få sammenlignbar statistikk mellom ulike land.

I tillegg finnes det en standard for bibliotekindikatorer (Library performance indicators ISO 11620:2014). Slike indikatorer kan lages på mange områder. Det kan være nedetid på biblioteksystemene, eller Customer Retention Rate – antall brukere som slutter å være brukere i løpet av en gitt tidsperiode.

I 2010 vedtok IFLA etstatistikkmanifest (library-statistics-manifesto-en.pdf (ifla.org)) . I manifestet heter det at data om bibliotek kan gjøre en forskjell. Ved å ha tall over input – dvs ressurser som stilles til rådighet for bibliotekvirksomhet slik som antall ansatte, bygninger, samlinger, kan man måle myndighetenes eller politikernes engasjement i bibliotek. Ved å ha tall over output, dvs bruken av bibliotekene, kan bibliotekene få kunnskap om tjenestene er relevante for innbyggerne. Ved å sammenligne input og output kan man vurdere om bibliotekene organiserer virksomheten på en kostnadseffektiv måte. Data om outcome – dvs bruk av bibliotekene, kan settes sammen med annen statistikk for å kunne si noe om bibliotekets samfunnsmessige betydning.

Offisiell statistikk er konservativ

Statistikk om bibliotek kan samles av mange ulike aktører for ulike formål. I denne sammenhengen handler det om offisiell statistikk – altså statistikk som er samlet og publisert av offentlige myndigheter. Slike statistikker er konservative av natur. Tord Høivik har peker på at offisiell statistikk er standardisert og er ment å kunne gi sammenligningsgrunnlag over tid – og mellom ulike bibliotek, regioner eller land. De offentlige statistikerne er byråkrater – som er konservative som bønder, skriver Høivik. «Forskere er som jegere. Når de blir opphisset over et spørsmål, organiserer vi en ekspedisjon – eller et prosjekt – for å jakte ned svaret vi vil ha.» (Høivik, 2006)

At offisiell statistikk er konservativ er i mange sammenhenger en åpenbar fordel ved at du kan sammenligne tall over år. Samtidig er det fare for at det samles inn data som etter hvert oppfattes som irrelevante.

Offisiell statistikk og kvantitativ forskning

Tord Høivik peker på at skillet mellom offisiell statistikk og akademisk forskning er minkende. Det skjer stadig oftere at også myndighetene involveres i datainnsamling og undersøkelser som skal gi kunnskap om et spesielt felt. Ikke minst er det mange land der myndighetene publiserer sine offisielle data i råformat. Det gjelder blant annet Norge der du kan laste ned statistikk-data som Excel-filer slik at du bearbeide dem og lage nye datasett. Det er noe jeg ofte har benyttet meg av. For eksempel har jeg nylig laget en statistikk over hvor mye fysisk areal uh-biblioteker har pr student, og hvor mange studenter som må dele på en arbeidsplass i det enkelte bibliotek.

Hvilke data mener UH-bibliotekene de trenger?

Statistikk-arbeidsgruppa til UHR-B sendte en spørreundersøkelse til 32 mottakere som var ledere av bibliotek. 23 svarte.

Det første spørsmålet gjaldt hvilke tall fra bibliotekets drift/virksomhet man anser for å være de viktigste i det daglige lederarbeidet. Her pekte 16 på data om bruk av fysiske og digitale samlinger. 8 pekte på mediebudsjett, bare 4 pekte på besøkstall og undervisning/veiledning.

Arbeidsgruppa spurte også om hvilke tall fra bibliotekets drift som leveres oppover til institusjonens toppledelse. Svarene tyder på at det ikke etterspørres mye tall fra ledelsen til biblioteket. Det er et naturlig mål å samle tall som institusjons-eierne er interessert i.

20 av 23 respondenter sier at det ville være ønskelig å rapportere på bruk av open access kilder. Hvor stor del av institusjonenes publiseringer som er open access er en viktig del av den årlige Tilstandsrapport for høyere utdanning som Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) publiserer. Diku rapportserie 05/2019 Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019. Men det er ikke tall i denne rapporten som sier noe om bruk av bibliotektjenester.

18 av 23 sier at det er ønskelig å rapportere på bruk av egne institusjonsarkiv, men flere peker på at det da er nødvendig med bedre og mer detaljert statistikk.

Det er stor oppslutning om at det er behov for statistikk på bestand, men tilvekst anses som mindre viktig. Tilvekst er et problematisk begrep fordi vi ofte kjøper store pakker med bøker som går inn og ut av samlingene. Bruk av elektroniske ressurser er viktig sammen med statistikk på fjernlån.

Tall på fysiske besøk anses av mange som mindre viktig. Det viser et av dilemmaene ved bibliotekstatistikken: Besøkstall kan ikke lett sammenlignes fordi de er avhengig av utformingen av bibliotekene. På den annen side ville det være ille om man i framtida ikke kunne si noe som helst om hvor mange mennesker som besøker norske bibliotek.

Biblioteklederne etterspør nye områder der de i dag ikke blir bedt om å rapportere i statistikken. Det gjelder bl.a. forskningstøtte, læringstøtte, formidlingsaktivitet og pensumarbeid. Når de blir bedt om å peke ut områder der de gjerne skulle hatt statistikk, nevnes bibliotekets betydning for studiekvalitet, ROI (return of investment), tilfredshet/omdømme, statistikk over undervisning/veiledning og mer detaljert statistikk på vitenarkiv og andre typer e-ressurser.

Arbeidsutvalget i UHR-B har bedt arbeidsgruppa med Sølvi Karlsen, Anne C. Woje og Bente Svendsen foreslå en måte å følge opp arbeidet på. Det kan være å sette ned en bredere gruppe som jobber videre med krav til statistikk for UH-sektoren, og å gå nærmere inn på valg av samarbeidspartner for statistikkarbeidet i framtida.

Referanse

Høivik, Tord. (2006) Comparing libraries: from official statistics to effective strategies I: Management, Marketing and Promotion of Library Services Based on Statistics, Analyses and Evaluation. Series: IFLA Publications, 120/121 Edited by: Trine Kolderup Flaten. – De Gruyter Saur, 2006. – DOI: https://doi.org/10.1515/9783598440229