Inspirerende og lærerikt om skolebibliotek

Ifølge opplæringsloven skal alle elever i norsk skole ha tilgang til skolebibliotek. Forskriften sier imidlertid at skolebiblioteket ikke må være lokalisert på skolen, men at tilgangen kan sikres gjennom samarbeid med lokale bibliotek. Videre sier verken lov eller forskrift noe om hvordan ordningen skal utformes. Det har ført til stor variasjon i skolebibliotekenes åpningstid og areal, størrelse på bok- og mediesamling, skolebibliotekansvarliges kompetanse og stillingsprosent og i hvilken grad skolebiblioteket blir integrert i skolenes plan- og utviklingsarbeid. I lys av økt oppmerksomhet mot og bekymring over barn og unges leseferdigheter og evne til å manøvrere i et stadig mer mangfoldig og komplekst medie- og informasjonssamfunn framstår skolebiblioteket som en viktig, men samtidig oversett arena. En antologi som retter søkelyset mot skolebibliotekets potensial og muligheter i skolen, ønskes derfor velkommen.

Bokas innhold og mål

Antologien er redigert av Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan. Fredwall er ansatt ved skolebibliotekutdanningen ved Universitetet i Agder og er redaktør for nettstedet skolebibliotek. no, mens Bergan har ansvar for skolebibliotek og har vært med på å utvikle skolebibliotekstandarden for Oslo kommune. Redaktørene utgjør et kompetent team, og de har sammen skrevet bokas innledning og tre kapitler. I tillegg står Fredwall for tre kapitler alene. Bokas øvrige forfattere kommer fra Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og fra skolebibliotekfeltet.

Innledningsvis presenterer redaktørene målet med antologien, som er å øke kunnskapsgrunnlaget om skolebibliotek som læringsarena og inspirere til økt prioritering av skolebibliotek. I oppbygginga av boka har de tatt utgangspunkt i den etablerte søylemetaforen i norsk skolebiblioteksammenheng, hvor den ene søylen er arbeid med lesestimulering og leseopplæring, og den andre er informasjonskompetanse. Fredwall og Bergan utvikler en tredje søyle, som viser til skolebibliotekets psykososiale funksjon i skolen. Bokas kapitler er følgelig strukturert i tre deler, som tar for seg hver av de tre søylene.

Historie og nyttige verktøy

I tillegg innledes boka med en del om grunnleggende skolebibliotekkunnskap. Først ut her er Fredwall, som i to kapitler tar for seg henholdsvis hva et skolebibliotek er, hvordan det blir forstått i sentrale styringsdokument, og dets rolle i samfunnet, samt ser skolebibliotek i et historisk perspektiv.

Sistnevnte kapittel tar leseren tilbake til skolebibliotekenes oppstart på midten av 1800-tallet. Det er inspirerende og tankevekkende å lese om hvordan man har tenkt om skolebibliotekets betydning, og om hvilke satsninger og statlige ordninger som ble etablert.

I det tredje kapitlet setter Bergan og Fredwall fokus på hva som kjennetegner det velfungerende skolebiblioteket. Her får leseren modeller som kan brukes for å kartlegge skolebibliotek, samt eksempler på hvordan man kan utvikle planer for ordningen. Dette framstår som nyttige verktøy for lesere som ønsker å utvikle skolebibliotek både ved egen skole og på kommunalt nivå.

Lesestimulering

Bergan og Fredwall innleder delen om skolebibliotekets rolle for leselyst, litteraturformidling og språkutvikling med å etablere en forbindelse mellom skolens arbeid med leseopplæring og rollen skolebiblioteket kan ha i den sammenheng.

Deretter følger Monica Gundersen Mitchells bidrag om hvordan skolen kan arbeide for å etablere leseglede og lesekultur. Mitchell tar utgangspunkt i egen forskning på lesemøter mellom elever i ulike aldre, hvor eldre elever har lest bildebøker for yngre, og gir slik eksempel på hvordan man kan styrke skolens lesekultur ved å gjennomføre lesemøter i skolebiblioteket.

Torild Marie Olsen retter i sitt bidrag oppmerksomhet mot litteraturlesingens språkstimulerende verdi. Et sentralt poeng er at litterære tekster kan bidra til elevenes språkutvikling, og at skolebibliotekaren med fordel kan være bevisst på dette både i utvikling av boksamlingen og i valg av formidlingsaktiviteter. Videre peker hun på betydningen av å utvikle boksamlingen med hensyn til flerspråklighet.

Svein Slettans kapittel handler om barne- og ungdomslitteraturfeltet, med særlig vekt på tekstkategorier hvor det har skjedd stor utvikling de siste tiårene. Kapitlet gir kunnskap og refleksjoner om aktuell barne- og ungdomslitteratur som vil være nyttige for skolebibliotekarens arbeid, både i utvikling av boksamling, i utvalg av litteratur til formidlingsaktiviteter og i måten man kan tenke om formidling på.

Utvikling av informasjonskompetanse

Neste del handler om skolebibliotekets rolle for elevenes informasjonskompetanse. Fredwalls bidrag fokuserer på hvordan lærer og skolebibliotekar kan samarbeide om utvikling av informasjonskompetanse gjennom ulike faser i elevers undersøkende læringsprosesser.

Vilde Farup Halvorsens kapittel omhandler skolebibliotekarens betydningsfulle rolle i elevers informasjonssøk. Gjennom flere modeller framstillers hun informasjonssøk som en prosess med ulike faser og modi, som og viser hvordan man kan identifisere såkalte «zones of intervention», faser hvor elevene kan ha behov for tilrettelegging og veiledning.

Gunhild Kvåle skriver om skolens arbeid med kritisk lesing. Dette skal ifølge læreplanen inngå i mange fag, og Kvåle foreslår at skolebibliotekaren kan fungere som koordinator og ha et særlig ansvar for å kuratere hensiktsmessige tekstsamlinger til bruk i dette arbeidet.

Felles for disse tre kapitlene er den kunnskapsbaserte argumentasjonen for at skolebibliotekaren bør integreres i undervisningen på en helhetlig måte, og de gir flere konkrete forslag til hvordan lærer og skolebibliotekar kan samarbeide.

Det psykososiale miljøet

I siste del, om skolebibliotekets rolle for skolens psykososiale miljø, tar Anne Berit Maurset Varen og Elin Arnesen Moseids for seg sammenhengen mellom litteratur og det tverrfaglige temaet livsmestring og presenterer perspektiver på hvordan litteraturlesing kan bidra til leserens indre og ytre vekst. De framhever betydningen av en rik boksamling på skolebiblioteket og foreslår at skolebibliotekaren kan bistå lærere med å finne aktuelle tekster til arbeid med temaet.

I det siste kapitlet skriver Bergan og Fredwall om hvordan skolebibliotekrommet kan bidra til elevenes helse og trivsel. Med referanse til skolebibliotekforsker Elisabeth T. Rafstes begrep «porøst rom» viser de til de unike mulighetene som ligger i skolebiblioteket i det at det åpner for både for undervisnings- og fritidsrelaterte aktiviteter. Et sentralt poeng er at en bevisst bruk av skolebibliotekrommet, både i den fysiske utformingen av det og i valg av aktiviteter som foregår der, kan gjøre det til en viktig ressurs for skolemiljøet generelt og også til en god arena for elever som ikke trives på skolen.

Denne delen, om skolebibliotekets tredje søyle, er med sine to kapitler den «tynneste» i boka, men presenterer like fullt et viktig og til nå lite utforsket perspektiv, som fortjener mer oppmerksomhet i framtidige diskusjoner om skolebibliotek.

Et viktig bidrag

Antologien er godt strukturert, og i enkeltkapitlene pekes det gjennomgående både framover og bakover i boka, på en måte som skaper sammenheng og helhet. Noen få steder har ønsket om å skape sammenheng ført til litt uklar bruk av «jeg» og «vi», som gir noe usikkerhet i om det er redaktørenes eller enkeltforfatterens stemme vi hører. Men dette er pirk og rokker ikke ved hovedinntrykket av at dette er en velredigert antologi. Det er videre en styrke at redaktørene har fått med seg forfattere fra ulike fagfelt, som gjør at boka samlet sett gir en bredspektret tilnærming til skolebibliotekets muligheter.

Bidragene bygger på forskningsbasert kunnskap fra både norsk og internasjonal kontekst, og lesere som er ute etter å oppdatere seg på forskning på skolebibliotek, vil finne mye stoff her. Kapitlene gir dessuten en rekke konkrete forslag til lesere som er ute etter å lære mer om hvordan man kan utvikle skolebibliotekets funksjon på egen skole.

Antologien slutter noe brått etter den tredje søylen. Jeg hadde gjerne lest et avslutningskapittel der redaktørene trakk trådene sammen og så de tre søylene i sammenheng.

Redaktørene har det velfungerende skolebiblioteket som ledestjerne. De faller ikke for fristelsen til å lage elendighetsbeskrivelser, men vektlegger i stedet de mulighetene skolebiblioteket rommer. En slik tilnærming er klok og trolig den mest fruktbare måten å sette skolebibliotek på agendaen på. Det er å håpe at Skolebiblioteket som læringsarena får mange lesere og slik bidrar til økt oppmerksomhet mot og høyere prioritering av skolebibliotek i norske skoler.