Inviterer til en feiring av lesefriheten

– Vi inviterer alle bibliotek, bokhandlere og andre litteraturformidlere i hele Norge til å bli med å feire friheten til å lese! sier formidlingsrådgiver Runhild Seim.

– Nå er det hele 250 påmeldte til Forbudte bøker-uka, fra små folkebibliotek til fag- og forskningsbibliotek, så dette er virkelig noe bibliotekene er opptatt av!

Banned Books Week

Forbudte bøker-uka markeres hvert år i flere land for å sette søkelys på sensur og ytringsfrihet, og for å feire friheten til å lese det en vil. Banned Books Week har blitt arrangert i USA siden 1982, og ble startet som en reaksjon på de økende utfordringene rundt sensur av bøker. I dag er dette en stor internasjonal koalisjon av ytringsfrihetsorganisasjoner, bibliotek, forlag og bokhandlere, som jobber med å skape oppmerksomhet og spre kunnskap om litteratur som blir utfordret.

Her i Norge er det flere som har markert uka på forskjellig vis tidligere, men i år har altså Universitetsbiblioteket i Oslo tatt initiativ til en felles, landsomfattende feiring av uka i 2024. Feiringen er støttet av UiO:Demokrati, en tverrfaglig satsing ved Universitetet i Oslos som skal legge til rette for forskning, utadrettet virksomhet og samarbeid med demokrati som tema.

En feiring av lesefriheten

Bok & bibliotek har ved flere anledninger formidlet saker rundt ytringsfrihetssituasjonen i USA, senest i episode #34 av podkasten Bok & bibliotek. Der intervjuet vi lederen av EveryLibrary, en av organisasjonene som er med å arrangere Banned Books Week.

Der knytter angrepene seg i stor grad til litteratur med LHBTIQ+-tematikk eller med karakterer som ikke er hvite. Heldigvis har vi en helt annen situasjon her til lands. Vi spør Cathinka Neverdal hvorfor norske og svenske bibliotek skal markere Forbudte bøker-uka. Burde vi ikke heller feire hvor bra vi har det her til lands, i stedet for å importere en protestkampanje som kanskje slår inn åpne dører? 

– Ja, vi bør absolutt feire friheten til å lese det man vil, og det er det vi vil gjøre med denne markeringen. Tiltaket har blitt møtt med et enormt engasjement fra hele bok-Norge, noe som tyder på at sensur, ytringsfrihet og demokrati er tema som er viktige for oss alle.

Samtidig er demokrati og ytringsfrihet under press globalt, også i demokratiske samfunn, og det påvirker oss også, understreker hun.

– Vi har latt oss inspirere av Svenska PEN, Dawit Isaak-biblioteket og Banned Books Week USA, men Forbudte bøker-uka er et selvstendig norsk tiltak. Alle bibliotekene og bokhandlerne som er med bestemmer selv hva slags vinkling de vil ha og på hvilken måte de vil feire uka. Vi er overveldet over responsen og kreativiteten, vi visste jo at biblioteknorge er fullt av svært dyktige og engasjerte folk, men dette er imponerende. De lages podkaster og utstillinger, kronikker i lokalavisene, blogginnlegg og Tiktok-videoer, og vi gleder oss veldig til dette braker løs!.

Eksempler fra Europa

– Finnes det eksempler på lignende forsøk som i USA på å utfordre eller sensurere bøker her til lands?

– I USA begynte de å registrere og kartlegge sensurforsøk i bibliotekene for førti år siden, og i Sverige begynte de med det i år. Det blir interessant å se hva som eventuelt kommer frem i Sverige, og vi ser også på muligheten for en lignende kartlegging i Norge, svarer Neverdal. 

Hun siterer en undersøkelse i Storbritannia der over 30 prosent av bibliotekarene svarte at de hadde opplevd å få krav om fjerning av bøker basert på innholdet, hovedsakelig bøker som omhandlet rasisme, LGBTIQ+ -identitet og imperialisme.

– I Ungarn innførte de i 2021 en «propagandalov» som forbyr det de kaller «promotering av homofili og kjønnsmangfold», og bøker med LGBTIQ+tematikk må for eksempel pakkes i plast før de settes på hylla i bokhandlene.

Selvsensur

Det finnes også mindre åpenbare former for sensur som ikke så lett lar seg registrere, påpeker Neverdal

– Det foregår en viss grad av selvsensur i alle ledd av bokbransjen, fra forfattere og forlag til bokhandlere og bibliotek. En tenker ikke nødvendigvis på det som sensur når en unngår å kjøpe inn eller stille ut bøker med innhold som på en eller annen måte kan oppfattes som kontroversielt av enkeltpersoner eller grupper. Vi vet også at forfattere tidvis har blitt møtt med netthat og trusler på grunn av det de skriver om, uten å ta det opp i offentligheten. Det er ikke nødvendigvis en type fokus de ønsker å ha på forfatterskapet sitt, og de ønsker ikke å gi den type handlinger mer oppmerksomhet, men det kan jo hende at slike angrep gjør at en vegrer seg for å skrive om gitte tema. 

– Åpenbare sensurforsøk har vi lover og andre former for beskyttelse mot, men de mer skjulte formene, som selvsensur eller økonomiske tiltak som snevrer inn folks tilgang til litteratur og kunnskap, er noe vi må øke oppmerksomheten rundt for å være i stand til å motvirke, sier Neverdal.

Nettsider og kampanjemateriell

Alle som vil kan laste ned grafisk kampanjematieriell. De som har meldt seg på har fått det tilsendt til kampanjestart. UiO har også lansert egne nettsider om forbudte bøker, der det ligger informasjon, lister over skjønnlitteratur og faglitteratur, forslag til diskusjonstema og andre tips.

– Vi håper det vil yre av liv i bibliotek- og bok-Norge 7.–13. oktober, og at vi i fellesskap kan bidra til refleksjon rundt sensur og ytringsfrihet på en litt annerledes måte, avslutter Cathinka Neverdal.