Iskald effektivisering av kommunale tjenester

Siden 2019  har kommunestyret i Bærum systematisk bygget ned stillinger i skolebibliotekene. Høsten 2018 ble det vedtatt å redusere skolebibliotekartjenesten med 10 prosent i 2019 og deretter økende til 20 prosent i 2021. For 2022 ble det bestemt å kutte med ytterligere 6,9 millioner. Nå jobber skolebibliotekarene i kommunen stort sett deltid, eller fordelt mellom to skoler. Det kan ikke kalles å ta hverken fagutdannede eller elever på alvor.

Jeg innrømmer det – jeg elsker bibliotek. For meg er biblioteket magi, realisme og alt imellom. Man behøver ikke å elske biblioteket like sterkt som meg for å anerkjenne det som institusjon og som mulighet. Det gjør meg trist at enkelte i beslutningsdyktige posisjoner har vanskelig for å se den dypere sammenhengen mellom et godt fungerende bibliotek og et opplyst og inkluderende samfunn. Jeg lener meg på likesinnede for støtte, og derfor er jeg medlem av Norsk Bibliotekforening og Bærum Biblioteks Venner.

Her kommer et drøyt eksempel på manglende risikovurdering av kutt i skolebibliotektjenesten i Bærum. Hundsund ungdomsskole mistet sitt bibliotek da bibliotekaren gikk av med pensjon til jul 2021. Da hadde høsten allerede vært turbulent, med flytting av biblioteket – rettere sagt et par bokhyller og en pc uten funksjon – til skolens hovedinngang, før det like før jul ble flyttet nok en gang og forlatt i kaos frem til skolestart høsten 2022. Nå er det igjen tilsatt bibliotekar, og denne skal utføre alle sine oppgaver – hold deg fast – hele to dager i uken. Samme bibliotekar skal ivareta et bibliotek ved en annen skole. Vårt nærområde har dessuten ikke noe folkebibliotek. Nøye gjennomtenkt? Nei, bare et uverdig og hensynsløst resultat av en vedtatt iskald effektivisering av kommunale tjenester. Dette lar seg ikke forene med en holdning som tar barn og unges læring og trivsel på alvor.

Et godt skolebibliotek kan være det avgjørende rommet som inviterer alle inn på lik linje. Som bidrar til at hvert barn finner sin leseglede, sin ro, sin plass, sin bibliotekar. Vi må evne å se bak det umiddelbare, bak fasadene, bak skjermene. Dialogrommet har kanskje aldri vært viktigere enn nå, og skolebiblioteket har uendelig potensial hvis vi evner å se det. Hvor tenker vi at elevenes møteplass utenfor klasserommet skal være som er uavhengig, trygg, inkluderende og skaper læring og forståelse – hvis denne møteplassen ikke skal være knyttet til skolebiblioteket? Hvordan ønsker vi at barn og unge i 2022 skal tenke om verdien av kunnskap – og innhenting av kunnskap?

Hva om følgende diskusjon tas på alvor: Hvilke grunnleggende funksjoner skal vårt samfunn ha som vi ikke kan justere opp og ned med lommeboken akkurat når det passer oss? Og hvordan kan frivilligheten bidra uten å rokke ved stillinger og funksjoner som utgjør selve plattformen i virksomheten? Vi er mange som ønsker at skolebiblioteket skal få ha en slik grunnleggende funksjon, urokkelig og under utvikling – ikke nedlegging. Digitalisering er ikke orakelet som skal løse alle problemer. Det er innholdet som teller. Et godt samfunn krever felles innsats.

FNs bærekraftsmål innebærer å tenke helsefremmende. Jeg foreslår at Bærum kommune gjør en forankret innsats for å holde fokus på mer av det som er helsefremmende. I dette tilfellet kontinuerlig drift og utvikling av det inkluderende konseptet skolebibliotek. Duoen forebygging og reparasjon har ikke vist seg levedyktig på egen hånd.

Som ekte bibliotekelsker og tilhenger av skolebibliotek for alle barn vil jeg fortsette å heve stemmen.