– Ja til eldrebibliotekar

Prosjektet «Aldersvennlige bibliotektjenester tilpasset eldre og personer med demenssykdom – Eldrebibliotekar – Medborgerskap for eldre i distriktene i Sør-Varanger 2021–2023» (klikk for å lese rapporten fra prosjektet) stilte spørsmålet: Hvorfor har ikke bibliotekene eldrebibliotekar?

Prosjektet var et samarbeid mellom Sør-Varanger bibliotek og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark (USHT).

Trenger kompetanse om aldring

Det økende antallet eldre var bakgrunnen for prosjektets spørsmål. 

– En eldrebibliotekar utfører tjenester for eldre tilpasset denne gruppen. Eldrebibliotekaren skal ha kompetanse om eldre, om målgruppens utfordringer og behov, og tilpasse formidling og tjenester til disse, sier Birgit Wøhni Risan, bibliotekleder for Sør-Varanger bibliotek.

Prosjektet startet med at USHT ga de bibliotekansatte et 6-timers kurs i aldring, sansetap og demenssykdom, inkludert innføring i hvordan man kan støtte og legge til rette for dem med hjelpebehov på grunn av aldring og/eller demens.

– Det er lurt å oppsøke erfaringer og kunnskap fra andre som har gjennomført liknende tiltak tidligere. Finn også gode samarbeidspartnere innen helse og omsorg, andre organisasjoner som jobber mot eldre, og samarbeid med etablerte møteplasser for eldre, sier Risan.

Thomas J. Svaland, som nå er bibliotekleder for Nordkapp bibliotek, var prosjektansvarlig da han jobbet i Sør-Varanger.

– Jeg kontaktet pensjonistforeninger, Kirkens bymisjon og Sør-Varanger Frivilligsentral. Jeg fikk også med meg en dyktig pianist fra flyktningmottaket i Kirkenes, sier Svaland.

Litteraturtreff i distriktene

Det er lange avstander mellom Kirkenes og Sør-Varangers mindre bygdesentra. Sosial isolasjon og ensomhet kan være et ekstra stort problem i distriktene når funksjonstap gjør ordinære arenaer mindre tilgjengelige, samtidig som tilgangen til uformelle treffsteder som kafeer er dårligere enn i en by. 

Som prosjektets fungerende eldrebibliotekar inviterte Svaland til 13 litteraturtreff i Bugøynes, Neiden og Pasvik. Kombinasjonen av bibliotekfaglig kunnskap og grunnleggende kompetanse om aldring og demens resulterte i gode litteraturtreff og aktivt medborgerskap.

Selv hadde Svaland som bibliotekarstudent på OsloMet fordypet seg i universell utforming og deltatt på et timelangt demenskurs i praksisperioden.

Del av voksenbiblioteket

Gry Bogetun fra USHT mener deler av biblioteket bør legges spesielt til rette for eldre med merking og tilpassede lys- og lydforhold. Samt ha en bibliotekar med kunnskap om eldre og aldring. 

Ifølge Risan bør eldrebibliotekaren drive oppsøkende virksomhet til omsorgsboliger, pensjonistforeninger og de deler av kommunen som ligger langt unna det fysiske biblioteket.

– Det er naturlig at eldrebibliotekaren er en del av voksenavdelingen, men vi kan ha områder med ekstra fokus på litteratur tilpasset gruppen, for eksempel storskriftbøker, sier hun.

Nå som prosjektet er over, har hun ikke lenger egen eldrebibliotekar annet enn den vanlige voksenbibliotekaren. Men det står på ønskelista.

– Vi har samarbeidet med USHT Finnmark om en søknad til midler for å kunne fortsette arbeidet med eldrebibliotekar, sier hun.

Heller ikke Svaland har fått sin egen eldrebibliotekar selv om han nå er blitt biblioteksjef selv. Han vil satse på de eldre som ressurs.

– Jeg skal gjennomføre 5–6 arrangement nå i høst. Målet er å skape møteplasser for eldre der litteratur vil være en del av opplegget. Pensjonister er en interessant gruppe med tanke på oppdrag i arbeidstiden: De er jo ikke i arbeid, sier han.