Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører av Michael Ende (1988-1995)

Hvorfor har jeg to eksemplarer av Michael Endes bok om Jim Knapp? Det korte svaret er: Fordi den er så vanskelig å få tak i. Det lange svaret er: Fordi den er så sabla god. Da en venn av mamma ønsket å få tak i Jim Knapp til barnebarnet sitt for noen år siden, viste det seg at den for lengst var ute av norsk produksjon, og det kun var det skarve bruktmarkedet som kunne hjelpe. Dermed ble det plutselig ikke bare interessant, men særdeles viktig, å ivareta de eksemplarene som var igjen. N.W. Damm & søn er utgiver av en av utgavene jeg besitter, fra 1995, og i 2018 ga Cappelen Damm ut en ny versjon av en annen Ende-klassiker: Momo eller kampen om tiden. Men jeg har liten tro på at Jim Knapp blir utgitt på nytt. Hvorfor? Fordi boka i andre kapittel inneholder det politisk ukorrekte ordet «neger». Jim Knapp er nemlig et svart barn. Først utgitt på tysk i 1960, og på norsk på 1980-tallet, er boka nok et eksempel på hvordan endringer i holdning og språkbruk gjør at visse barnebøker enten blir redigert i nyutgivelser, eller rett og slett ikke kan leses lenger. Selv mener jeg at historien om Jim Knapp og den magiske verden han lever i er for god til å bli offer for ett lite ord. Og hvor mange eventyrlige fortellinger finnes det egentlig der ute med svarte hovedpersoner, dertil skrevet av en europeisk, hvit forfatter? Enn så lenge holder jeg hardt på mine to eksemplarer av Jim Knapp og Lukas lokomotivfører.