Utgave: 2/2022
Klassiske dagbøker
Forfatteres dagbøker har blitt publisert gjennom store deler av litteraturhistorien. Her er et lite utvalg.
Marcus Aurelius (121-180): Den romerske keiserens dagbok, «Til meg selv» gir innblikk i stoisk livsholdning og de konflikten en statsmann og feltherre kan havne i.
Murasaki Shikibu (973-1020), kjente for «Genjis bok», som mange regner som verdens første roman, skrev også dagbøker.
Finnes på engelsk, eller i svensk oversettelse.
Camilla Collett (1814-1895): Hennes dagbøker fra ungdomsårene regnes som et av de største memoarverkene i norsk litteratur. Tidligere utgitt i utvalg, finnes også digitalt hos Nasjonalbiblioteket.
Lev Tolstoj (1846-1910) skrev dagbøker om sosiale problemer i Russland, landsbygda og industrialisering, underklassens slit, sin kristne kamp med seg selv, og hvorfor han ville gi fra seg hele sin formue.
Franz Kafka (1883-1824): Hans dagbøker fra de siste 14 år av livet hans forteller om hans dagligliv, reiser, angst, kunstneriske og filosofiske ideer.
Virginia Woolf (1882-1941) skrev dagbøker nesten hver dag fra hun var 14 til sin død, og de regnes som en viktig del av forfatterskapet. Både utdrag og dagbøkene i sin helhet er gitt ut i ulike utgaver.
Anais Nin (1903-1977) er kjent for sine erotiske noveller og for dagbøkene, hvorav noen kom ut i sensurert utgave før hennes død og resten usensurert etter.
Sylvia Plath (1932-1962) utforsker seg selv, følelseslivet sitt, reaksjonsmønstrene og måten å uttrykke seg på, og ikke minst trener hun seg på å bli forfatter.