Klipparkivet

Kritikarprisen for beste omsetjing til Gunvald Axner Ims

Norsk kritikarlag har kåra Gunvald Axner Ims si omsetjinga av den osmansktyrkiske klassikaren Felâtun bey og Râkım efendi av Ahmet Mithat til den beste omsetjinga i 2020. «Eg er kjempeglad for prisen», seier Ims i ei pressemelding. «Det er ekstra stas å vinne prisen med ei omsetjing til nynorsk. Eg håper kåringa

kan vere med på å bane veg for enda meir litteratur på nynorsk framover. Det er spesielt fint at Kritikarlaget trekker fram ironien, byskildringane og samfunnsproblema som vert diskuterte i boka, den første norske omsetjinga av ein osmansk-tyrkisk roman.» I boka teiknar dei to hovudkarakterane sine motsette eigenskapar og livsførslar eit bilete av det tyrkiske samfunnet i spenn mellom vestlege impulsar og gammal religion og tradisjon. Det pris-vinnande språket formidlar tema som mangfald og kulturmøte og trekker parallellar til dagens politiske og kulturelle landskap.

Ansetter ungdom som bibliotekets TikTok-ansvarlige

Nittedal bibliotek har jaktet ungdom som kan drive bibliotekets SoMe-kontoer. «Vi er på jakt etter ungdom mellom 15 og 18 år som er glad i bøker og vant med å vise seg fram på sosiale medier. Arbeidet består hovedsakelig i å drifte bibliotekets TikTok-konto gjennom 2021, i samarbeid med oss på biblioteket», sier Elise Salmi, bibliotekets ansvarlige for sosiale medier, til Varingen.no. Ungdommene kan også få andre arbeidsoppgaver, som å lage innhold til Instagram og YouTube. «Bakgrunnen for satsingen er at Nittedal bibliotek har mottatt prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket for 2021 til aktiv formidling for ungdommer», forteller Salmi. Stillingene vil være lønnet og med en arbeidsmengde på to til fire timer i uka.

Åpningen av Munchmuseet utsatt igjen

Det er tredje gang åpningen av det nybygde museet ved siden av operaen i Bjørvika i Oslo blir utsatt. Først fra i fjor sommer til utpå høsten, så fra høsten til våren i år. Nå er åpningen utsatt til høsten 2021, melder Vårt Oslo (vartoslo. no). «Bakgrunnen for at åpningen utsettes, er at overtakelsen fra entreprenør til Kultur- og idrettsbygg ble forsinket. Overtakelsen skjedde 18. Desember», sier byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV). Museumsdirektør Stein Olav Henrichsen er skuffet over at åpningen blir forsinket. «Når vi overtar bygget, som kan være nært forestående – vi tenker oss slutten av februar – så trenger vi fem til seks måneder før vi er klare til å åpne for publikum. Da skal vi ha en flott og stor åpning. Vi gleder oss jo veldig til å kunne åpne for publikum», sier han til Avisa Oslo (ao.no).

Forlag drukner i manus

Pandemien har ført til skrivekløe hos norske forfatterspirer. Det skriver Klassekampen etter å ha pratet med flere norske forlag. «Vi reflekterer nok mer over livet og tilværelsen i krisetider», sier Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke. De har hatt en økning i innkomne bokmanus på nærmere 20 prosent i kategorien skjønnlitteratur det siste året. Det er ikke bare skjønnlitterære tekster som fosser inn til forlagene. Jorunn Sandsmark, forlagssjef i Kagge forlag, som spesialiserer seg på sakprosautgivelser, forteller at også de har opplevd en økning på rundt 20 prosent det siste året. «Mange skriver at de endelig har fått tid til å skrive den boka de alltid har hatt i seg. Vi har også lagt merke til flere manus i livsstilssjangeren, og spesielt av typen «hvordan trene hjemme».» John Erik Riley er redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, og de har i løpet av det siste året opplevd at antallet nye innsendte bokmanus har økt med nærmere 40 prosent. «Tallene er en vekker. Selv om det er naturlige svingninger fra år til år, så vitner dette om at pandemien både har gitt folk et uttrykksbehov og muligheten til å ferdigstille sine skriveprosjekter.» Riley understreker samtidig at det er en lang vei å gå fra manus blir innsendt til at det eventuelt foreligger ei fiks ferdig bok. «Det vil nok ta noen år før vi kan se om denne manusboomen vil materialisere seg i det norske bokmarkedet. Våre allerede skrivende forfattere har også fått mer tid, men jeg har ikke inntrykk av at det har ført til flere bøker i 2020 og 2021.» Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, er spent på hva slags bøker som vil komme av denne manusboomen. «Det er bra at folk produserer og ikke bare konsumerer litteratur i en situasjon som inviterer til passivitet, men jeg håper at vi slipper en bølge av «koronadagbøker» i tida framover. Slike skriver vi vel alle i en eller annen forstand», spør Vassenden retorisk.

Bibliotekarene nektes munnbind – «Det føles rart»

Sverige har i skrivende stund passert 13.000 Korona-dødsfall, og det advares mot en kraftig, tredje bølge. Nå er bibliotekansatte i Kungsbacka redde for å gå på jobb. De opplever at det er mange besøkende som ikke respekterer anbefalingene om å holde avstand. «Mange av mine kollegaer er urolige fordi vi kommer for nære. Vi har et skilt, men det er ikke alltid avstanden respekteres. Det kan bli trangt mellom hyllene», forteller Kia Andersson, bibliotekar og tillitsvalgt i Kungsbacka, til SVT. Ifølge bibliotekarene har de flere ganger kommet med ønsker om å få bære munnbind når de er på jobb. Det hevder de har blitt avvist av arbeidsgiveren som er Kungsbacka kommune. De bibliotekansatte har tilbudt seg å anskaffe munnbind for egen regning. Også dette skal ha blitt avvist av kommunen. «Det føles rart. Vi forsøker å ta vår del av samfunnsansvaret. Det har jo blitt sagt av helsemyndighetene at alle har et personlig ansvar for å forhindre smittespredning», sier Andersson.

I en senere pressemelding presiserer kommunen at de ikke har nektet bibliotekarene å bære munnbind. Men de står fast på at de som arbeidsgiver ikke ønsker å anskaffe slikt utstyr. Ulrika Granfors, avdelingsleder i Kungsbacka kommune, forklarer avgjørelsen: «Nå er det jo ikke et påbud om å bære munnbind. Ut fra de risikoanalyser vi har gjort så er det ingen grunn til å gå med slikt beskyttelsesutstyr. Vi har bedt dem om å holde avstand til hverandre og til våre besøkende. Man må tenke over dette i et litt videre perspektiv. Det handler ikke bare om å ta på seg et munnbind. Det handler også om å velge riktig munnbind og få opplæring i hvordan det brukes. Når et munnbind med eventuell smitte skal kastes, hvordan skal det gjøres? Det har vi ikke tatt ansvar for som arbeidsgiver siden vi mener det ikke er behov for beskyttelsesutstyr der.»

Fredsprisarkiv digitaliseres

Arkivverket har inngått avtale med Nobelinstituttet om digitalisering av historiske nominasjonsbrev i Digitalarkivet. Det er et svært ettertraktet materiale som nå skal digitaliseres. «Vi har forskere fra hele verden som kommer til Oslo for å bla i nominasjonsbrevene, som nå er ganske tynnslitte. Med digitalisering sikrer vi brevene for evigheten, samtidig som forskere over hele verden får god tilgang til kildene. Det er et viktig samfunnsoppdrag», sier Bjørn Helg Vangen, hovedbibliotekar ved Nobelinstituttet, i en pressemelding. Hvem som blir tildelt Fredsprisen beror på nominasjoner fra utvalgte samfunnslag. Dette er en spennende historie, der nominasjoner har kommet inn på alt fra brev utformet som dagbøker til skriblerier på servietter og hotellmenyer. Nobelinstituttet har strenge krav til hvem som får tilgang. Ingen får se nominasjonsbrev som er yngre enn 50 år. «Brev som er eldre enn 50 år vil være tilgjengelig for forskning. Men det må søkes om tilgang», opplyser Vangen. Nominasjonsbrevene som om kort tid blir lagt ut i

Digitalarkivet er derfor fra perioden 1901-1971. Digitalarkivet er Norges fellesløsning for lagring og publisering av arkivmateriale, utviklet av Arkivverket. Alle virksomheter som oppbevarer arkiv og historiske data kan nå publisere i Digitalarkivet. Nettstedet er under utvikling og vil på sikt tilby mange flere tjenester enn i dag. Opplastingen er selvbetjent, og Digitalarkivet håndterer både digitaliserte papirarkiver og audiovisuelle arkiver. «Vi gleder oss til samarbeidet med Nobelinstituttet og deres valg om å bruke fellesløsningen Digitalarkivet for å gjøre nominasjonsbrevene tilgjengelige», sier riksarkivar Inga Bolstad.

50 millioner solgte Nesbø-bøker

Jo Nesbøs bøker har passert 50 millioner solgte eksemplare på verdensbasis, melder Salomonsson Agency, som forvalter salget av Nesbøs rettigheter utenlands. «Jo Nesbø er med god grunn Norges mest populære forfatter. Men 50 millioner bøker over hele verden viser hvilken gigantisk størrelse han er, også internasjonalt. Vi er veldig stolte i Aschehoug av å være Nesbøs originalutgivere og gleder oss til flere strålende utgivelser fra hans hånd», sier forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug, Nora Campbell. Nesbø er i vår aktuell med to bokutgivelser: Sjalusimannen og andre fortellinger, som kommer 15. april, og Rotteøya og andre fortellinger, som kommer 18. juni. I tillegg lanseres Sjalusimannen som lyddrama i fire episoder ukentlig fra 11. mars. (Pressemelding) ■