Utgave: 3/2020
Klipparkivet
Nesten-ulykke på Deichman Bjørvika
I slutten av april var en glassrute på flere hundre kilo i ferd med å falle ned fra Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika. Politiet sperret av området mens fagfolk ankom med kran. «Fagfolk på stedet jobber med å få bore hull i plata for å få den sikrest mulig ned. De vurderingene som er gjort av fagfolk på stedet, er at det ikke lar seg gjøre å sette den på plass», sa operasjonsleder Vidar Pedersen til TV 2.
Verdens første heldigitale undervisningsdag
Mandag 16. mars 2020 går inn i historien som en av de store digitale milepælene for Norge. Med stengte skoler, universiteter og høyskoler skulle alle elever og studenter få digital undervisning. Det var knyttet stor spenning til hvordan systemene ville takle den store pågangen. Resultatet? «Det har gått bra, og det er vi svært lettet over! 16. mars 2020 har vært verdens første heldigitale undervisningsdag for en nasjon, og datoen vil skrives inn i historiebøkene», sier administrerende direktør i Uninett, Tom Røtting i en pressemelding.
Haustar koronarelaterte nettsider
Nasjonalbiblioteket legg no ned eit stort arbeid i å hente ned norske nettsider som handlar om koronapandemien. Arbeidet starta allereie tidleg i mars, og omfattar meir enn 700 nettsider. «Netthaustingsteamet vårt brukar no alle ressursar for å hente ned koronarelaterte sider på nettet», seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. «Dette arbeidet vil sikre at framtidas forskarar, journalistar og andre som lurer på korleis Noreg handla og takla koronaen i 2020, vil få eit rikt materiale å jobbe med. No sikrar vi ein god felles hukommelse på dette feltet òg». (Pressemelding)
Deichman med ny e-bokapp
Etter at Oslos biblioteker måtte stenge, og utlån av papirbøker måtte opphøre, merket Deichman en tydelig økt etterspørsel etter e-bøker. Derfor lanserte de appen Allbok. «Vi kjøper nå inn mange flere, nye bøker til e-bokbrukerne våre, med verdifull økonomisk støtte fra Nasjonalbiblioteket. Målet er å gi oslofolk et enda bedre e-boktilbud, både under koronasituasjonen og for framtiden», sier Deichmans biblioteksjef Knut Skansen.
Gratis filmstrømming med bibliotekkortet
Flere norske bibliotek tilbyr nå gratis spillefilm til sine lånekunder via strømmetjenesten Filmoteket. Tjenesten er gratis for lånerne, men biblioteket betaler 25 kroner per lån. Pengene går til filmens rettighetshavere – blant annet gjennom TONO som forvalter filmkomponisters rettigheter. «Dette er et strålende tilbud fra bibliotekene. Gratis film til bibliotekets brukere og rimelig vederlag til rettighetshaverne i inn- og utland – det er en vinn-vinn-situasjon», sier Inger Elise Mey, direktør for Online Media i TONO, i en pressemelding.
Bøkene må i karantene
Mens biblioteka var stengde under koronakrisa, var det fleire bibliotek som tilbaud takeaway-lån. Blant dei var biblioteket på Norheimsund i Kvam herad. «Dei som vil låna bøker sender oss ein e-post. Vi finn fram bøkene og pakkar dei i ein pose. Så legg vi dei utanfor biblioteket, der dei kan hentast innanfor eit tidsrom», forklarer biblioteksjef Ragna Helene Soldal til NRK. Innleveringa skjer ved at dei som vil levera tilbake bøker puttar dei i ei luke i veggen. Dei tilsette på biblioteket tar på seg gummihanskar og hentar bøkene. «Bøkene går rett til vask. Så blir dei merkte med dato for innlevering, og sette i to vekers karantene», seier biblioteksjefen.
Korreksjon
Meldinga mi av Tore Linné Eriksens Afrika-bok i siste nr. av Bok og Bibliotek inneheld eit par feil.
Den eine er påstanden om at den franske «postkoloniale» valutaen Eco, eller C.F.A., som det burde stått, ikkje er nemnt i boka. Men det er den; det var ein lapsus frå mi side. (Eco er ein nyskaping frå eit år eller to sidan, og blir sagt å vere mindre fransk-sjåvinistisk enn C.F.A.)
Punkt to: Det står at Eriksen gir eit altfor sympatisk bilete av Nkrumahs regime i Ghana. På grunna av at boka gode grunnar ikkje alltid blei lesen rett fram frå perm til perm, er Eriksen høgst kritiske avsnitt om dette regimet dessverre blitt oversett.
Jon Langdal
Nytt masterstudium i skrivekunst (og formidling)
I år kunne man søke seg til Nordens første masterstudium i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. «Dette skal bli et barne- og ungdomslitterært laboratorium, et sted for å teste og eksperimentere med både sjanger og plattform», sier forfatter og professor i barnelitterær skrivekunst, Hilde Hagerup, som skal lede masterstudiet. Hun har med seg forfatter og professor Bjørn Sortland, og forfatter og illustratør Alice Lima de Faria inn i undervisningen, sammen med flere andre.
Bibliotekarer ut i korona-jobb
I nye Ørland kommune i Trøndelag ble mange ansatte omplassert under koronakrisen. Blant annet ble bibliotek- og kinosjef Hanne Tøfte kjøkkenassistent i en barnehage. Hun forteller at det på ingen måte har vært rolige dager i nedstengingsperioden. «Vi har hatt mer enn nok å gjøre, både med å få ferdig nettportalen som skal lanseres på kommunestyremøtet i morgen, og med å bidra der det trengs. Selv er jeg akkurat ferdig med å lage pizza til hundre barn i Futura barnehage. I går laget jeg fiskegrateng til sytti. Jeg har fått enda større respekt for de som jobber i barnehage», sier Tøfte til Fosna-Folket. Tøfte forteller videre at før kinoen åpnet for familievisninger igjen, ble kinomaskinisten satt til å male kultursenterets galleri, mens enhetslederen laget våtmarkshage bak biblioteket.
Havmannprisen 2020
I år ble Havmannprisen arrangert og utdelt digitalt via en livesending fra Rana bibliotek i Mo i Rana. Prisen gikk til forfatter Kjersti Anfinnsen for De siste kjærtegn, en bok som også har blitt hedret med Subjektprisen. Havmannprisen går til en forfatter med «markant nordnorsk tilknytning», og består av 50.000 kr, et diplom og et nordlandsåkle – et vevd teppe.
Bibliotekene åpnet forsiktig dørene
Mandag 4. mai åpnet flere av landets biblioteker forsiktig opp dørene. Til å begynne med var det kun tillatt med ti besøkende inne samtidig, og man kunne bare oppholde seg i bibliokteket i ti minutter. Gjenåpningen var kjærkommen for Stavanger-bibliotekarene. «Det er deilig at det nå blir litt liv på alle bibliotekene våre igjen, for vi har virkelig savnet Stavangers innbyggere. Vi vet at våre bibliotek er viktige for mange av innbyggerne i Stavanger», sier bibliotek og kulturhussjef Anne Torill Stensberg i en pressemelding. I hovedstaden har også Deichman åpnet dørene. For å unngå smittespredning via bøkene, anbefales brukerne å enten bestille bøker via Deichmans nettsider eller å låne en såkalt bokpakke. Dette er en forundringspakke plukket av bibliotekarene og tilpasset lesers alder og interesser.
Småbarn foretrekker faktaspekkede bøker
Smårollinger på 3-4 år bombarderer foreldrene med spørsmål. En ny studie tyder på at barna også foretrekker bøker som besvarer noen av disse spørsmålene. I studien fikk 48 barn opplest to bøker om dyr skrevet av samme forfatter. Den ene boka beskrev dyrene og atferden deres bare litt overflatisk, mens den andre var mer spekket med fakta om hvorfor dyrene oppfører seg som de gjør. Da barna ble spurt om hvilken bok de likte best, svarte de fleste at de foretrakk faktaboken. Funnene overrasker ikke Åse Marie Ommundsen, professor i nordisk litteratur ved OsloMet. «Dette stemmer med våre funn, ved at vi ser at bildebøker som er kognitivt utfordrende, engasjerer barn og unge mer enn veldig enkle bøker der alt er tydelig», sier Ommundsen til forskning.no.
Danmark gjenopnar biblioteka
Danmark har lykkast med koronastrategien sin, fastslår statsminister Mette Frederiksen. Fase to av gjenopninga starta difor 10. mai, med gjenopning av mellom anna restaurantar, barar, frisørar, storsenter, idrettsforeiningar og bibliotek. Statsministeren åtvarar samtidig mot å gå for fort fram. «La meg gjere det heilt klar. Regjeringa kjem ikkje til å la seg presse til å gå for raskt fram. Vi har framleis ei helsekrise, og vi må ikkje setje helsa til danskane over styr»,
slår Frederiksen fast, ifølge Nordrenett.no.