Klipparkivet

Bibliotekmøte 2022 i Oslo

– Sted og tid for Bibliotekmøtet 2022 skulle annonseres med brask og bram på Bibliotekmøtet i Haugesund i mars 2020, men slik gikk det ikke. Nå kan vi røpe at møtet blir i Oslo 23.-25. mars 2022. Bibliotekmøtet blir et samarbeid med regionslaget NBF Oslo og Deichman. Vi gleder oss, sier Ann Berit Hulthin i Norsk Bibliotekforening til Bok og Bibliotek.

Disse var mest utlånt i 2020

Deichman har presentert tolv topp 10-lister over fjorårets mest utlånte bøker og tegneserier i ulike kategorier. Den mest utlånte boka på tvers av alle listene er romanen Full spredning av Nina Lykke, som Deichman lånte ut til sammen 1585 ganger i fjor. «Å være forfatter er ensomt og usikkert. Man leverer en bok i trykken, men kan aldri vite på forhånd hvordan det kommer til å gå. Så det å oppleve at en bok finner et så stort publikum er utrolig deilig, særlig siden jeg i disse dager er i gang med den vanskelige femteboka», sier Lykke i en pressemelding. Tegneserieskaper Malin Falch har også utmerket seg i året som har gått. Hennes bøker Kråkesøstrene og Vikingene og orakelet er de to mest utlånte tegneseriene. Til sammen er disse lånt ut 2385 ganger. Debutant Gulraiz Sharif topper lista over skjønnlitterære ungdomsbøker med Hør her’a!. Jørn Lier Horsts Operasjon Radius var mest utlånt i kategorien skjønnlitteratur for barn.

Utlånstallene er målt fram til 18. desember. Med andre ord er det totale utlånstallet for 2020 ennå ikke klart, men siden alle Deichman-bibliotekene var koronastengt i fjor vår, ligger tallet an til å bli en del lavere enn for 2019, da Deichman lånte ut over 1,5 millioner bøker, tegneserier, CD-er, DVD-er og annet materiale. «Men vi så en betydelig utlånsøkning etter at vi åpnet bibliotekene igjen, og spesielt etter at Deichman Bjørvika åpnet i juni 2020. Det er tydelig at lesingen har spilt en viktigere rolle i vanlig i folks liv dette året, og det skjønner jeg godt. Nå håper jeg at folk holder på de gode lesevanene også når livet vender tilbake til det mer normale», sier biblioteksjef i Deichman Knut Skansen. n

«Skriv gjerne passivt»

Dei fleste innføringsbøker og språklærarar seier vi må vakte oss for passive setningar. Språkforskaren meiner derimot at passiv er ein fullverdig tale- og skrivemåte. «Det er ein grunn til at vi har passive konstruksjonar i språket, og da må vi bruke dei der dei passar, seier Arild Høie Henriksen, universitetslektor ved Universitetet i Agder. Han disputerte nyleg for doktorgraden med ei avhandling om passive setningar på engelsk og norsk. – «Eg åt halve kaka» er ei aktiv setning. Vi kan gjere henne om til passiv slik: «Ei halv kake vart eten». Denne passivsetninga er eit godt døme på kvifor vi treng slike setningar. Den som snakkar, kan ha gode grunnar for å skjule kven som har ete opp kaka, seier Henriksen. Men han gjer samtidig merksam på at vi kunne ha sagt med ei passivsetning at halve kaka vart eten opp av meg. Vi bruker ikkje passiv berre fordi vi har noko å skjule, men også for å leggje meir vekt på handlinga og ikkje kven som har gjort det. Eller fordi vi rett og slett ikkje veit kven som har gjort handlinga.

Camus som tegneserie

Solum Bokvennen er stolte av å presentere tegneserieadaptasjonen av Albert Camus’ Den fremmede, tegnet av den algerske tegneren Jacques Ferrandez og oversatt til norsk ved Tom Lotherington. Romanen kom opprinnelig ut i 1942, og skaket leserne med sine 112 sider om menneskets fremmedfølelse, og er blitt stående som et sentralt verk i moderne europeisk litteratur. Boka starter med dagen da hovedpersonens mor dør, og ender med at han blir dømt til døden for mordet på en araber. Camus presenterer en unnvikende mann som utrolig nok fremstår som et likegyldig vitne til sin egen rettssak og dødsdom. Romanen får i Ferrandez’ adaptasjon en helt ny innpakning, som både er med på å tilgjengeliggjøre verket for nye, unge lesere, og byr på et et forfriskende gjensyn for den som kjenner det eksistensielle mesterverket fra før. Tegneserie-adaptasjonen kom ut i 2013, og ble en umiddelbar suksess i Frankrike. I likhet med sine andre kritikerroste tegneserieadaptasjoner av Camus’ verker, viser Ferrandez her en dyp respekt for originalteksten – samtidig makter han å gjøre fortellingen til sin egen.

Bokmessa i Frankfurt vart vellukka for Noreg

Den breie satsinga på Noreg som gjesteland på den internasjonale bokmessa i Frankfurt i 2019 har bidratt positivt for norsk litteratur og kultur, og til eit fortsett sterkt tysk-norsk samarbeid, ifølge ei evaluering av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA). «Eg er glad for at vi no ser at satsinga på bokmessa i Frankfurt var vellukka. Både for norsk litteratur, men òg for andre kunstfelt som har kunna styrka sin posisjon internasjonalt. Det inspirerer til å halde fram med satsinga på å nå ut i verda med norsk kunst og kultur», seier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i ei pressemelding. «For oss har det vore viktig at gjestelandssatsinga også blei brukt som arena for internasjonalisering av andre kunstfaglege felt enn litteratur. Vi er glade for at fleire fekk moglegheita til å skape nye nettverk og styrka eksisterande», fortsetter Raja. Måloppnåinga for satsinga generelt vurderast som god, men noko lågare enn venta med omsyn til aktiv deltaking frå sentrale næringslivsaktørar. Bidraget til profilering og relasjonsbygging synest å vere viktigast, mens langsiktige effektar i form av eksport av norsk kunst og kultur er det for tidleg å vurdere, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse.

Vil bevare 1000 arkiver fra det moderne Norge

I dag lanserer Arkivverket en liste med nær 1000 bedrifter, organisasjoner og institusjoner som alle har betydning for utviklingen av Norge. «Vi anser aktørene på listen å være av nasjonal betydning, med arkiver som bør undersøkes og eventuelt bevares for ettertiden. Dette er et helt nødvendig grep for å redde historiske data i privat sektor», sier riksarkivar Inga Bolstad i en pressemelding. Listen er en del av Arkivverkets nye bevaringsplan for privatarkiv, laget på oppdrag fra Kulturdepartementet. Mens statlige myndigheter har plikt til å avlevere sine arkiver til Arkivverket, har bedrifter og organisasjoner ingen tilsvarende plikt. Dermed blir også langt mindre arkivmateriale fra privat sektor bevart. «Samfunnsutviklingen skjer i dag, og det går vanvittig fort. Derfor lanserer vi en nasjonal bevaringsplan for arkiver etter bedrifter, organisasjoner og institusjoner. Skal vi lykkes med å fange bevaringsverdig data før den forsvinner, må vi handle nå», sier Bolstad. n

Klimakrisen engasjerer unge lesere i Norden

Kan litteraturen skape forståelse for en verden i forvandling og hjelpe barn å håndtere klimaangst? Klimatrusselen, forholdet til naturen og utrydningstruede dyr er noen av temaene som tar stadig større plass i de unges bokhyller. På det internordiske seminaret «Verden i forvandling – økokritiske strømninger i nordisk barne- og ungdomslitteratur» ble det konstatert at behovet for å snakke om miljø og klima i høy grad avspeiles i bøkene som både skrives og er populære blant de unge leserne. Siden 1993 har Svenska barnboksinstitutet lest og kategorisert alle barnebøker som gis ut i Sverige, og 2019 var et rekordår for bøker som på ulike måter tar opp spørsmål som har med miljøet å gjøre. Utviklingen oppleves på lignende måte i de andre nordiske landene. Med stadige overskrifter om katastrofer og klimatrussel er det ikke overraskende at det gis ut mange bøker som belyser både klimakrisen og menneskets forhold til naturen. Det handler om alt fra håndbøker, faktabøker, biografier om Greta Thunberg og historier om andre miljøhelter eller aktivister til eventyr og bildebøker. Men viljen til å formidle forandringer og sosiale forhold til barn og unge er ikke noe nytt, og gjelder også miljø- og klimaspørsmål. Nina Goga, professor i barnelitteratur ved Høgskulen på Vestlandet, forklarer de senere årenes tendens: «I større grad enn før legger bøkene vekt på at «alt henger sammen med alt», og at det er nødvendig med store endringer i forbrukermenneskets hverdag for å stoppe miljø- og klimaødeleggelsene. Likevel, som min presentasjon vil vise, er det, i likhet med mange tidligere barnelitterære tekster der miljøødeleggelser er tema, fortsatt stor tro på, men også stort press på, at det er barnet som skal ta ansvar og iverksette de nødvendige endringene». (Pressemelding fra Nordisk ministerråd) n