Klipparkivet

Nyåpning på Torshov

I desember åpnet Deichmans Torshov-filial på Sandaker senter dørene etter et halvt år med oppussing. «Deichman Torshov blir fortsatt det grønne og inkluderende biblioteket som folk i bydelen kjenner, men med en sårt tiltrengt ansiktsløftning», forteller Stian Færden Kristensen, seksjonssjef for Deichman Torshov, til Sagene Avis. Ansiktsløftet inkluderer nye møterom og en samlingssal, som kan brukes gratis fra 07 til 23 hver dag. Biblioteket har også fått en ungdomsavdeling med 3D-printer og symaskin, gamingrom og en barnekrok. I tillegg kan man låne med seg verktøy og frø, eller plante inne på biblioteket eller i takhagen, som åpner til våren. Og selvfølgelig kan man låne av bibliotekets 30.000 bøker.

Deichman-opptur

Utlån av bøker på Deichman er i vinden igjen etter flere år med nedgang. Tallene fra 2019 er hele 17 prosent høyere enn i 2017. «Opprustingen av en rekke lokalbiblioteker gjennom de siste årene har vært med på å øke disse tallene. Det er ingen tvil om at lesegleden lever i beste velgående. Blant tiltakene våre er Lesefrø og Bokstart som er to ulike samarbeid mellom Deichman og barnehager/helsestasjoner i Oslo, med mål om å skape et godt språkmiljø, og spre leselyst og leseglede gjennom bruk av litteratur. Vi satser også på e-bøker som tiltak for å øke lesegleden blant oslofolk», forteller Deichmans biblioteksjef Knut Skansen i en pressemelding.

Ønsker kinesiske bøker fjernet

I vinter har Meråker hatt besøk av over 40 kinesiske langrennsløpere som trener mot OL i Beijing i 2022 som del av et samarbeidsprosjekt mellom Kina og Norge. I løpet av besøket har den kinesiske ledelsen uttrykt misnøye med innholdet på Meråker bibliotek. Biblioteksjef Anne Marken forteller at misnøyen blant annet har blitt rettet mot en bok om Falun Gong-bevegelsen som har vært forbudt i Kina siden 1999. «Vi har hatt tre forskjellige henvendelser fra enkeltindivider som har bedt oss fjerne den boka. Det er også nevnt to–tre andre bøker i samlingen. De har sagt at hvis noen av de kinesiske skiløperne blir tatt med disse bøkene, er de redd for at de risikerer arbeidsleir eller fengsel i Kina», sier Marken til Adresseavisen. «Jeg har sagt at vi opprettholder tilbudet fra vårt bibliotek. Vi kan ikke fjerne innholdet i biblioteket på grunn av slike henvendelser.»

Horst på topp

Krimforfatter Jørn Lier Horst topper Deichmans utlånslister for 2019. «Noe av forklaringen på at krim er så populært, er spenningen, at vi ønsker svar på gåten. Vi får så lyst til å se om vi finner svaret på neste side, eller kanskje siden deretter. Plutselig har vi kanskje lest et helt kapittel», sier Jørn Lier Horst i en pressemelding. Men Horst er bekymret for at barn leser mindre enn før. «Å lese er viktig. Det handler om å forstå, og jo mer vi leser – jo mer forstår vi, og dess flere spørsmål kan vi stille. Lesing er en kilde til glede og kunnskap.»

Telefonkioskene blir bibliotek

100 vernede telefonkiosker i hele Norge blir nå lesekiosker hvor du kan finne bøker og annet lesestoff. Sparebankstiftelsen DNB og Foreningen !les står bak prosjektet. Den første Lesekiosken ble åpnet på Solli plass i Oslo i desember av kulturminister Trine Skei Grande (V). I januar åpnet to lesekiosker i Tønsberg og én i Horten. Lesekioskene blir et tilbud i hele Norge med nytt innhold og aktivitet, og skal knyttes opp til lokale folkebibliotek. «Målet er å fylle lesekioskene med bøker og litterær aktivitet for å gjøre gode leseopplevelser lett tilgjengelig for det norske folk. Lesekioskene skal gjøre det enkelt å ta med seg og sette fra seg bøker», sier Vibeke Røgler i Foreningen !les i en pressemelding.

Finnlitt er underveis

Finnmark internasjonale litteraturfestival (Finnlitt) har blitt arrangert av Finnmark fylkesbibliotek annethvert år siden 2010. I 2020 kommer festivalen til Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes for tredje gang. Temaet er Underveis: «Det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro», skriver festivalen, ifølge Sør-Varanger Avis (sva.no). Underveis gir assosiasjoner til samenes tradisjonelle nomadiske liv, der selve reisen er målet. Nylig var Finnmark fylkesbibliotek på besøk hos Sør-Varanger bibliotek, og de kan meddele at festivalen i høyeste grad er underveis. Det er bare å glede seg til oktober.

Trøndelag fylkesbibliotek er Årets bibliotek

Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til Årets bibliotek 2019 i skarp konkurranse med Grimstad bibliotek og Deichman Grünerløkka, som alle har utmerket seg på hver sin måte. Trøndelag fylkesbibliotek samarbeider tett med språkbrukere, tolker, forlag og samiske miljø på en helt unik måte. Trøndelag fylkesbibliotek sitt arbeid for samisk språk er av stor og livsviktig betydning for de små samiske språkene i Sapmi, og for kulturelt språkmangfold i hele Norge. «Dette arbeidet passer veldig godt inn i FN sitt år for urfolksspråk. Dette er et arbeid i verdensklasse», sier Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide i en pressemelding.

Publikumsfall på Sølvberget

Etter fleire år med øking i besøket for Sølvberget bibliotek i Stavanger, viste plutseleg statistikken for 2018 det motsatte. Besøket gjekk ned med 55.000. Trenden heldt fram i 2019: besøket gjekk ned med nye 157.000. Til saman har besøket falle med over 12 prosent på to år. «Me har ikkje noko god forklaring på nedgangen i besøk. Fallet er så stort at det bekymrar meg», seier Sølvberget-sjef Anne Torill Stensberg til Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no). Men medan besøket er i fritt fall, har utlånet gått opp med 59.000. Statistikkansvarleg Christian N. Tønnessen på Sølvberget peikar på at sterk auke i utlånet av e-bøker kan vera med på å forklara det tilsynelatande paradokset at besøket går ned mens utlånet går opp.

Barnas bokflyttebyrå

Torsdag 16. januar var det liv i Oslo sentrum da 1000 barn hjalp til med å flytte bøker fra Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg til nye Deichman Bjørvika. Barna fikk dermed en sniktitt inne i bygget lenge før den offisielle åpningen i mars. Barnas flyttebyrå besto av 1000 skoleelever fra 2. til 5. klasse fra Hammersborgs omkringliggende barneskoler. I samlet tropp og etterfulgt av politiets rytterkorps, bar elevene til sammen over 6000 bøker fra barneboksamlingen. Inne på biblioteket ble barna møtt av Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit. Bøkene ble plassert i et høyt boktårn i første etasje. Etterpå ble det BlimE-dans og et kraftig åpningsrop fra skolebarna.

Leser vi mindre enn forlagene påstår?

I en årrekke har Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen målt hvor mange bøker som leses i Norge. Den ferskeste undersøkelsen er fra 2018, og konklusjonen er at den norske befolkningen i snitt leste 15,5 bøker i løpet av 2017. I dette tallet var også lydbøker inkludert, 1,9 i snitt per nordmann. Dette står i stor kontrast til det som kommer fram i en forskningsrapport fra januar i år, som er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København. Her har forskerne kommet fram til at nordmenn kun leser 8,5 papirbøker i året, i tillegg til 2,5 lydbøker. Leder for prosjektet, BI-professor Anne-Britt Gran, mener det store avviket mellom undersøkelsene nok skyldes ulik vekting av tallene. «Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse», sier Gran til Klassekampen.no. Gran mener det er spesielt viktig å vekte utdanning når man skal undersøke kulturkonsum. «Vi vet at utdanning har mye å si for kulturforbruk. Derfor blir det en følgefeil som påvirker hele undersøkelsen om man ikke tar hensyn til dette».

Mer penger til nynorskrobot

I desember 2018 ble det klart at Kulturdepartementet bevilget 800.000 kroner for å utvikle en robot som kan oversette fra bokmål til nynorsk. Nå skal roboten videreutvikles, og Nasjonalbiblioteket bidrar med 500.000 kroner til Nynorsk Pressekontor (NPK) og NTB. «Vi i NPK og NTB er svært glade for at Nasjonalbiblioteket vil være med på videreutviklinga av «nynorskroboten» vår og ser verdien av vårt arbeid for å styrke det norske språket generelt. At nyheitssakene våre kan legge grunnlaget for innovasjon og språkteknologi er eineståande», skriver Karoline Riise Kristiansen, ansvarlig redaktør i NPK, i en pressemelding.

Kutter plasten rundt bøkene

Hvis du noen gang har lånt en biblioteksbok, har du sikkert lagt merke til at det ligger et tykt lag med plast utenpå boka. Å beskytte bøkene med plast har lenge vært en fast rutine på alle bibliotek. Men nå har Skien bibliotek sluttet å binde inn bøkene på denne måten. Målet er å spare miljø, tid og penger. Biblioteksjef Henriette Stoltz er spent på hvor stor slitasjen vil bli. «Vi regner med å måtte kjøpe inn noen flere eksemplarer av de bøkene som oftest er utlånt», forteller Stoltz til Telemarksavisa (ta.no). Men med lavere plastutgifter kan regnestykket likevel gå opp i opp. Nestleder Agnete M. Hafskjold legger til at de har vært i kontakt med et bibliotek i Finland hvor de har gode erfaringer med plastkutt.

Småforlag betaler for hylleplass

På nyåret gjorde Kulturrådet flere endringer i retningslinjene til innkjøpsordningen for litteratur. Foranledningen var at flere småforlag hadde brukt påmeldingskategori 1, som i utgangspunktet er ment for etablerte forlag med god soliditet. I denne kategorien vurderes bøkene etter at de er sendt ut til bibliotekene. Dersom søknader i denne kategorien blir avvist, må forlaget tilbakebetale hele det forhåndsutbetalte beløpet forlagene og forfatterne får – uten at bøkene blir returnert. Likevel tok enkelte småforlag sjansen på denne kategorien, da alternativet, en forhåndsvurdering i kategori 2, kostet 10.000 kroner. Kulturrådet fjernet derfor gebyret på nyåret. Klassekampens gjennomgang av årets påmeldinger viser imidlertid at flere hobbyforlag fortsatt melder opp bøker i kategori 1. Flere av hobbyforlagene Klassekampen har snakket med, sier det er så viktig å havne i bibliotekhyllene at de vil ta den eventuelle regningen. «Jeg håper selvfølgelig at boka blir innkjøpt, men hvis ikke, er det uansett flott å vite at den blir spredt over hele landet», sier forfatter Sylvi Jane Husebye.

Råteskade på praktbibliotek

Arkitekter fra hele verden lar seg fascinere av biblioteket i Vennesla. Franskmenn, amerikanere og briter har året det til å være et av verdens fineste. Men nå, åtte år etter at praktbygget sto ferdig i sørlandsbygda, viser det seg at tretaket er fullt at råteskader. Under tretaket ligger det et ståltak. Altså er det ikke fare for noe mer enn ytre skader. «Det er sånn sett ingen dramatikk i det, men det er kjedelig at et tak som bare er åtte år gammelt må skiftes», sier Tellef Mykland i Vennesla kommune til NRK Sørlandet. Konklusjonen er at furuen som ble brukt i for liten grad besto av kjerneved, den mest holdbare delen av treet. Kommunen har derfor meldt reklamasjon til byggets entreprenør.

Vi beklager

Det var en feil i denne artikkelen i nr 5-19. Vi kom i skade for å skrive: «På den andre siden av skalaen ligger Andøys søknad i 2016 på 19 500 kr for å kjøpe kaffemaskin, ett bord, en strikkekurv og midler til ett arrangement.» Det skal være Loppa og ikke Andøy.