Kontroversielle endringer ved norges eldste (og mest uheldige) fagbibliotek

«Kraftige reaksjoner på at historisk bibliotek kan bli stengt for brukerne», skrev Khrono i starten av februar og fortsatte i ingressen: «NTNU-studenter protesterer mot forslag om at Gunnerusbiblioteket i Trondheim ikke lenger skal være et åpent bibliotek for alle. Totalt kan fem av NTNUs fysiske bibliotek forsvinne.»

Bok & bibliotek ble tipset om saken. Var NTNU i ferd med å rasere bibliotektilbudet sitt? Og kunne det stemme at Norges eldste vitenskapelige bibliotek skulle stenges, etter å ha vært i drift siden 1768? Dette måtte vi undersøke.

Unik samling

Først litt historie. Gunnerusbiblioteket i Trondheim eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Den første bibliotekaren ble ansatt i 1768, noe som regnes som Gunnerusbibliotekets stiftelsesår. Biblioteket huser Universitetsbiblioteket ved NTNU sine eldste samlinger, inkludert sjeldne bøker og håndskriftsamlingsmateriale. Det eldste dokumentet er et fragment med noteskrift fra 1000-tallet. Av andre perler i samlingen kan nevnes utkastene til Norges grunnlov. Gunnerusbiblioteket ligger fremdeles dels i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs opprinnelige lokaler på Kalvskinnet i Trondheim, noen hundre meter vest for Nidarosdomen.

I dagens Gunnerusbibliotek er det historiske materialet supplert med oppdaterte samlinger innenfor botanikk, zoologi, arkeologi og historie, og biblioteket har lenge vært viktig for studenter i disse fagene.

I Trondheim har NTNU elleve biblioteker og ett fellesmagasin. På tross av store endringer i bruken av samlingene – ikke minst som følge av at vitenskapelig tilsatte spesielt, men også studenter, i dag i stor grad benytter digitale ressurser – har den fysiske bibliotekstrukturen forblitt nær sagt uendret siden NTNU ble opprettet i 1996. Da ble Norges tekniske høyskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høyskolen (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet samlet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Pandemi, oppussing og innbrudd

Gunnerusbiblioteket er åpent for alle, men antall besøkende ble mer enn halvert fra 2016 til 2019 og har aldri kommet tilbake til 2016-nivå etter det. Noe som kanskje ikke er så rart; de siste fem årene har biblioteket vært stengt i flere perioder. Først på grunn av korona i 2020/21. Så mens lesesalen og ventilasjonssystemet ble rehabilitert i 2022. Året etter tok en ukjent person seg inn i kontorfløyen i tilknytning til spesialsamlingene. Igjen ble huset stengt for publikum mens det ble gjort en gjennomgang av sikkerheten ved biblioteket.

Khrono var på ballen og fortalte om en markering der 50 «studenter, ansatte og emerituser på NTNU møtte opp» for å demonstrere mot stengingen. «Demonstrantene reagerer på at NTNU har stengt dette biblioteket på ubestemt tid og betviler at hensynet til sikkerheten er det eneste motivet. Også ansatte Khrono har vært i kontakt med, mistenker at Gunnerusbiblioteket vil bli varig stengt og at skranketjenester og lesesalsplasser kan bli flyttet til Lysholmbiblioteket i nærheten», skrev Khrono 15. september 2023.

«Som bibliotekdirektør er jeg ansvarlig for sikkerheten til de ansatte og for spesialsamlingene. Jeg vil ikke være den direktøren som er på vakt hvis noe av det mest unike vi har, som er en del av en nasjonal kulturarv, blir ødelagt på grunn av dårlig sikkerhet», svarte bibliotekdirektør Sigurd Eriksen i den samme saken. Han avviste også alle påstander om varig stenging.

Asbestfunn

Da skulle vel alt være i orden? Den gang ei. Om det hadde funnes en Donald-pris for det mest uheldige biblioteket i verden, hadde nok Gunnerusbiblioteket vært nominert. 3. september 2024 møtte studenter og emerituser igjen stengte dører, denne gangen etter funn av asbestholdig materiale.

Et firma skulle skifte ut kortskannere på vårparten og boret da i en eller flere asbestplater uten å ha på seg verneutstyr. Samtidig arbeidet bibliotekarer i bygget. Ansatte måtte selv teipe igjen hullene som sto igjen, kunne Khrono fortelle. I tillegg ble seks gjenglemte biter, som kan inneholde asbest, funnet i en korridor. Et område var heller ikke forskriftsmessig rengjort etter arbeidene med å skifte en heis.

– Gunnerusbiblioteket ble stengt på dagen 2. september 2024 og har vært stengt siden, sier førstebibliotekar og verneombud Alexandra Angeletaki til Bok & bibliotek.

De ansatte har måttet flyttet til det nærliggende Lysholmbiblioteket eller til arkivsenteret på Dora helt nord i sentrum, rundt 2,6 kilometer unna Gunnerusbiblioteket. Brukerne har blitt betjent via telefon eller e-post. Utilgjengelige fysiske samlinger, både den åpne samlingen med «bruksbøker» og spesialsamlingene i magasinene, har naturlig nok skapt problemer for både studenter og fagfolk.

– Da biblioteket var helt stengt, forsøkte vi å skaffe litteratur via andre bibliotek i landet, sier Angeletaki.

Etter nyttår fikk et par ansatte tilgang til lokalene slik at man kunne ekspedere bestillinger fra studenter og ansatte på NTNU. Siden ansatte ikke kunne oppholde seg fast i bygget som var under asbestsanering, var det ikke mulig å ekspedere store volum.

– Vi regner med å kunne åpne igjen i løpet av april, kan Angeletaki fortelle. 

Gunnerusbibliotekets fremtid

Det var litt historie. Hva så med fremtiden? Uavhengig av alle de uheldige hendelsene ved Gunnerusbiblioteket bestilte rektor ved NTNU en rapport våren 2024.

Til grunn for rapporten lå de nevnte endringene i bruk og behov for bibliotektjenester, campusprosjektet som ble startet i 2016 for å samle NTNUs spredde fagmiljøer rundt i Trondheim til én samlet campus i området rundt Gløshaugen (med mer tverrfaglighet som et uttalt mål), og at Universitetsbiblioteket må redusere langtidsbudsjettet for 2025–2028 med 25–30 millioner kroner.

Gruppen som har utarbeidet rapporten, har bestått av fakultets- og instituttledere, studentrepresentant og tre representanter for universitetsbiblioteket: direktør Sigurd Eriksson, tillitsvalgt Gustav Svihus Borgersen og teamleder for Bibliotek for medisin og helse Una Ersdal.

Rapporten forelå i desember 2024 og har fått navnet Veikart fremtidens bibliotek.

I tillegg til dagens modell presenterte den fire ny forslag til hvordan NTNUs bibliotek i Trondheim kan organiseres. Samtlige nye alternativ vil endre Gunnerusbiblioteket fra «Delknutepunktbibliotek» til «Fellesmagasin og spesialsamlinger» (se faktaboks).

– Det finnes ingen planer om å stenge Gunnerusbiblioteket, presiserer bibliotekdirektør Sigurd Eriksson.

Han understreker også at antall ansatte opprettholdes i alle de foreslåtte alternativene, og at studentenes læringsmiljø blir fremhevet som det viktigste kriteriet for endringene.

Ifølge rapporten er lokalene til Gunnerusbiblioteket mindre egnet som åpent delknutepunktbibliotek siden det også er bibliotek for spesialsamlingene. Det vil kreve mer ressurser sammenlignet med andre delknutepunktbibliotek, da det ikke kan være ubetjent og krever mer vakthold.

Forslagene innebærer at de åpne samlingene med faglitteratur innen arkeologi og lokalhistorie flyttes fra Gunnerusbiblioteket til Lysholmbiblioteket, som ligger 300 meter lenger øst. Lesesalen beholdes, samtidig som man ønsker mer formidlingssamarbeid med nærmeste nabo Vitenskapsmuseet.

– På Kalvskinnet vil én skranke være lettere å bemanne enn to skranker, derav vil studentene få et bedre tilbud enn i dag, sier Eriksson.

Protester

Stengingene og omorganiseringsplanene har ført til demonstrasjoner, medieoppslag og oppropet Bevar Gunnerusbiblioteket for fremtiden, der flere linjeforeninger uttrykte frykt for at Gunnerusbiblioteket skal ende opp som et lager for samlingene og bare være åpent for studenter og allmennheten etter spesiell avtale.

Siri Elisabeth Torp Jansen, masterstudent i kulturminneforvaltning ved NTNU, sto bak oppropet. Hun er aktiv i linjeforeningen Kultura og i Fortidsminneforeningens studentutvalg.

– Det som er flott med Gunnerusbiblioteket, er at det inneholder akkurat det pensumet man trenger, og at de faglig gode ansatte kan besvare de fleste spørsmål. Da Gunnerusbiblioteket ble stengt igjen, var det tydelig at dette var et stort problem for arkeologistudentene som trengte bøkene til å skrive sine oppgaver, sier Jansen.

Hun er kritisk til å flytte den åpne samlingen til Lysholmbiblioteket, som har sine hovedsamlinger innen pedagogikk og utdannings- og teknologifag.

– Dette er et svært travelt bibliotek med mange flere studenter som har sin tilhørighet og sitt pensum der, sier hun.

Tilgang til bibliotekarer

Når alle alternativ legger opp til å flytte den åpne samlingen, er det ikke usannsynlig at dette blir sluttresultatet.

Jansen er positiv til at lesesalen kan beholdes. Hun kan også godta å flytte den åpne samlingen hvis det lages plass til den på Lysholmbiblioteket, men tviler på at det blir plass til den der. I tilfelle flytting ønsker hun at Gunnerusbibliotekets åpne samling får en egen skranke, slik at bibliotekarens fagkunnskap opprettholdes.

Bok & bibliotek har vært i kontakt med prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, som den siste tiden har vært på befaring ved NTNUs bibliotek. Hun sier at det vil bli gjort plass til de åpne samlingene fra Gunnerusbiblioteket hvis de flyttes til Lysholmbiblioteket.

– Jeg kan bekrefte at det vil bli plass til samlingene, og at vi skal sikre en god og hensiktsmessig løsning for brukerne. Dette er en jobb vi starter på hvis veikartet blir vedtatt, sier Hernes.

En mer grunnleggende kritikk fra Siri Elisabeth Torp Jansen handler om at NTNU nå går bort fra å la faggruppene ha spesialiserte bibliotek og bibliotekarer.

– Gunnerusbiblioteket inneholder en helt unik samling, og her snakker jeg ikke om spesialsamlingen. Hvis samlingen med pensumlitteratur slås sammen med en annen samling, har man ikke lenger samme oversikt, sier Jansen.

Samarbeid med naboen

Hvis resultatet blir at den åpne samlingen flyttes fra Gunnerusbiblioteket til Lysholmbiblioteket, er forslaget å omdisponere disse lokalene til formidling av spesialsamlingene.

– Det er videre anbefalt at Vitenskapsmuseet og Universitetsbiblioteket samarbeider om bruken av arealene i langt større grad enn i dag. Det er ikke forutsatt noen overføring av arealer til Vitenskapsmuseet, presiserer bibliotekdirektøren.

Ifølge Jansen er ikke spesialsamlingene like relevante for studentene.

– Det kan være flott med formidling, men ikke når det går på bekostning av studentenes behov. Det føles som vi blir kastet ut av plassene våre, sier Jansen, som ikke synes planene er presentert på en måte som åpner opp for studentenes meninger.

Avgjøres 22. april

Veikartet var på høring frem til 16. februar. Det kom innspill fra de fleste fakultetene, fagforeningene NTL og Forskerforbundet, Studenttinget og studentrådet ved HF, Universitetsbiblioteket og avdelingene for utdanning og forskning.

Ifølge Sigurd Eriksson gir høringssvarene fra fakultetene og studentdemokratiet bred støtte til anbefalingene i rapporten.

– Alle fakultet, unntatt økonomifakultetet, støtter anbefalt modell. Foreløpig tidsplan er at saken behandles i rektoratet 22. april, opplyser han.

Ifølge Universitetsavisas gjennomgang av høringssvarene uttrykkes det bred forståelse for premisset om at biblioteket må kutte i pengebruk. De fleste stiller seg bak vurderingene i rapporten og støtter den anbefalte modell B, som innebærer en reduksjon fra elleve til sju NTNU-bibliotek i Trondheim – og altså flytting av Gunnerusbibliotekets åpne samlinger til Lysholmbiblioteket.

Forskerforbundet er blant dem som har innvendinger:

«Det umiddelbare spørsmålet som kommer opp er hvorfor rapporten ønsker å beholde Lysholmbiblioteket kontra Gunnerusbiblioteket. Gunnerusbiblioteket er i sin helhet eid av NTNU, Lysholm er leide lokaler», poengterer de i høringssvaret sitt. De finner det også uklart hvorfor det er viktig å være så detaljert om hvor akkurat disse fagsamlingene skal stå. Det samme skriver NTL NTNU:

«Når det gjelder enkeltbiblioteker mener vi rapporten er for konkluderende når det gjelder samlokalisering av Gunnerus- og Lysholmbibliotekenes åpne samlinger, og vi mener det også burde vurderes om dette kan samles ved Gunnerusbiblioteket.»

Det humanistiske fakultet trekker frem bibliotekenes betydning som «laboratorier» for humanistene.

«Det er lagt til grunn at det primært er studenter som bruker de fysiske bibliotekene, mens ansatte benytter digitale tjenester. Ved Det humanistiske fakultet stemmer ikke dette bildet», skriver de. 

Humanistisk fakultet anbefaler også at det tas en ny vurdering av Gunnerusbiblioteket.

– Vi forsker på en annen måte

Som førstebibliotekar med ansvar for arkeologi, museologi og kulturhistorie er Alexandra Angeletaki kritisk til å flytte deler av Gunnerusbibliotekets samling til Lysholmbiblioteket.

– Dette med å skille de åpne samlingene fra de andre kildene og spesialsamlingene er ikke fornuftig, siden alt henger sammen. I arkeologi er det ofte nødvendig med kryssreferanser med store verk som ikke er digitalisert. Vi forsker på en annen måte enn de som bruker digitaliserte kilder, sier hun.

Angeletaki tror heller ikke innsparingene rapporten forespeiler, er realistiske. Hun viser til høringssvaret fra Fakultet for økonomi. De stiller spørsmål ved rapportens kalkyler. Penger flyttes ut av bibliotekets budsjett, men NTNU vil ikke spare noe, siden universitetet eier de fleste lokalene der biblioteket er lokalisert, mener de.

– Vedtaket som nå skal tas, er basert på mangelfull dokumentasjon. Studentene fra humaniora ser mørkt på sin fremtid, sier Angeletaki

Håper på bedre prosesser i fremtiden

Ansatte ved Gunnerusbiblioteket mener også at Veikart-komiteen ikke har lyttet nok til innspillene som kom i høringsrunden. Angeletaki er kritisk til prosessen som har vært.

– Jeg ble verneombud for å stille de legitime spørsmålene, og jeg er bekymret for at de ansatte er overarbeidet med det praktiske arbeidet knyttet til stenging og gjenåpning, kontakt med fagmiljø og forskere, samt usikkerheten rundt den videre planen, sier hun.

Nå ser hun frem til innflytting i Gunnerusbiblioteket etter påske. Da skal all asbest være fjernet og de ansatte registrert i et eksponeringsregister. Hun er også positiv til at de har fått ny seksjonsleder.

– Hun vil være fysisk til stede på seksjonen, tar prosessene på alvor og er lyttende. Vi har akkurat hatt en veldig bra prosess med en detaljert risikovurdering med alle utfordringene som venter oss når vi flytter inn, avslutter Angeletaki.