Kreative ansatte ved Sortland bibliotek

Begge har erfaring fra kreative bransjer fra før av, noe både de og biblioteksjef Jørn Singdahlsen merket kom veldig godt med da Sortland bibliotek måtte stenge dørene.

I likhet med mange andre arbeidsplasser måtte de finne andre måter å nå sin målgruppe. Litt ekstra utfordrende var det spesielt i starten.

- Akkurat på det tidspunktet vi måtte stenge dørene var jeg forkjølet og borte fra jobb av den grunn, sier Ida.

- Jeg hadde vært på reise og kom derfor rett hjem til karantene – og hjemmekontor, sier Marianne.

De fire ansatte ved biblioteket på Sortland har jobbet mye, det har blitt flere av de ekstra lange dagene også. Nå ser de tilbake på noen lærerike uker.

- Vi har hatt våre daglige arbeidsmøter via Facetime gruppechat, som har vært en fin og grei måte å drøfte og ta opp ting oss kolleger imellom underveis, sier Ida.

Folkeeventyr i virtuell drakt

- Jeg synes de ansatte har løst dette veldig bra og det er blitt delt ganske mye på Sortland biblioteks side på Facebook, sier biblioteksjef Jørn.

Og det er nesten så man kan se at de norske folkeeventyrene fikk en renessanse. Utvalgte eventyr har blitt opplest med enkle, men kreative virkemidler fra hjemmekontorene.

- Det står ganske mye makabert i eventyrene, så noen ganger har jeg måttet skrive om for at det ikke skulle bli for skummelt på Barnas eventyrstund via Facebook, ler Marianne.

De har erfart at det har tatt omlag fire timer å produsere en eventyrstund på et kvarters tid.

De har ikke hatt livesendinger, men spilt inn filmer og delt dem etterpå. Noen av lånerne har kommentert og de syntes det har vært fint å få tilbakemeldinger. Greit å vite at noen ser og setter pris på.

Siden det er slik at det må ha gått 70 år fra ei bok er utgitt til man kan bruke teksten på sosiale medier eller andre steder, har Ida og Marianne brukt en god del tid på å lete etter litteratur som både var gammel nok og samtidig kunne passe å bruke.

For nyere litteratur måtte de ut å innhente forfatterens godkjennelse.

- Dersom en forfatter har vært død i et visst antall år måtte vi også forholde oss til en eventuell oversette for å være på den sikre siden, sier Ida.

Ida fant fram krimromanen Jernvognen av Stein Riverton. som hun leste opp over flere sendinger fra hjemmekontoret med katta si som selvutnevnt sjef. Hun har blant annet gjort opptak under stuebordet, om Bymusa og Landmusa, og leste også opp eventyr av Vesterålens store forfatter, Regine Normann.

- Kveita fra Ringelihorn er ei spennende historie med både troll og ormer som mister hodet, forheksede prinsesser og gutter som må ut på tur, forklarer hun.

I ungdomstida var Marianne ivrig filmskaper og laga flere kortfilmer. Hun kunne derfor ta i bruk av sine erfaringer fra den gang. Men i løpet av disse årene har mye endret seg, ikke minst hva angår tekniske løsninger.

- Jeg har en gammel pc og merket at den hadde litt problemer når store videoer skulle lastes opp, men det gikk heldigvis greit, sier Marianne. Hun bor sammen med Øystein, som er fritidsleder for ungdomstilbudet i Kulturfabrikken. Hun fikk låne webkamera av klubbens utstyr, til bruk i sine produksjoner for Barnas bibliotek.

- Jeg brukte både webkamera og mobil i noen av filmene, sier hun. – Selv om jeg har jobbet med film før, har jeg likevel brukt mye tid på produsere disse småfilmene. Det er lenge siden jeg har holdt på med slikt.

Hun benyttet fargerike klær som seg hør og bør for å lage «barne-tv». Små lekedyr og andre gjenstander ble brukt som virkemiddel i eventyr-fortellingene.

Ida laget sine sendinger i Imovie, hun gikk bare til anskaffelse av et stativ til sin ganske gamle Iphone og tok opp episodene slik.

Og til og med norske folkeeventyr kan skrives litt om. Marianne tok for seg eventyret om de tre bukkene Bruse og skapte det om til eventyret om de tre elefanter og laget en animasjonsfilm basert på den opprinnelige fortellingen. Ved et tilfelle valgte hun å skrive sin samboer inn i en eventyrstund, blant annet for å vise hvordan barn kan oppleve det når voksne jobber heime i stua, er veldig opptatte og har hjemmekontor .Det andre kan kjenne seg igjen i er et godt virkemiddel.

De fikk også hanket inn illustratør og journalist i ABC Nyheter, Sverre Bjørstad Graff, for mange kjent for sine morsomme tegninger med ordspill via den store Facebookgruppen Absurdgalleriet. Han har også gitt ut bøker, er Sortlending og leste eventyr fra sitt hjemmekontor i Oslo.

- I det store og hele har det funket ganske bra å være digitale og vi har jo lært en god del, sier Ida.

Har savnet lånerne

Arbeidstiden vår har gått til mange forskjellige ting, det har vært ganske mye å sjekke opp, spesielt i starten, forteller Marianne. Før Koronaen var hun på faste besøk i barnehager og barneskoler i Sortland kommune, eller tok imot besøk av barnegrupper i biblioteket. Hun medgir at hun har savnet å møte ungene.

- Jeg gleder meg veldig til å få møte dem igjen, på ordentlig.

Det kan nok også tenkes at det blir litt ekstra artige for de yngste, når de får se damene de nå kjenner fra eventyrene på dataen, Ipaden eller i mobilen ansikt til ansikt.

- Vi har savna lånerne, det er ingenting som slår det å møte på ordentlig, sier Ida.

Hun er utdannet kunstner og et skapende menneske, så man kan trygt si at den kreative biten sitter løst.

- Det ble selvsagt en veldig stor endring her når både biblioteket og hele Kulturfabrikken i prinsippet ble helt stengt over natta, sier Jørn Singdahlsen.

Det første han startet med,var å utarbeide beredskapsplaner for hele Kulturfabrikken, som biblioteket er en del av. Kulturfabrikken rommer også museum, kulturkafe, kino, konsertsaler, Voksenopplæring, kulturskole for barn og ungdom, de samarbeidet tett til vanlig. Han har mange års bakgrunn fra slikt arbeid fra Forsvaret, hvor han jobbet før han satset på bibliotekbransjen.

- Det gikk ikke lange tida etter nedstengingen av Norge før lederne på huset her kom på at vi skulle lage den virtuelle Kulturfabrikken, sier han.

Dette er noe han og kollegene på huset hadde snakka mye om før, nå ble planene brått satt ut i livet.

- Vi på Kulturfabrikken bestemte oss for en strategi der vi ville vise via nettet at vi er hjemme og jobbe, sier Jørn.

I april begynte de også med «Drive in-bibliotek», der folk kunne komme og hente poser med bøker ute eller inne, alt etter været. Dette har det tatt mye tid å organisere, men de ansatte har opplevd det som trivelig og føler at leserne har satt pris på tilbudet også.

Den siste tiden har flere av de ansatte i Kulturfabrikken vendt tilbake til kontorene igjen, men ikke alle. Og i midten av mai begynte biblioteket å ha tredagers åpningstid.

- Lånerne får ikke gå inn i biblioteket og finne bøker selv, de må komme til skranken og så må vi gå og hente det de ønsker, sier Jørn.

Kritisk til manglende smitteveileder

Han stiller seg kritisk til at han selv måtte påta seg oppgaven med å utarbeide en smitteveileder.

- Nasjonalbiblioteket har ikke tatt styringa og Fylkesbiblioteket har heller ikke tatt styringa på grunn av at det nasjonalt ikke ble utarbeidet en veileder, sier Jørn. Han forklarer at både kulturskolen og kinoen har fått en smitteveileder fra lenger opp i systemet sitt.

- Jeg tok utgangspunkt i en smitteveileder fra folkehelseinstituttet, som jeg måtte utarbeide selv videre, sier han. Derfor har han skaffet plexiglass-plate, og det er også merket av tydelige spor på gulvet med avstand etter myndighetens restriksjoner.

- Fem stykker maks kan nå stå i resepsjonsområdet vårt, med en meters mellomrom, sier han. Hverdagene i biblioteket blir annerledes, men Jørn og de ansatte er glade for at de endelig kan få lånerne innom og snakke med dem.

- Vi oppfordrer fortsatt til at folk skal bestille på forhånd via nett, sånn at vi kan gjøre bokposene klare til dem før de kommer, sier han. Bøker som blir levert inn, blir stående i karantene i fire dager, før de settes tilbake i hyllene. – På den nye nettsiden bibliofil kan folk se bokomslag og det er veldig greit å finne fram til bøker der, sier Jørn, som har vært biblioteksjef ved Sortland bibliotek siden 2016.