Kulturelt fellesskap i tospråklig kommune

Det førstesom møter oss idet vi går inn døra inn til Snåsa bibliotek nesten lengst nord i Trøndelag, er sko. Barnesko i all verdens farger. De tilhører barna som synger, danser og spiller instrument i kulturskolen i etasjen over biblioteklokalene i Snåsa sentrum.

– Vi prøver å si til dem at de gjerne kan ta med seg skoene til trappegangen, men de gjør som de er vant til hjemme, tar av seg skoene ved døra, sier Ragna Strugstad og Erika Hauffen med to store smil.

Får kultur for å låne

Strugstad var biblioteksjef på Snåsa fra 2014 og fram til høsten 2021. Da sa helsa stopp, og ansvaret for bygdas litterære tilbud ble overlatt til Erika Hauffen, som vikarierer for Strugstad. Fram til da hadde hun glede av strømpekledde føtter som forventningsfulle løp opp trappa til kulturskolen over hodet på oss. Ei trapp som ligger midt inni biblioteket. Dette biblioteket er ikke et stille bibliotek. Dempa lyder fra instrument siver ned til etasjen under.

– Jeg synes det er trivelig med litt lyd, jeg, sier Hauffen.

Det å ha kulturskolen så tett på biblioteket ser de kun på som en fordel. Kulturskolebarna lærer seg å bruke biblioteket, slik at det blir et naturlig sted å oppsøke senere. Foreldrene som venter på sine små, sitter i biblioteket med ei avis og en kopp kaffe på huset. Når barna er ferdige med undervisningen, hjelper foreldrene dem med å låne bøker. Mor og far har også selv ofte benyttet anledningen til å ta en titt på titlene i reolene rundt dem.

– Jeg tror kulturskolen har betydning for utlånet. Det lånes i hvert fall mye mer ut nå enn under koronaperioden, da de holdt stengt, sier Strugstad.

Et samlingssted for snåsninger

Lengst inne i biblioteket åpner det seg opp et stort rom med stoler, sofa og to piano. Store vindu ut mot gata slipper dagslyset inn. «Snåsarommet» brukes aktivt. Ikke minst er det her kulturskoleelevene holder sine konserter.

– Vi samarbeider mye med andre, blant annet har Den kulturelle skolesekken sine arrangement i Snåsarommet. Det er også her vi har forfatterbesøk i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek eller Namdalsbibliotekene, sier Strugstad.

Mange av bygdas foreninger og lag, både historielaget og det lokale hagelaget, møtes her. Seniorene i et «voksent» borettslag like ved er blant de mest trofaste brukerne. De kalles Meierigjengen, siden borettslaget ble bygget der det tidligere lå et meieri.

– Allerede før borettslaget var ferdig, kom en av beboerne hit og spurte om de kunne ha faste treff i Snåsarommet. Det var fordi borettslaget ikke hadde noe rom de kunne møtes i, sier Strugstad.

Nå møtes Meierigjengen i biblioteket hver torsdag.

Samlet den samiske samlingen

Det lille biblioteket i nordenden av Snåsavatnet er ikke bare et samlingssted for kulturelle barn og sosiale seniorer. Det ligger også i en av svært få tospråklige kommuner. Snåsa var første norske kommune som sidestilte norsk og sørsamisk språk. Det skjedde i 2008. Etter det ble også Røyrvik, Røros og Hattfjelldal tospråklige med norsk og sørsamisk.

Dette er svært synlig på Snåsa. Størsteparten av den samiske litteraturen er samlet i en egen intim lesekrok rundt et bord med stoler. Bøker, magasin og tidsskrift på sør- og nordsamisk språk, samt ordbøker og norskspråklige bøker om samisk kultur, er samlet her. Utenom det har biblioteket en sørsamisk del i bildebokavdelingen.

Sørsamisk er et lite språk. Etter fornorskningsprosessen er det ganske få som behersker språket i dag. Men interessen for sørsamisk er stigende.

– Det er flere unge som kan sørsamisk i dag enn det er i foreldregenerasjonen, sier Hauffen.

Hun har ikke samisk bakgrunn selv, men har likevel lært seg det sørsamiske språket.

– Jeg har alltid vært interessert i samisk språk, forklarer Hauffen.

Samarbeider med sørsamiske institusjoner

Når språket er lite, er utvalget av litteratur for de som ønsker å lese noe på sitt eget språk, også begrenset. Men det har blitt bedre. Ikke minst har flere års innsats fra Trøndelag fylkesbibliotek med å oversette barnebøker til sørsamisk gitt resultater. Arbeidet er gjort i samarbeid med språk- og kompetansesenteret Gïelem Nastedh på Snåsa. Navnet er samisk og betyr «å nøre opp under språket». Da kong Harald besøkte Snåsa den 23. oktober 2022 for å markere åpningen av Samisk språkuke, hadde arrangørene bygd et bål som han fikk tenne – for å symbolisere støtten til det samiske språket.

– Vår samling bygges opp ved at vi bestiller sørsamiske titler fra det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte. Gïelem Nastedh dekker det meste av disse utgiftene, sier Strugstad på biblioteket.

Strugstad er sykmeldt fra jobben som biblioteksjef, men har fortsatt en 20 prosent stilling på Saemien Sijte, som ligger et par kilometer unna biblioteket. Gïelem Nastedh dekker 20 prosent av biblioteksjefstillingen.

Sørsamisk fjernlån

Som et senter for sørsamisk litteratur fjernlåner Snåsa bibliotek ut bøker til lånere fra andre steder i landet.

– Vi sender ut titler på sørsamisk cirka annenhver uke, sier Hauffen.

Motsatt vei låner Snåsa bibliotek inn samiske bøker de ikke har i egen samling, fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana eller fra Sametingets bibliotek i Karasjok.

Sørsamisk er et sterkt truet språk

• Sørsamisk blir snakket av 500–600 personer, av en etnisk gruppe på rundt 1200 mennesker i Norge og Sverige. UNESCO regner det som et sterkt truet språk.

• På grunn av den over hundre år lange perioden med aktiv fornorskningspolitikk (ca. 1850–1960) gikk sørsamisk ut av bruk som dagligspråk i store deler av den sørsamiske befolkningen. Skolebarn fikk ofte fysisk straff hvis de brukte språket.

• De siste tiåra er det gjort mye for å styrke sørsamisk. I 2008 ble det offisielt språk i Snåsa kommune. Senere har kommunene Røyrvik, Hattfjelldal og Røros kommet med.

• 6. februar er samenes nasjonaldag, til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917.

Kilde: snl.no, nn.wikipedia.org og sametinget.no