Kvalitetssikret informasjon til fagmiljøer: En farbar lei for bibliotekene

Ved universiteter og høyskoler legges det mye penger og ressurser i bibliotektjenester for både studenter og ansatte. Men Erik Adalberon, prosjektleder og førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Agder (UB), undret seg: Hva med andre fagmiljøer? Får disse dekket informasjonsbehovet?

Oversette fagmiljøer

– Det finnes fagspesialister utenfor akademia i konsulentvirksomheter, stiftelser og i det private næringsliv som ikke har egne bibliotektjenester. De har i praksis kanskje bare tilgang til informasjon som er gratis tilgjengelig, sier Adalberon.

I Universitet i Agder (UiA) sin strategi inngår ideen om samskaping: at aktører deler kunnskap og ressurser for verdiskaping og livslang læring. Prosjektet «Informasjonsknutepunkt Agder» vokste fram som et samarbeid mellom universitetsbiblioteket og Kristiansand folkebibliotek. De ville kartlegge hvordan profesjonelle miljøer utenfor akademia skaffer seg informasjon, og se hvordan prosjektet kunne bidra slik at flere fikk bedre tilgang til kvalitetssikret kunnskap. Målet er å skape en møteplass for deling, høyne bevisstheten rundt informasjonskompetanse og potensielt opprette varige samarbeid mellom enhetene.

Holder ikke med Google Scholar

I forprosjektet inngikk samtaler med åtte miljøer, fra både næringsliv og offentlig sektor: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Norsk institutt for bioøkonomi, Stine Sofies stiftelse, Sykehusbiblioteket, Kristiansand communes forskningsavdeling, I4Helse, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og Brekke & Strand Akustikk.

Mange trengte å bli bedre til å identifisere behovene for informasjon og lære hvordan de kunne dekkes. Noen trodde for eksempel at det var godt nok å søke i Google Scholar.

– Når en vet hvor begrenset denne søkemotoren er, så forstår en at de de ikke vet hva de ikke vet, sier Erik Adalberon. Som eksempel nevner han søketreff fra Academia.edu, en slags Facebook for forskere. Her finnes det pseudovitenskap og forskning som ikke er kvalitetsvurdert. Dessuten mangler viktige publikasjoner.

Det er behov for å spre mer kunnskap om hva som finnes hvor, og ikke minst hvilke tilganger som ligger åpent.

– Jeg tror ikke det er så godt kjent at vi som universitetsbibliotek er åpent for alle, legger han til.

Trenger tilganger

En av deltakerne i forprosjektet var forskningsavdelingen i Kristiansand kommune.

Da kommunen i 2000 samlet hovedansvaret for forskning og utvikling i én avdeling, kontaktet de nærliggende biblioteker for å få kjøpt tilgang til de nødvendige ressursene, forteller Eirik Abildsnes, kommunalsjef for forskning og innovasjon. Men den gang hadde ingen kapasitet til å bidra. Bibliotektjenester har vært et savn siden. Kommunen ønsker nemlig kunnskapsbasert praksis.

– Vi ble veldig glade da prosjektet tok kontakt, sier han og forteller om problemer med tilgangen til helt nødvendig litteratur.

Av sikkerhetshensyn har universitetsbibliotekets ressurser vært utilgjengelige via kommunens nett, og søkevolumet er for lite til at kjøp av egne tilganger blir prioritert.

– Vi har behov for å få tilgang til litteratur som befinner seg bak betalingsmurer, og ikke minst den kompetansen bibliotekarer har for å kunne bistå med å gjøre gode søk, sier Abildsnes.

Kursene som holdes på universitetsbiblioteket, er også av interesse, sier han.

– Vi ønsker å utforske mulighetsrommet.

Kunnskapens grenseverdier

Uten nødvendig tilgang til kvalitetssikret informasjon vil råd bli gitt og beslutninger tatt på feil grunnlag, sier Erik Adalberon.

– Når en kommer opp på et visst faglig nivå, er en i grenseområdet til etablert kunnskap. Det er det forskningen beskriver best: Hva er utviklingen i fagfeltet? Hvor står kunnskapen nå?

Gjennomgang av forskningslitteraturen er helt sentralt, men mange har ikke god nok forståelse av hvordan og hvorfor det er viktig. Kvalitetssikret kunnskap er en garanti mot å ta beslutninger basert på noe en person bare har synset om. Kanskje plukker man ut en eller to rapporter som støtter eget synspunkt.

– Man er nødt til å tegne et nyansert bilde. Det er lettvint med det raske og enkle, men det er ikke slik ting er. Så det er litt det som står på spill – troverdigheten til forskningsmiljøene, sier Adalberon.

Kunnskapsbasert fartøyvern

Ikke langt fra UiA Campus Kristiansand ligger Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Dette nasjonale senteret for verneverdige fartøy var også med i forprosjektet.

– Vi har tenkt mye på at vi ønsker et samarbeid slik at vi kan synliggjøre hva vi har her, men også få tilgang til det bibliotekene har, sier kulturvernleder Håkon Sandåker. Senteret har både et arkiv og en boksamling, og de trenger informasjon om hvordan de best skal oppbevare og tilgjengeliggjøre disse.

– Vi har veldig mye gammel dokumentasjon som ikke er tilgjengeliggjort for andre enn de som går inn i magasinet vårt og løfter ut permene. Det er ikke digitalisert, sier han.

Fagfolkene skriver også nye fyldige teknisk- historiske rapporter om verneverdige fartøy som kunne vært synliggjort i bibliotekkatalogen. Samtidig ønsker de tilgang til bibliotekenes ressurser og mer kunnskap om mulighetene som finnes. De trenger ofte materiale fra biblioteket når de skriver om gamle båter og endringene som er gjort med disse, forteller Sandåker.

– Om det bare hadde vært en måte å få tilgang til det som ligger i Oria og liknende steder herfra! Det er tungvint å reise ut hver gang du skal lese en liten artikkel, for eksempel med rutetider for en båt. Det hadde vært veldig fint å være del av et større nettverk, i første omgang høste erfaringer fra andre, og så kanskje være en ressurs i framtiden når vi har lært oss metodene til de som faktisk kan det, sier kulturvernlederen.

Veien videre

Adalberon forteller om tre hovedsatsinger for prosjektet framover. Det ene er å lage en form for åpent seminar med temaer som ukjente tilganger og hvordan man kan søke.

Det neste på listen er å lage en nettportal. Adalberon slår på den bærbare datamaskinen, ruller ned lerretet og projiserer starten på det som skal bli den digitale plattformen Fagstøtte. Her skal fagspesialister kunne finne informasjon om databaser og andre ressurser. Kanskje blir det også innarbeidet en chattetjeneste.

Til slutt ønsket de å opprette en prosjektstilling med en utegående bibliotekar. Men foreløpig har de ikke midler til dette.

– Det kunne være et spleiselag, for vi er et samskapingsuniversitet der en jobber ut mot eksterne miljøer og skaper kunnskap sammen. Bibliotektjenester kan være en vesentlig del av det å drive samskaping, sier Adalberon.

– Prosjektet blir kanskje en vei videre for biblioteket, sier han.

Framveksten av det digitale har fått enkelte til å nedvurdere bibliotekene. Å styrke bibliotekenes rolle som informasjonsknutepunkt kan være et tilsvar.

– Vi kan reposisjonere oss ved å tjene flere miljøer, poengterer prosjektlederen.