Låste dører

– Jeg savner lukten av bøker, sier Tomás Bocanegra.

Han er bibliotekar ved Biblioteca Daniel Cosío Villegas i Mexico by. Biblioteket tilhører universitetet, El Colegio de Mexico. I tillegg er han nestleder i den meksikanske bibliotekarforeningen, Colegio Nacional de Bibliotecarios.

– Som resten av bibliotekene i landet, måtte vi stenge dørene i mars i fjor, og de har forblitt stengt siden, fortsetter han. – Og over natta måtte vi bli virtuelle bibliotekarer.

Han forteller videre at spesielt universitetsbibliotekene måtte organisere seg raskt for å kunne gi studentene et tilbud og en støtte i studiene som de fra samme tidspunkt har fortsatt hjemmefra.

– Men de offentlige folkebibliotekene har også fortsatt kontakten med publikum, så godt det lar seg gjøre, via nettet og sosiale medier, sier han.

På besøk via kameraet

Et av de offentlige bibliotekene som har jobbet hardt for å tilpasse seg den nye hverdagen er sentralbiblioteket i Nuevo Leon, Biblioteca Fray Servando Teresa de Mier. De befinner seg i byen Monterrey nord i Mexico.

– Vi ble, i likhet med resten av verden, tatt på senga av pandemien, medgir biblioteksjef Angel Barroso. – Og selv om vi hadde begynte å gjøre noen virtuelle tilnærminger også før pandemien, så måtte vi ta noen gigantiske steg for å kunne gi bibliotekets brukere et så godt tilbud som mulig.

En ting de har arbeidet mye med er digitaliseringen av bøker.

– I tillegg har vi organisert flere aktiviteter via sosiale medier som bokpresentasjoner, kollokvier med spesifikke tema, utstillinger, teater og høytlesning av barnebøker med illustrasjoner, forteller Angel og legger til:

– Nettopp hadde vi en skoleklasse på virtuelt besøk, der de via kameraet ble kjent med bibliotekets ulike avdelinger og andre aktiviteter vi har både når vi er åpne for publikum og nå under pandemien.

Han legger videre til at de jobber meget bevisst med å øke folks leselyst.

– Og for ung og gammel er det avgjørende at de får tilgang til bøker som er i tråd med interessene deres, understreker biblioteksjefen. – Er det et barn som er interessert fotball, så må vi gi han bøker om fotball for at han skal få lyst til å lese.

De sender derfor ut spørreskjema via e-post til brukerne og skoleungdom hvor de spør om interessene deres, og svarene bestemmer hvilke emner de skal ta opp i de ulike aktivitetene som arrangeres.

Ulik praksis

Blant bibliotekarene ved sentralbiblioteket i Nuevo Leon, jobber noen hjemmefra mens andre jobber fra biblioteket bak stengte dører.

– Det er maksimalt ti ansatte til stede samtidig ved biblioteket, sier Angel. – Men dette gjør at de kan bruke materialer vi har når de leser historier eller organiserer virtuelle samtaler.

Bibliotekarene rullerer på hvem som jobber hjemmefra og hvem som jobber fra biblioteket.

Praksisen varierer riktignok en del mellom de meksikanske bibliotekene i forhold til hvordan de organiserer seg i korona-tider. Flere bibliotek tillater heller ikke bibliotekarer å komme på biblioteket. Dette er tilfellet for Tomas.

– Jeg har jobbe hjemme helt siden mars i fjor, sier han.

Via Zoom og Meet holder han konferanser og veileder studenter og andre i forhold til hvor de kan finne bøker og informasjon virtuelt.

– Via e-post kan de som trenger det, avtaler nettmøter hvor vi gir dem veiledning, sier han. – Slik har jeg hatt noe kontakt med bibliotekets brukere i disse månedene.

Før pandemien hadde de ved universitetsbiblioteket begynt å arbeide med bibliotekets rolle i forbindelse med fjernundervisning.

– Vi tar med oss flere av kunnskapene herifra, men vi hadde for eksempel aldri forestilt oss at vi skulle jobbe med dette hjemmefra, presiserer han.

En situasjon som krevd en stor dose kreativitet fra bibliotekarenes side for å imøtekomme.

– Og som har gjort klart grunnleggende ting som for eksempel hvor avhengige vi er av å ha en god Internettilkobling hjemme, sier Tomas.

Brukt tiden til å rydde

Mange meksikanske bibliotekarer har fått satt kreativiteten og sin private Internettkobling på prøve. Blant dem de som jobber ved biblioteket til IAGO, instituttet for grafisk kunst i Oaxaca by sør i Mexico.

– Da vi stengte biblioteket i mars trodde vi det maksimalt skulle vare i tre måneder, forteller Arianna Sixtos, koordinator ved biblioteket. – Fortsatt har vi stengt for publikum, men fra november har vi ansatte jobbet halv dag i biblioteket.

Tiden har blant annet blitt brukt til å organisere og å rydde i samlingene.

– For folk setter ofte tilbake bøker selv, men de gjør det ikke på riktig sted, sier Arianna. – Derfor har vi funnet flere bøker vi trodde var forsvunnet.

Samtidig fortsetter de med konferanser, verksteder og seminarer via nettet.

– Fra starten utarbeidet vi dessuten informasjon om koronavirus på alle de 16 urspråkene som finnes i delstaten vår, informerer hun. – Og for å stimulere leselysten, så har vi en seksjon hvor vi bibliotekarer leser fragmenter av bøker som publiseres på Facebook-siden vår.

Bibliotekarene publiserer også videoer hvor de snakker om favorittbøkene sine.

– Jeg er positivt overrasket over oppslutningen vi har hatt på de virtuelle aktivitetene vi holder, medgir Arianna. – Denne formen gir også mange muligheter til å komme ut til flere. For litt siden hold jeg for eksempel et virtuelt verksted om hvor det var deltakere fra flere meksikanske delstater.

Fargen avgjør

Aktivitetene i Mexico styres av de ulike fargenivåen; rødt, oransje, gult og grønt. Disse bestemmes av forholdet mellom antallet smittede og kapasiteten sykehusene i regionene har til å ta i mot Covid-pasienter. Hver enkelt av de 32 delstatene har sin egen farge og i større byer som Mexico by, kan også bydeler ha forskjellig farge.

– Vi må være på grønt nivå før vi får åpne, sier Arianna.

Oaxaca hvor biblioteket hun koordinerer ligger, befinner de seg på oransje nivå.

– Det er mye usikkerhet knyttet til når vi kan åpne dørene for publikum igjen, men vi regner med at det kommer til å ta en stund til, medgir hun. – Vi har riktignok planene klare for når vi kan åpne; blant annet så kommer vi kun til å redusere publikumskapasiteten til tretti prosent, og vi vil be folk om å sende oss e-post på forhold om hvilke bøker de er interessert i for slik å ha dem klare til dem når de kommer.

Etter at det meksikanske samfunnet ble stengt ned i mars i fjor, har hele Mexico hovedsakelig vært på rødt og oransje nivå. I midten av februar rundet de to millioner bekreftede smittede mens nesten 188 000 er døde som følge av Covid per 5. mars.

Etter februar i år begynte riktignok farenivåene å reduseres, og i starten av mars er størstedelen av delstatene blitt gule.

– Her i Mexico by er det noen universitetsbiblioteker som har åpnet opp litt, forteller Tomás. – Men de låner kun ut bøker når det er forhåndsavtalt, og etter at bøkene er levert tilbake blir de plassert i et eget rom i to uker før de settes på plass i samlingen.

Hvordan gjenåpningen av bibliotekene blir, sier at er opp til hvert enkelt bibliotek da det avhenger mye av størrelsen og kapasiteten de har.

Når dørene åpner

I Monterrey forteller Angel at de ser for seg å begynne å åpne sentralbibliotekets dører i august.

– Men vi åpner ikke før vi er sikre på at vi ikke er en mulig smittekilde, sier han. – Derfor forbereder vi oss grundig, blant annet planlegger vi å skaffe oss et infrarødt lys som vi skal desinfisere bøkene med når de har vært på utlån.

Han understreker at dette blir en møysommelig prosess da hver enkelt side i bøkene må lyses gjennom. Dette blir en del av bibliotekarenes jobb.Bruken av sosiale nettverk kommer de til å fortsette med til tross for at dørene åpnes.

– Dette er noe av det positive vi sitter tilbake med, sier han. – Spesielt det at vi slik kan nå ut til et større publikum da de ikke trenger å flytte på seg for å delta på et seminar, en teaterforestilling, en bokpresentasjon og så videre da vi vil fortsette å sende dette live selv om publikum også etter hvert kan være fysisk til stede her på biblioteket.

Bibliotekenes hverdag etter covid ser han følgelig for seg som en blanding av virtuell og fysisk tilstedeværelse.

– Vi ser det samme for bøkene, for noen av oss er ikke leseopplevelsen den samme hvis vi ikke kan ta på og lukte på boka mens andre foretrekker digitale bøker, sier han. – En av utfordringene fremover blir å dekke begge behov, vi må derfor fortsette med digitaliseringen som nå har spunnet om seg til hele samlingen er digitalisert.