Leselyststrategi med biblioteksøkelys

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la onsdag 29. mai i fellesskap fram den lenge venta leselyststrategien. Lanseringa gjekk føre seg under Norsk litteraturfestival. Det offisielle namnet på strategien er Sammen om lesing – Leselyststrategi for 2024–2030.

Statsrådane vil satsa på skulebibliotek, få fleire trykte lærebøker, betra leseopplæringa og sørga for meir variert litteratur.

Skulebiblioteka og opplæringslova

Viktigast for bibliotekfeltet er kan henda lovnaden om eit føremålsvedtak for skulebiblioteka i forskrifta til den nye opplæringslova:

Ifølge leselyststrategien vil det «framgå av ny forskrift at skolebibliotekene blant annet skal bidra til å utvikle elevenes leseferdigheter og til å utjevne sosiale forskjeller».

Strategien understrekar også at det er viktig med tett samarbeid mellom lærarar og «skolebibliotekansvarlig».

Sommarles redda

Ein annan ting som mange i bibliotekfeltet vil bli glade for er at leselyststrategien lovar vidare tilskot frå Nasjonalbiblioteket til den årlege Sommarles-kampanjen, foreløpig fram til utgangen av strategiperioden i 2030.

Strategien tek først for seg skulen i gjennomgangen av innsatsområder, men i den innleiande oppramsinga av tiltak, lyder den første konkrete lovnaden slik: «Vi skal satse på skolebibliotekene».

Eitt nytt tiltak

Strategien inneheld eitt nytt tiltak, og lovnad om styrking av fleire av dei som allereie finst. Det nye tiltaket er innføringa av ei nasjonal lesesatsing kalla Tid for lesing. Satsinga skal gje lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar kompetanse, råd, rettleiing og inspirasjon i arbeidet med å betra leseferdigheiter og leselyst hjå alle elevar, heiter det.

Nasjonalt lesesenter har fått ekstra midlar til å utvikla denne nye nasjonale lesesatsinga. Dei skal utvikla støtteressursar, materiell og faglege råd. Det faglege innhaldet i tiltaka vil vere forankra i forsking, skriv regjeringa, og held fram: «Senteret vil også hente inn erfaringer og råd fra lærere, skoleledere og skoleeiere, organisasjonene i skole-Norge, PP-tjenesten, Skolebibliotekarforeningen og Elevorganisasjonen».

Tid for lesing skal gje lærarar lett tilgjengelege ressursar om god leseopplæring og tekstarbeid i faga, og om engasjerande leseundervising og lesing på papir og skjerm. Leselyststrategien lovar støtte- og rettleiingsressursar om ei rekke tema, inkludert bruk av skulebiblioteket, litteraturformidling og fremjing av leseinteresse. «Nasjonalt lesesenter vil utvikle digitalt og trykket materiell for at lærere og skoler lett kan ta i bruk ressursene», skriv statsrådane.

Nasjonalt lesesenter vil også invitera skuleleiarar og -eigarar til seminar og dialog for å auka medvitet om korleis desse kan jobba for å «bedre elevers leseferdigheter og lesemotivasjon og viktigheten av tilgang til tekster, bøker og skolebibliotek».

Bibliotekarar og variert litteratur

Strategien understrekar behovet for at born og unge får tilgang til variert litteratur gjennom barnehage, skule, skulebibliotek og folkebibliotek. Bibliotekarkompetanse blir løfta fram som viktig i dette arbeidet. 

«Bibliotekarer, lærere i barnehage og skole og andre voksne rundt barn og unge formidler variert litteratur som tar hensyn til deres ulike forutsetninger, interesser og behov. [...] Ikke alle barn og unge har tilgang til bøker hjemme, og ikke alle blir introdusert for eller oppsøker biblioteket selv. Derfor er tilgang til variert litteratur gjennom barnehage, skole og skolebibliotek spesielt viktig.

«Barn og unge må kunne finne litteratur som handler om noe de kjenner seg igjen i eller er interessert i. De bør kunne velge mellom tegneserier, sakprosa eller skjønnlitteratur, og mellom ulike formater, som papirbøker, e-bøker og lydbøker,» står det i strategien. Regjeringa vil også styrka tilgangen til litteratur på nynorsk, samisk, nasjonale minoritetsspråk, lettlesne format og litteratur i tilrettelagte format, som punktskriftbøker og lydbøker.

Fleire bøker i barnehagane

Regjeringa lovar også ei ny tilskotsordning for å styrka samarbeid mellom bibliotek og barnehagar. 

Strategien nemner konkret eksisterande ordningar der barnehagar låner ei boksamling for å laga eigne «barnehagebibliotek», som prosjektet Tøyveskebiblioteket utvikla av Nordland fylkesbibliotek og drifta med støtte frå Kulturrådet. Her står biblioteket for innhald og pakking av vesker med høgtlesingsbøker som barnefamiliar får låna med seg heim frå barnehagen. Det nasjonale tøyveskebiblioteket er tilgjengeleg for alle biblioteka i landet.

Tid for lesing skal også bidra til meir lesing i SFO.

Skulebibliotek

Om skulebiblioteka står det at dei er «en læringsarena som bidrar til å fremme leselyst, gode leseferdigheter og kritisk tenkning. Skolebiblioteket skal være særskilt tilrettelagt for skolen og være tilgjengelig for elevene i skoletiden, slik at det kan brukes aktivt i opplæringen og være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet.»

I revidert nasjonalbudsjett blei potten for utdanningsdirektoratet sitt tilskot til skulebibliotek auka frå 30 til 50 millionar kroner. Leselyststrategien nemner ordninga som eit tiltak for styrke skolebiblioteka sitt arbeid med leselyst i grunnskolen og viser til evalueringa: «tilskuddet har bidratt positivt hos dem som har fått tilskudd: lengre åpningstider, bedre bemanning, elevene leser mer og flere tar i bruk skolebiblioteket. Regjeringen har videreført og i tillegg styrket tilskuddsordningen betydelig for at flere kommuner kan få støtte til å utvikle skolebibliotekene».

Strategien lovar også auka støtte til Kulturrådet si skulebibliotekordning der 380 grunnskular i dag får tilsendt bøker frå Kulturrådet sine innkjøpsordningar for ny norsk skjønnlitteratur, ny norsk sakprosa og nye norske teikneseriar for born og unge. 

Styrking av innkjøpsordningane 

Regjeringa viser til at dei ytte ekstra midlar til innkjøpsordninga for teikneseriar i 2024, og skriv at dei vil «fortsette å styrke Kulturrådets innkjøpsordninger for å øke tilgangen til variert og aktuell litteratur i bibliotekene for barn og unge».

Prosjektmidlar frå Nasjonalbiblioteket til aktiv formidling i bibliotek har vore eit tiltak i regjeringa sin utvida bibliotekstrategi Rom for demokrati og dannelse. Denne går ut i 2025. Ordninga med tilskot til aktiv formidling blir no ein del av Leselyststrategien og forlenga til 2030.

Leselyststrategien nemner også at Det flerspråklige bibliotek skal styrkast og at Den kulturelle skolesekken skal få midlar til meir litteraturformidling.

Oppsummering

Leselyststrategien blir avslutta med følgjande punktlister:

Regjeringen vil

• etablere en nasjonal satsing, Tid for lesing, for å styrke kvaliteten på leseopplæringen i skolen og for å bidra til god litteraturformidling i SFO og barnehage
• gi tilskudd til kommunene til innkjøp av trykte lærebøker for å skape bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen
• tildele midler til Nasjonalt lesesenter for at senteret skal drive kompetanseutvikling og for å styrke leseopplæring og lesemotivasjon i skolen
• utvikle støtte- og veiledningsressurser til skoler og kommuner om pedagogisk bruk av skolebiblioteket for å bidra til at skolebiblioteket brukes aktivt i opplæringen
• bygge videre på og styrke arbeidet med fagfornyelsen for å utløse det fulle potensialet i de nye læreplanene

Regjeringen vil satse på skolebibliotekene ved å

• fastsette en formålsbestemmelse for skolebibliotekene for å tydeliggjøre skolebibliotekets betydning og støtte opp under skolens arbeid med lesing
• styrke Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for personalressurser og kompetanseutvikling i skolebibliotekene slik at flere kommuner får støtte til å utvikle skolebibliotekene
• styrke Kulturrådets skolebibliotekordning for å øke tilgang til og formidling av litteratur i skolen
• opprette en ny tilskuddsordning for å bidra til økt samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek slik at barnehagebarn får bedre tilgang til bøker
• styrke Kulturrådets innkjøpsordninger for å øke tilgangen på variert og aktuell litteratur i bibliotekene for barn og unge
• styrke Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk
• styrke Nasjonalbibliotekets tjeneste Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur for å øke tilgangen på tilrettelagt litteratur
• styrke Nasjonalbibliotekets flerspråklige bibliotek for å øke tilgangen på litteratur på andre språk enn norsk

Regjeringen vil videreføre

• tilskuddsordninger og prosjektmidler til organisasjoner og frivillig sektor slik at de kan fortsette å bidra til økte leseferdigheter og leselyst for barn og unge
• spillemidler til leselyst og litteraturformidling i bibliotek for å øke leselysten hos barn og unge
• Nasjonalbibliotekets prosjektstøtte til bibliotekenes Sommerles-kampanje til og med 2030 for å bidra til barn og unges leselyst og leseferdigheter

Regjeringen vil styrke

• aktører som formidler litteratur til barn og unge slik at litteraturen kan nå ut til enda flere
• Kulturrådets tilskuddsordning for litteraturformidling slik at litteraturen når flere barn og unge
• litteraturformidlingen gjennom Den kulturelle skolesekken