Lyrikk for «Third Culture Kids»

Diktboken Flyktningkvoten 1999 (Lyrikkforlaget, 2022) er en hyllest til alle foreldrene som satte seg selv til side for å skape en fremtid for neste generasjon, og barna til disse foreldrene som har stått i det, og som skaper sin egen vei, sier Golstan Kareemi.

– Da jeg var 5 år gammel, kom familien min og jeg som kvoteflyktninger til Norge fra Kurdistan. Helt siden ungdomsårene har jeg skrevet både korte dikt og lengre lyrikktekster som kunne minne om sangtekster, forteller forfatteren, som er bosatt i Oslo.

I ungdomstiden var rapperen Tupac det store idolet, og egentlig var det slik hun startet med å skrive. Han inspirerte til å leke med ord og fortelle en historie.

Instagrampoesi

– For rundt tre år siden begynte jeg å dele noen av tekstene mine på Instagram. Jeg fikk høre hvordan det rørte ved noe hos folk, og fikk meldinger fra mange om hvordan diktene traff dem, hvordan de så sine foreldre i de situasjonene, og hvordan de kjente seg igjen, sier Kareemi.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å gi ut bok, men plutselig fremsto det enklere, fordi jeg ble så sikker på tematikken jeg ønsket for boken min, nemlig flyktninger, det å være ny i Norge og hva det er å være en «third culture kid».

Tjueniåringen vil formidle hvilken bagasje mennesker sitter med, selv om den ofte ikke er synlig for andre. Kareemi vil være en stemme for dem som strever med å sette ord på historien sin, også bokstavelig talt fordi manglende norskkunnskaper setter begrensninger.

– I Oslo er det noen bydeler som ofte fremstilles mindre positivt, der man gjerne ser negative overskrifter. Jeg mener disse bydelene har de aller sterkeste historiene. Om menneskene her hadde fått muligheten til å formidle sine historier, ville det blitt fortalt på en helt annen måte enn det vi opplever i dag.

Et rausere samfunn

Ved å dele diktene drømmer Golstan om å bidra til raushet, forståelse og større aksept blant mennesker: Boken kan leses av dem som har opplevd lignende situasjoner – å være ny et sted som virker helt fremmed. Og den kan være til glede for dem som ikke selv har vært i nærheten av å oppleve det samme, men som ønsker å forstå hvordan det er.

– Gjennom innsikt og kunnskap er det enklere å vise både raushet og empati overfor mennesker som er ulike oss selv. Ikke minst ønsker jeg å nå ut til dagens ungdom, fordi jeg så inderlig selv skulle ønske jeg hadde hatt en bok som denne da jeg i mange år strevde med å finne min plass i det å være en «third culture kid».

Diktene i Flyktningkvoten 1999 er skrevet fra en datter til en far.

– Jeg formidler historier som er ektefølt. De er vel egentlig så såre som de kan bli, og i skriveprosessen merket jeg at det var vanskelig for meg til tider. Å vise så mye følelser, så mye sårbarhet og ekthet, så alle kunne vite så mye, også om min far, det var litt skummelt, sier Kareemi.

Fullstendig ekte

Tårene kunne trille mens hun skrev. Hun håper at den som leser, blir sittende igjen med noe av den samme følelsen. At det er så sårt som det er, men uten behov for at hun skulle måtte endre noe på det.

– Jeg har bevisst ikke ønsket å finmale, pusse eller slipe på noe. Det skulle være helt rått, og fullstendig ekte. Så er det uansett sånn at selv om man er flerkulturell, har man ikke nødvendigvis samme historie og bagasje. Noen vil kanskje ikke kjenne seg igjen i et eneste av diktene, mens andre vil kunne merke sårheten fra alle. Jeg har valgt å skrive fra mitt eget ståsted. Ofte er diktene fra boken bare blitt til ved en kjøretur, ved en opplevelse eller ved middagsbordet. Det ene diktet som handler om at jeg hadde vært hos fastlegen, for eksempel, ble til da jeg fikk svarene fra lab-prøven, og er skrevet i ren frustrasjon:

Høytlesning og menneskemøter

Lesekulturen hos den yngre generasjonen i innvandrermiljø er ikke mye annerledes enn i ikke-innvandrermiljø, er forfatterens erfaring. Men flere i den eldre generasjonen er analfabeter fordi de har vært på flukt og ikke hatt muligheten til skolegang.

Å lese diktene høyt for andre gir stor glede og er noe den ferske forfatteren ønsker å bli enda bedre og tryggere på.

– Målet er å formidle tekstene mine på akkurat den måten, og gi nøyaktig den samme følelsen, som jeg hadde da jeg satt og skrev diktet. Om boken kan bidra til å endre ett menneskes perspektiv på flyktninger, så er jeg fornøyd.

Hun blir glad av å tenke på at en ungdom kanskje sitter med hennes bok mellom hendene og tenker at hen og hun er av samme ull, og at det vil gå bra.

– Og hvis et menneske som er ny i Norge, eller akkurat har lært seg å lese, leser boken min og føler seg satt pris på ... ja, det betyr egentlig alt, smiler Golstan.

Bevisst har hun valgt et så muntlig språk som mulig, uten avanserte ord og kompliserte handlinger. Rett og slett fordi det skal være en bok for alle. Inspirasjonen er hentet fra alle de modige menneskene som tekstene handler om:

– Disse foreldrene, disse menneskene, og mine egne foreldre, som ga meg muligheten – uten dem ville det ikke ha vært mulig. Det betyr utrolig mye for meg å kunne være en stemme, og jeg tar det på største alvor. Jeg er takknemlig for hver eneste tilbakemelding, og responsen på boken har vært mer enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg, sier Golstan.

Tupac Shakur

• Tupac Shakur (1971–1996), også kjent som 2Pac, var en amerikansk rapper, låtskriver og skuespiller fra East Harlem i New York City.

• Han var av de mest innflytelsesrike rapperne på 90-tallet, kjent for sine sterke tekster og politisk bevissthet.

• Tupac utga fem album før han ble skutt og drept i 1996, mens en rekke utgivelser har kommet etter dødsfallet.

• Han ble arrestert og siktet for voldtekt i 1993 og ble senere dømt til fengsel. Etter fengselsoppholdet utga han albumet Me Against the World som ble hans definitive gjennombrudd. Det neste albumet hans, All Eyez on Me, solgte mer enn sju millioner eksemplarer.

• Tupac Shakurs mor Afeni Shakur og hans far Billy Garland kjempet begge for sosial rettferdighet og borgerrettigheter og var medlemmer av Black Panther-partiet på 1960- og 70-tallet.