Mannen fra fremtiden

Karel Čapek var virkelighetsorientert, og så fremover.

Nå huskes denne tsjekkiske forfatteren i et eget monument (památník Karla Čapka), nær landsbyen Stará Hut, en liten togreise ut på landet fra Praha. En pastellgul murbygning omgitt av hage med gamle nakne trær, og en liten bekk. Ved en rododendron nær inngangspartiet, står en liten snakkemaskin med en meny øverst, der en kan velge tema. Jeg velger, dreier på den kjølige sveiven av metall, og en stemme begynner å fortelle om Čapek og hans forfatterskap, som om det var et eventyr.

For en bedre verden

Direktør for minnestedet, Kristina Váňová, snakker på tsjekkisk, og Markéta Darániová, som til vanlig er guide i Praha, oversetter til norsk. Det er litt kjølig inne, for det er utenfor sesong, og vi er de eneste i bygningen. "Strz", som stedet ble kalt, fikk Čapek i bryllupsgave i 1935, da han giftet seg med skuespillerinnen og forfatteren Olga Scheinpflugová. Det var et feriested, men han skrev likevel flere av sine verk her.

Etter hvert ble stedet en møteplass for fremstående personer innenfor politikk og kultur. Čapek var opptatt av demokrati og ytringsfrihet, og hadde mye kontakt med den Tomáš Masaryk, Tsjekkoslovakias første president. Čapek opprettet også den tsjekkiske avdeling av skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen PEN. I 1936 ble hans bok "Salamanderkrigen" utgitt, der han advarer mot fremveksten av totalitære ideologier, som fascismen og kommunismen.

– Da det nærmet seg 2. verdenskrig ble flere og flere fascister, og Čapek møtte ubekvemme reaksjoner mot sin person og bøker. Det var ganske vanskelig for ham, sier Váňová.

Hun forteller at Čapek startet tidlig som redaktør og skrev for folkeavisen Lidové noviny. Senere begynte han å skrive drama. Det første store drama var R.U.R. (Rossums Universal Robots), et teaterstykke oversatt til mange språk, og som gjorde ham kjent over hele verden. Vi rusler bort til et hjørne der artefakter om dette verket er utstilt: En rolleliste fra premieren ved det nasjonale teateret i Praha, i 1921. Karikaturtegninger, program fra teatre i Melbourne, Bulgaria og Tel Aviv.

I en glassmonter ligger forskjellige utgaver av boken, en av dem har bokomslag laget av broren Josef. "Tsjekkias Picasso", som han ble kalt, gjorde ofte det grafiske arbeidet med bøkene. Váňová forteller at Karel og Josef samarbeidet mye, og at litteraturkritikere noen ganger er usikre på hvem som egentlig skrev hva. Antakelig var det Josef som oppfant termen "robot" til boken.

– I Tsjekkia ble "robota" brukt i middelalderen for et arbeid som var fysisk tungt, og som du ikke valgte å gjøre, men som en måtte. Karel var redd for at teknologien skulle ta over hele verden, og lage problemer. Dette er nesten hundre år siden. Nå har vi omtrent det samme problemet, sier Váňová.

Hun antar at første verdenskrig kan ha påvirket Čapek til å skrive boken. Da brukte nemlig de stridende parter ny teknologi som fly, tanks og gass for å skade mennesker.

– I begynnelsen var roboter noe som skulle hjelpe folk, og være noe positivt som skulle gjøre det arbeidet vi ikke liker. Čapek ville vise at det ikke er sånn, sier hun, ser ettertenksomt på artefaktene fra 1920- og 30-tallet, og rusler videre. Riktignok er gjenstandene fra en forgangen tid, men verket lever videre. På YouTube og Archive.org finnes det i ulike adapsjoner, som hørespill, film og lydbok. Fortsatt settes det opp på teatre. I Norge hadde R.U.R. premiere på Torshovteatret i 2017.

Et skrivende liv

I 1936 foretok Čapek en reise til Danmark, Sverige og Norge. Han tok båten fra Bergen til Nordkapp, med noen stopp mellom, og utgav til slutt boken "En reise til Norden", som ble skrevet her i Strz.

– De som ikke likte ham sa at han reiste for å få PR, slik at han skulle få Nobelprisen i litteratur, sier Váňová.

Han ble nominert 7 ganger, men fikk den aldri.

Váňová går for å hente de tre manuskriptene de har, og legger de forsiktig på et lite bord sammen med et sort-hvitt portrettbilde av Čapek.

– Veldig ofte brukte han svart farge for å skrive, og han brukte disse, sier Váňová, lett undrende, og viser blyant, viskelær, blekkhus og dyppepenn som ligger i en glasshylle. Et av manuskriptene er en filosofisk tekst fra 1919, som inneholder kommentarer til en bok. Váňová finner frem et manuskript med mye overstrykninger og omformuleringer.

– Det er en liten novelle om en blå blomst. Kanskje den kommer fra Øst-Bohemia fordi han har sett den i naturen og bruker lokalt navn. Du kan lese den i boken "Noveller fra en pose og fra den andre pose", sier Váňová. Den ble trykt som føljetong i avis. Váňová viser så det siste manuskriptet, som inkluderer notater om trykketid og valgt bokstavtype fra avisens side.

– Det handler om hemmelige ting om svigermor, ler hun.

Darániová forteller at også barn kjenner brødrene Čapek.

– Den mest populære boken er om en hund og en katt. Jeg tror den er på YouTube. Det er en historie der de vasker golvet. Først vasker hunden golvet med katten. Deretter vasker katten golvet med hunden. Etterpå må begge bli vasket, og de henger til slutt på en snor og tørker på solen, ler Darániová.

Brødrene Čapek og barnelitteratur

Váňová åpner en dør til et lyst lite rom med vinduer mot hagen. Golvet gir noen knirk. Noen utstilte sort-hvitt fotografier ligger som etterlevninger etter brødrenes Čapeksliv. Det er som om det ligger et svakt solskinn over bildene: Barn som leker, en jente sammen med en foxterrier, og barn som har karneval.

Nesten alle barn i Tsjekkia har bøker av Čapek-brødrene. Langs vinduene vises barnebøker på engelsk, tysk og tsjekkisk. I en glassmonter ligger detektivfortellinger, og en bok om livet til foxterrieren Dasjenka, en fortelling fra Karels hånd som også nådde Norge. Så skrev de eventyr, som ofte handler om dyr. Josef illustrerte vanligvis bøker, men skrev den populære "Tales of a dog and a cat", som handler om en katt og en hund som var venner og bodde sammen.

Noen bøker på tsjekkisk ligger oppslått. En side har strektegninger laget av Josef. Det ser ut som maskerte personer på et ball. En tykk rund oldefar, en ballettdanserinne, og noe som likner på en røver med sverd og pistol.

– De første eventyr kom etter første verdenskrig fordi brødrene Čapek ville at barn skulle ha noe fint etter krigen. De er laget for den første julen, sier Váňová.

– Begge to hadde god sosial bakgrunn, og ville hjelpe fattige barn, sier Váňová, og forteller videre at Karel initierte "Demokrati for barn", som var en kampanje for å gjøre livet til barn bedre. De fikk mye penger til formålet, og tiltaket ble etter hvert veldig kjent.

– De likte også katter, og Karel delte ut masse små katter til andre, for han likte dem og ville at de skulle få et godt liv, sier Darániová.

Tekstene lever videre

25. desember 1938 dør Karel Čapek. Det var få som våget å delta i begravelsen. Olga Scheinpflugová fortsatte å bruke Strz, men det ble etter hvert konfiskert av kommunistene, og vanlige folk tok over huset, mens hun beholdt ett rom.

I hagen, i det grå været, står hagemøbler tildekket. Snart vil den bli fylt med besøkende, som vil minnes denne forfatteren, som hadde så mye på hjertet, og mestret så mange sjangre. Karel Čapek så fremover. Han kjempet for demokrati, mens totalitære ideologier var i fremgang. Han var beredt til å hjelpe de som var dårligere stilt. Tekstene hans lever videre, også i nye adapsjoner, på teater og på internett.