Nå treffer eldrebølgen bibliotekene

Det har vært kjent lenge: Dagens lave fødselsrater, kombinert med høye fødselstall etter krigen, gir Norge en aldrende befolkning. Må barneavdelingen på biblioteket i framtiden byttes ut med en egen eldreavdeling?

– Jeg tror du ville fått større problem med å lose folk inn i et «eldrebibliotek» enn inn på XL-avdelingen i dameklærbutikkene, ler Hilde Rokkan, biblioteksjef i Rana i Nordland, et av fylkene som allerede har flere seniorer enn juniorer.

Eldre kan lese alt

Mange ville nok skydd «eldrebiblioteket», for hvem vil definere seg selv som gammel? Hva et eldrebibliotek skulle inneholdt, er også uklart. Barne- og ungdomsbibliotek forsvarer sin plass, siden de tilbyr litteratur tilpasset dem som ennå ikke er modne nok til å lese voksenlitteratur. Det samme gjelder ikke for overgangen fra «voksen» til «eldre». I praksis pensjonist.

– De eldre kan lese alt som står i et bibliotek. Derfor blir det kunstig å samle bøker som skal passe for eldre, istemmer Mette Westgaard, biblioteksjef i Ringsaker i Innlandet.

Heller ikke Margunn Haugland, bibliotek- og litteraturhussjef i Bamble i Telemark, faller for idéen om et eldrebibliotek.

– En inndeling kunne ført til en stigmatisering for hva eldre ønsker å lese. De som er 65+, er like mangfoldige i lesevanene som andre voksne, sier hun.

Men hun åpner opp for å samle én type bøker.

– Selv om vi ikke innfører en egen eldreavdeling, kan en skille ut noe. Vi hadde tidligere en egen storskriftavdeling, men siden det ikke ble gitt ut noe nytt, er den fjernet. Hadde det kommet ut nytt, hadde vi nok beholdt den da vi så det var behov for det, sier Haugland. (Se egen sak på side ## om lanseringen av en ny storskriftserie. Red.anm.)

Går mot grått flertall i alle fylker

Selv om det er uaktuelt med eldrebibliotek, får endret befolkningssammensetning betydning for bibliotekene.

Forventet befolkningsutvikling mot 2040

Kilde: SSB

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte like før sommerferien nye regionale befolkningsframskrivinger fram mot 2050. En av de publiserte tabellene viser når SSB antar fylkene får en befolkning med flere eldre (65+) enn yngre (0–19).

Dette har allerede skjedd i tre fylker: i Innlandet i 2019 og i Telemark og Nordland i 2022. Det samme antas å skje i Vestfold i 2026 og i Østfold, Troms og Møre og Romsdal i løpet av 2027. Oslo blir siste fylke ut. SSB antar hovedstaden får flere eldre enn yngre i 2046.

Fødselstall per kvinne viser ingen tegn til markant økning hverken i Norge eller i andre industrialiserte/rike land. Det er derfor rimelig å anta at SSBs framskrivinger slår til, selv om det eksakte årstallet kan variere.

Viktig som møteplass

– Bibliotekene fremmer gode møteplasser og motvirker utenforskap og isolasjon, noe som blir ekstra viktig jo eldre en blir, sier Merete Orholm, avdelingsleder for fag og politikk i Pensjonistforbundet.

Styreleder Helene Voldner i Norsk bibliotekforening mener bibliotekene kan være mer relevante enn eldresentrene for mange eldre. Gode bibliotek tilbyr en gratis møteplass der man er omgitt av litteratur, arrangement og har tilgang til teknisk utstyr.

Fødselstall 2010-2023

Kilde: SSB

– Bibliotekene har et bredt spekter av tilbud. Du kan velge en interessant aktivitet, ikke bare fordi du er gammel. Mange av dagens eldre er superspreke. Det er ikke så relevant for dem å være på et eldresenter, sier Voldner.

Utlån av bøker, forfattermøter og debatter er bra, men vel så viktig er den uformelle praten over to kopper kaffe. Kanskje med noen du ikke kjenner fra før. Dette kan Mette Westgaard tilby på en av sine to bibliotekavdelinger.

– Biblioteket i Brumunddal er blitt spesielt bra som møteplass, for der har vi fått minikafé. Der kan man drikke kaffe mens man leser avis, sier Westgaard.

Også på Time bibliotek på Bryne i Rogaland kan man møtes over en matbit i tilknytning til avis- og tidsskriftavdelingen. Biblioteksjef Anne T. Frick merket at en kafé på kjøpesenteret M44 ble lagt ned.

– Da begynte en gruppe med eldre menn, som tidligere hadde gått på M44, å møtes her. Jeg tenker ikke på kaféen vår som et eldretilbud, men det er her de møtes. Kaféen driftes av Jæren Industripartner, som tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser, sier Frick.

Flere eldre vil trenge å møte andre for å motvirke sosial isolasjon, for stadig flere kan gå inn i en alderdom uten egne barn og barnebarn. Det gjelder spesielt menn. I en artikkel fra SSB går det fram at fra 1985 til 2012 økte andelen 45-årige menn uten barn fra 14 til 23 prosent. Tilsvarende tall for kvinner var noe lavere, med en økning fra 10 til 13 prosent barnløse 45-åringer.

Trofast publikum

Erfaringen landet rundt er at arrangement som ikke spesifikt rettes mot barn og unge, får en overvekt av eldre blant publikum.

– Det hender vi hører kommentaren: «Her var det mye grått hår.» Eldregruppa er storforbrukere av bibliotektjenester. Vel 75–80 prosent av publikum på arrangement er godt voksne. Det tror jeg gjelder mange bibliotek. Når vi programmerer arrangement, rettes det nok mye mot denne gruppa allerede, selv om det ikke står spesifikt, sier Westgaard.

Situasjonen er den samme i Mo i Rana.

– Vi har et høyt alderssnitt på våre arrangement. De fleste i publikum er over 50 år, så jeg mener vi har truffet godt på den eldste gruppa lenge, sier Rokkan.

Flere arrangement på dagtid

Orholm fra Pensjonistforbundet ønsker at bibliotekene skal fortsette med de varierte tilbudene, men ser gjerne at tidspunktet for flere arrangement kan endres.

– Mange eldre ønsker flere tilbud på dagtid, så det er veldig positivt når bibliotekene tar hensyn til det, sier Orholm.

På Bryne ser Frick at besøket er størst på ettermiddag/kveld. Når antallet eldre, som har fri på dagtid, øker, kan det få betydning for når biblioteket har sine arrangement.

– Kanskje betyr flere eldre at vi får flere arrangement på dagtid i stedet for på kveldstid, sier Frick.

Noe spesielt for eldre

Selv om de eldre dominerer voksenarrangementene, er det lite som retter seg spesifikt mot denne aldersgruppa. Med noen unntak.

I Ringsaker ønsker kommunen at flere eldre skal greie seg selv hjemme lenger. Derfor har de hatt innspillsmøter med representanter fra denne målgruppa. Ønskene fra de eldre gikk på kulturelle tilbud, møteplass og kompetanse på digitale spørsmål. Resultatet ble eldreuka 01.10–08.10. Kommunen står bak, men biblioteket stiller med lokaler.

– Det blir foredragskvelder på biblioteket. Vi legger også Digihjelpen inn i eldreuka, forteller Westgaard.

I Bamble samarbeider biblioteket med Frisklivssentralen og kommunens folkehelsekoordinator om «Seniorliv», et forebyggende og helsefremmende tilbud for eldre.

– På biblioteket er det treffpunkt den første onsdagen i måneden på dagtid. To ganger i året er det inspirasjonsforum på kveldstid. Dette var initiativ fra folkehelsekoordinatoren. Biblioteket er en arena som mange allerede bruker, og var derfor et naturlig valg da en skulle finne sted for foredrag og treffpunkt, sier Haugland.

Biblioteket i Bamble er for øvrig et av landets første demensvennlige bibliotek.

– Vi ser at når vi tilrettelegger bedre og yter god service for de demente, er det bra for alle, ikke bare de demente, legger Haugland til.

Fra Digihjelp til Torsdagsdrøs

Mange bibliotek tilbyr hjelp til å takle den digitale hverdagen. Men ikke på Bryne.

– Vi hadde Digihjelp, men det var så få som kom, så det er enklere for oss å hjelpe en og en, sier Frick.

En henvendelse fra Bryne videregående skole, som ønsket at elevene på helse- og sosiallinja skulle øve på å prate med ulike typer mennesker, totalforandret den gamle Digihjelpen. Den ble omdøpt til «Torsdagsdrøs». En dag i uka samles unge elever og eldre bibliotekbrukere i bibliotekets kafé for en prat om laust og fast.

– I stedet for at de eldre kommer til oss for å få hjelp, markedsføres dette som at de kommer hit for å hjelpe ungdommen. Det er bedre å vinkle tilbudet til at de eldre bidrar positivt til samfunnet. Så kan de få digital hjelp når de først er her, sier Frick.

En voksende ressurs

Torsdagsdrøsen er beslektet med leksehjelp og språkkaféer på bibliotek landet rundt. Slike tilbud drives ofte av frivillige eldre, siden de kan stille opp på dagtid.

Flere eldre betyr potensielt flere eldre bibliotekbrukere, ikke minst på dagtid. Men eldrebølgen øker også poolen av potensielle frivillige som kan bidra aktivt til bibliotekets tilbud.

– De fleste eldre vil ikke fremstå som hjelpetrengende. Husk, vi er den første utdanna generasjonen, sier Tom Hetland, som selv nylig fylte 70 år.

Den tidligere sjefredaktøren i Stavanger Aftenblad er i dag leder for Jæren senioruniversitet. En gang i måneden arrangerer de foredrag på dagtid i «Storsalen» som Time bibliotek disponerer sammen med Garborgsenteret. Auditoriet har plass til i overkant av 100 publikummere, men ifølge Hetland besøker i snitt 130–140 senioruniversitetets arrangement. De som ikke får plass inne, følger med på skjerm utenfor salen.

– Når antallet eldre øker, får vi antakelig enda flere publikummere. Vi har vurdert å flytte til et større lokale, men synes det er naturlig at senioruniversitetet holder til i et kunnskapsmiljø. Dessuten er det en hyggelig atmosfære her. De sosiale kaffepausene mellom foredrag og spørsmålsrunde er for mange vel så viktig som selve foredraget, sier Hetland.

Ikke fortreng de unge

Hetland tilhører gruppa 65+, men vil ikke at framtidig satsing på de eldre skal gå ut over de unge.

– Jeg er mer bekymra for de unges synkende leseinteresse enn de eldre. Jeg vil heller satse på å få den unge generasjonen inn i biblioteket, sier Hetland.

Det samme sier Rokkan i Rana.

– Satsing på eldre kan ikke gå på bekostning av de yngre. De eldre vil være en sterkere og mer målbærende gruppe enn de yngre, så vi må fortsatt fokusere på tilbudet til barn og unge, understreker hun.