Nasjonalbiblioteket bygger i nord og sør

35 år har gått sidan dåverande Kyrkje- og kulturdepartementet kom med ideen om å bygga eit laboratorium som dette, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under snorklippinga 25. februar i år. Men no står det altså klart, lydlaboratoriet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

– Dette løfter digitaliseringa til heilt nye høgder, sa kulturministeren ifølje avisa Hemnes.

Lydstudio, fryserom og robotkulvert

Lydlaboratoriet på ca. 2000 kvadratmeter inneheld lyddigitaliseringsrom og lydstudio, kontor- og arbeidslokale, mottak og handteringsområde for lyddigitalisering, lager for lydavspelingsutstyr og heisautomat for skånsam oppbevaring og flytting av følsamt utstyr.

Men det var fleire snorer å klippa. Nasjonalbiblioteket har også fått eit nytt automatlager, altså eit slags robotbasert magasin. Nybygget med det sakssvarande namnet Automatlager 3 er på rundt 2500 m² og inneheld ny logistikksentral for mottak av arkivverdig materiale, fryserom for skånsam nedkjemping av skadedyr, automatisk lagringsløysing for mellomlagring, og ein eigen etasje for digitalisering av bøker, tidsskrift, aviser og arkivmateriale. Det er også bygd kulvertsamband til fjellanlegget, altså underjordiske tunnellar, tilpassa sjølvkøyrande robotar.

Nye arbeidsplassar

Heile 70 nye tilsette skal jobba i dei nye bygga med å digitalisera kulturarvmateriale for norske museum, bibliotek og arkiv.

– Desse anlegga gir oss moglegheit til å digitalisere kulturarvmateriale i eit heilt nytt omfang. Vi kan jobbe meir effektivt, med høgare kapasitet enn nokon gong før, seier assisterande nasjonalbibliotekar Trond Myklebust.

Statsbygg starta bygginga i 2022. Dei heldt kostnadsramma på 317 millionar kroner og blei ferdige til avtalt tid.

Betre plass i Oslo

Også i Oslo utvidar Nasjonalbiblioteket tilbodet sitt. Til hausten opnar dei nærare 900 nye kvadratmeter av lokala sine på Solli plass i Oslo for publikum. Målet er meir kulturformidling, fleire studieplassar, meir formidling til skuleelevar og eit utvida serveringstilbod.

Dei siste ti åra har Nasjonalbiblioteket fått eit stadig større publikum. Nasjonalbiblioteket på Solli plass er i dag ein arena for utstillingar, formidling, arrangement og fagseminar, kafé, lesesalar og bibliotektenester og fyller eteren med podkast, strøyming og video.

Med større og meir fleksible publikumsområde vil Nasjonalbiblioteket legga til rette for auka aktivitet på alle desse felta, skriv presseansvarleg Nina Bræin i ei melding.

Vil nå alle

– Ambisjonen vår er å vera eit nasjonalbibliotek for 5 millionar, seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– I fjor nådde vi over 1,5 millionar med den kulturhistoriska formidlinga vår, og det vi gjer no, skal hjelpa oss på vegen mot målet om å nå ut til endå fleire.

Fleire opne område legg til rette for studentar, forskarar og andre som ønskjer å bruka samlinga og søkja kunnskap om norsk historie. Det blir betre plass til skuleformidlingar, og Nasjonalbiblioteket legg også til rette for at fleire eksterne kan bruka lokala.

Det vil også bli fleire serveringstilbod og det Nasjonalbiblioteket kallar «innovative formidlingssatsingar om mathistorie».