NIAGARA-prosjektet

Utgangspunktet for NIAGARA-prosjektet var en workshop om systematisk søk for bibliotekarer ved University of Zambia (UNZA) i Lusaka i 2019. Vi holdt kontakten og fikk etter hvert med oss flere dyktige partnere i arbeidet med en Erasmus+-søknad. Prosjektetableringsstøtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjorde det mulig å prioritere møter for å jobbe med søknaden, selv om pandemien hindret reiser.

Dårlig digital infrastruktur

Investeringer i digital infrastruktur i universitetsbibliotek har vært lavt prioritert i Zambia og Tanzania. Som en konsekvens av dette har studenter, fagansatte og bibliotekarer utfordringer med å tilegne seg nødvendig digital kompetanse for læring, undervisning og forskning. Digital kompetanse kan også være en barriere for å starte på en bachelorgrad; i videregående skole er undervisning om bruk av PC og digitale verktøy ofte kun teoretisk.

Primære målgrupper for NIAGARA-prosjektet er bibliotekarer og studenter i bibliotekutdanning. Andre målgrupper er studenter og fagansatte generelt. Prosjektet har som mål å bidra til at bibliotekene ivaretar og utvikler læringsmiljø og støtte til undervisning og forskning til alle brukergrupper, inkludert studenter og ansatte med særskilte behov.

Metoden er å undersøke hvilken digital kompetanse som er nødvendig for å kunne yte gode og effektive bibliotektjenester, og utvikle kurs for å styrke digital kompetanse.

Workshop i Lusaka og Dar es Salaam

Den 7. mars i år møttes 17 prosjektdeltagere for å bli bedre kjent og for å starte arbeidet i prosjektet. I uke én var Universitetet i Zambia vertskap for workshopen og i uke to Universitetet i Dar es Salaam. Diskusjonene og arbeidet kretset rundt temaer som er relevante for alle bibliotek. Ett av dem var digital kompetanse.

Det finnes ulike definisjoner og rammeverk for digital kompetanse. Prosjektet har innledningsvis brukt EUs DigComp-rammeverk for å undersøke bibliotekarers kompetanse og for å analysere innhold i relevante emner i bibliotekutdanninger. Digital kompetanse kategoriseres her i informasjons- og datakompetanse, kommunikasjon og samarbeid, skaping av digitalt innhold, og sikkerhet og problemløsning.

Gitt at mange studenter i Zambia og Tanzania ikke har hatt tilgang til PC før de starter høyere utdanning, viste diskusjonene at det er behov for en ny kategori: basisferdigheter og grunnleggende definisjoner. Aktuelle underpunkter er for eksempel forståelse av begreper som data, informasjon og kunnskap; kunnskap om søkemotorer, informasjonssystemer og databaser; kunnskap om algoritmer i søkemotorer; og kunnskap om problemløsning og kritisk tenkning.

Mange like utfordringer

Oppsummert viste diskusjonen at prosjektets målgrupper – studenter, fagansatte og bibliotekarer – har, eller møter, noen av de samme barrierene i alle partnerinstitusjonene. Fagansatte og studenter mangler kompetanse i å bruke bibliotekets ressurser og databaser og deltar ofte ikke på kurs/undervisning. Antall bibliotekarer er ikke tilstrekkelig til å ivareta behovet for styrking av digital kompetanse hos brukergrupper, og noen bibliotekarer har heller ikke ønsket kompetanse selv. Generelt gir ikke bibliotekene nødvendig støtte til studenter med særskilte behov. Utstyr i PC-rom er ikke tilstrekkelig ut fra antall studenter som trenger tilgang, og fagansatte må bruke privat PC (Zambia og Tanzania).

Bibliotekaren som integrert medarbeider (embedded librarianship) anses som viktig for å styrke og utvikle digital kompetanse, og målgruppene er generelt positive til å lære om relevante ressurser og å styrke egne ferdigheter. Målgruppene bruker digitale verktøy daglig, og det er mulig å bygge videre på eksisterende ferdigheter for å styrke digital kompetanse.

På bibliotekbesøk i Afrika

Workshopen gav anledning til å besøke både folke- og fagbibliotek, som hovedavdelingen ved folkebiblioteket i Lusaka. Her tilbys studieplasser, internett og registrering av velgere. Det som gjorde mest inntrykk, var likevel leseprosjektet for barn som vi fikk høre om. I Zambia er engelsk offisielt språk, men det er syv regionale hovedspråk. Prosjektet tilbyr barn å låne lesebrett, og bøkene som er tilgjengelige, er på et av de regionale språkene. Dette prosjektet ble ansett som svært verdifullt for utvikling av leseferdigheter.

På Sokoine universitetsbibliotek i Tanzania fikk vi se en egen åpen samling med bøker og brosjyrer om jordbruk, dyrehold etc. Noe av materialet var skrevet av ansatte på universitetet, mens annet var innkjøpt. Hensikten var å gi enkel tilgang til nyttig informasjon for å øke kunnskapen hos bøndene i regionen.

Hadde universitetsbiblioteket ved Universitetet i Dar es Salaam ligget i et europeisk land, hadde det nok fått mange priser. Dette var et fantastisk bygg. Sitatet på veggen er hentet fra en tale om utdanning som daværende president Julius Nyerere holdt i 1960:

De som mottar dette privilegiet [høyere utdanning], har derfor et ansvar for å betale tilbake oppofrelsen som andre har gjort. De er som en mann som har fått all tilgjengelig mat i en landsby som sulter, for at han skal få styrke til å hente forsyninger tilbake fra et fjernt sted.

Vi har kanskje glemt hvilket privilegium det er å kunne få høyere utdanning?

Hvorfor bør bibliotek søke Erasmus+?

Mulige gevinster for bibliotek er å lære mer om et relevant fagområde, få flere perspektiv, erfaringer og nyanser på kunnskap på et felt. I arbeid med forskerstøtte er det nyttig å lære mer om søknadsprosesser og organiseringen av forskerstøtte i egen institusjon. Innad i institusjonen knyttes nye kontakter med andre som deltar i internasjonale prosjekter, og et internasjonalt nettverk kan biblioteket bygge videre på.

Tverrkulturelle prosjekter gir en anledning til å markedsføre egen kompetanse og å lære av andre, og det gir muligheter for felles formidling gjennom foredrag, artikler og annet, ikke minst dersom prosjektet er vellykket.

Takk til resten av NIAGARA-teamet for å ha bidratt til denne artikkelen.