Nordkapp bibliotek

Fastlands-Norges nordligste bibliotek ligger på Magerøya – en øy forbundet med fastlandet gjennom en 6 875 meter lang undersjøisk tunell. Her, på 71 grader nord, treffer vi den nytilsatte biblioteksjefen, Kimera Skollenborg, som råder over 39 000 bøker i kommunen med 3 086 innbyggere og 364 lesedager i året.

Og det er her Skollenborg håper å gjøre en forskjell, med flere arrangementer i regi av biblioteket.

– Ønskedrømmen er å bli et bibliotek som alle kjenner eierskap til, et bibliotek som bidrar til demokratisering- og frigjøringsprosesser, et bibliotek som bidrar til at alle tar del i samfunnet uavhengig av bakgrunn, sier Skollenborg.

Inkludert

Det har vært hevdet at folkebiblioteket forvitrer i mange kommuner. I Biblioteklovens § 5 stilles det krav om at alle kommuner skal ha en fagutdannet biblioteksjef. «Kultursektoren må følge loven. Vi må få på plass biblioteksjef», uttalte leder i Hovedutvalget for oppvekst, velferd og kultur i Nordkapp kommune, Heidi Holmgren (Sp), til Finnmarksposten i januar 2021. Da var det et halvt år siden jobben hadde blitt utlyst. Men i mars startet Skollenborg endelig i jobben.

Den nye biblioteksjefen har lagt merke til at hun har kommet til et aktivt lokalsamfunn med mange aktiviteter, mye kompetanse og frivillighet, dermed ble hun raskt tatt opp i styret for Nordkapp Filmfestival og hun prøvde seg for første gang i damekor.

– Jeg visste ikke at jeg var sopran, før nå, smiler hun og lar meg ta et bilde foran en hylle med bøkene plassert i regnbuefargene. På skiltet over hylla står det «Størst av alt er kjærligheten».

Hun forteller at hun som nykommer i et lite samfunn ble mottatt veldig bra.

– Mange kommer innom, noen for å slå av en prat, og det er tydelig at folk bryr seg. De er nysgjerrige og spør hvor lenge jeg blir. Og så vil de gjerne ha meg med i foreninger.

Nordkapp bibliotek i Honningsvåg er både folkebibliotek og skolebibliotek, og ligger i en del av Honningsvåg grunnskole.

– Vi har barn innom hver dag, hele dagen, sier Skollenborg.

Bibliotek – ikke lager

Det er strålende sol ute den dagen vi kommer, nesten vindstille og kanskje den ene dagen det er ganske tomt mellom bokhyllene, med unntak av Juss-hjelpen, et tiltak drevet av studenter som er på besøk for å bistå befolkningen med gratis juridisk hjelp.

Det første man legger merke til når man kommer inn, er bokomslagene, boktitler som ikke viser en rygg, men som usjenert viser seg fram.

– Det er på en måte litt mer inviterende enn når bøkene står tett i tett. Vi er et bibliotek, ikke et lager, sier biblioteksjefen.

Ved inngangen får man en velkomst med lokale og samiske bøker. På veggen henger en plakat der det står «Gullspråk-samisk språkmangfold», som er navnet på det samene kaller sitt hjertespråk, morsmålet mange ikke har lært.

– Det er et mangfoldig samfunn her oppe og vi vil gjerne vise frem bøker som formidler samisk kultur, språk, historie og håndverk.

Hun kan by på over 100 titler på samisk.

– Vi inviterte forfatter Heidi Persen, som har skrevet Ulddageađgi («Huldresteinen»)i forbindelse med den samiske språkuka. Målet med Samisk språkuke (Sámi Giellavahkku) er å løfte statusen til de samiske språkene, og å øke kunnskapen om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

Sårbare tema

De dagene vinden uler utenfor er perfekte for historiefortelling, men det er også slike dager ungdommen krøller seg opp i den røde lesekroken inne på biblioteket.

Det koselige sofahjørnet vekker nysgjerrighet med titler som «Dette blir mellom oss».

– Vi har plassert de bøkene her fordi de omhandler spesielt sårbare tema rettet mot ungdom. Ungdommen sitter ofte i kroken og flirer mens de oppdager nye ting. Unge er nysgjerrige, og de er ikke det minste redde for å stille spørsmål – ofte.

Skollenborg viser rundt og forteller at de på biblioteket har tilgang til datamaskiner, nettbrett, kopimaskin og trådløst nett.

– Ingen spørsmål er dumme. De får hjelp hos oss og kan gjerne ta med egen PC, mobiltelefon eller nettbrett. Vi hjelper med å finne litteratur, eller prater bare med ungdommen, viser interesse, spør hvordan det går.

En hylle viser tydelig hva som topper interessen: fotball.

– Om de heier på et spesielt fotball-lag, som Liverpool, da må vi skaffe en bok om favorittlaget. Det du ikke finner i hylla, kan vi hente fram fra magasinet, eller bestille inn.

Spennende er også hylla med «Forbudte bøker». Mange bøker har vært kontroversielle, forbudte og sensurert opp igjennom tidene i forskjellige land, som Huckleberry Finn, en av USAs mest omstridte bøker, mens det i dag ikke er så overraskende at tekster der afroamerikanere omtales respektløst moderniseres. Mer overraskende er det å finne Harry Potter i hylla, men i USA er den forbudt i enkelte skoler for – hvem vet – kanskje de magiske trylleformlene virker?

Forbud eller ei, her har utlånet økt med 31% fra korona-året 2020.

– Også har vi sett en oppgang i bruk av andre tjenester tilgjengelig på biblioteket, hvor blant annet fjernlånstjenesten har hatt en økning på 189% fra 2020, og en økning på 62% fra 2019.

Brukermedvirkning

Et ark med fargerike bokstaver viser seg å være Lesebingo med valgfri premie : «Les en side i en bok baklengs», «Les med sokker på hendene» – eller denne oppfordringen som mange barn gjenkjenner fra den gangen de for første gang opplevde at det var umulig å legge fra seg boka: «les når alle sover!»

Boka «Arv og Miljø» av Vigdis Hjorth vekker nysgjerrighet med en gul, håndskrevet lapp på omslaget. Hun synes lappene er en fin måte å la leserne fortelle andre hvorfor de likte boka.

– Dette handler om brukermedvirkning. Leserne skriver lappene selv, sier Skollenborg.

Hun er veldig glad for å ha en medarbeider i halv stilling, noe som er en stor ressurs for biblioteket.

– Vi kommer til å jobbe mye med å formidle tilbudene vi har her – og på å holde oss aktuelle, blant annet med utstillinger. Barnehagen har allerede vært på besøk og kanskje får vi et samarbeid med Frivillighetssentralen om utlån av skiutstyr.

Hvordan nå målet

– Vi satser på aktiviteter, sosiale medier, drop-in-veiledning i data, skriveveiledning og referansehåndtering. Det siste var spesielt populært under koronaen da mange studenter valgte å komme hjem og fjern-studere. For mange var det litt ensomt å sitte alene og studere, og da kom de hit.

Nordkapp Bibliotek er også ansvarlig for lesekiosk nr. 55, like nedenfor skolen.

– Ja, det går ikke en dag uten at en turist står utenfor lesekiosken og klør seg litt i hodet.

Et halvt år ut i den nye jobben, fikk Skollenborg flere arbeidsoppgaver. I oktober vedtok nemlig kommunestyret at «Biblioteksjef og kulturskolerektor gis midlertidig helhetlig enhetsleder-ansvar for egne virksomheter og medarbeidere. Tiltakets varighet er i påvente av utredning for en mer varig organisasjonsform på kultur. Det rapporteres direkte til kommunalsjef.»

– Det betyr at jeg overtar de oppgavene som tidligere virksomhetsleder for kulturskolen og bibliotek hadde da jeg startet her, i hovedsak budsjett- og personalansvar, forteller hun.

Og på spørsmålet fra lokalbefolkningen om hvor lenge hun blir, svarer hun: Jeg blir så lenge jeg trives!