Det gjenstår å se hvordan de nye fylkesbibliotekene vil løse sine oppgaver. Vi kan konstatere at det er utfordringer knyttet til å skape felles kultur, gjøre seg kjent med hele fylket, møte kompetanseutfordringene i bibliotekene mm. Tjenesteytingen er også avhengig av personalressursene, og her er det store forskjeller.
GreteBerghDaglig leder og konsulent, Grete Bergh AS
For de fleste startet arbeidet med å samordne fylkesbibliotekene først i 2019, med unntak av Trøndelag der de to fylkene ble slått sammen fra 1.01.2018. Ny fylkesbiblioteksjef er ansatt i alle de nye fylkene, bortsett fra Troms og Finnmark der prosessen ikke har kommet så langt. Det har vært lite tid til overordnete planprosesser og strategier i de nye fylkeskommunene. I Viken er dette løst ved at det politisk er vedtatt at eksisterende planer forlenges og tas med inn i det nye fylkesbiblioteket. I Vestland inngår bibliotek i vedtatte kulturplaner, som gjelder inntil ny plan er vedtatt. I Oppland skal Innlandsstrategien (basert på FNs bærekraftsmål) ut på høring i februar. Fylkesbibliotekene har levert innspill til grunnlagsdokumentene for de nye fylkene og til budsjettdokumentene for 2020 og økonomiplanene for 2020-2023. Fylkesbibliotekene peker dels på egne oppgaver og dels på folkebibliotekenes oppgaver. Et eksempel er hva som står om bibliotek i Innlandets årsbudsjett og økonomiplan:
Annonse
«Bibliotekene skal styrkes som møteplasser som fremmer opplevelser, livslang læring, demokrati og inkludering. Fylkesbiblioteket skal bidra med tiltak som fremmer leseferdighet og digital kompetanse, og ta ansvar for utvikling og formidling av digitalt innhold i bibliotekene.»(Innlandet fylkeskommune.Økonomiplan 2020-2023. Årsbudsjett 2020).
Fylkesbiblioteksjef Tone Nyseter ved Innlandet fylkesbibliotek sier at de har spilt inn og fått politisk gehør for Litteraturfylket Innlandet som satsingsområde i den politiske samarbeidsavtalen (Samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet). Dette har sammenheng med at Innlandet har to Nobelprisvinnere i litteratur, Norsk litteraturfestival på Lillehammer og at Lillehammer ble Unesco litteraturby i 2017. I 2019, da Norge var hovedland under Bokmessen i Frankfurt, deltok Oppland fylke som en av tre hovedsamarbeidspartnere, og fylkesbiblioteket var bl.a. til stede med bokbussen.
Annonse
Bibliotekloven og nasjonal bibliotekstrategi
Biblioteklovens §6 og 7 hjemler fylkeskommunens oppgaver på bibliotekområdet, og Rom for demokrati og dannelse; nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 konkretiserer fylkeskommunenes/fylkesbibliotekenes oppgaver i forbindelse med strategien, men er først og fremst en strategi for Nasjonalbiblioteket og statlige organer med bibliotekoppgaver. For fylkesbibliotekene gjelder strategien særlig formidling, utviklingsprosjekter, metodeutvikling og kompetanseutvikling. Fylkesbibliotekene, med sin lokalkunnskap og oppgaven som regionale utviklingsaktører, ses som viktige samarbeidspartnere for Nasjonalbiblioteket. Gjennom Nasjonalbibliotekets e-læringsportal bibliotekutvikling.no legges et grunnlag for kunnskapsutvikling og -deling med fylkesbibliotekene og andre, både gjennom prosjekter og opplæringsprogrammer.
Personalressurser og organisatorisk plassering
Fylkesbibliotekene var forskjellige fra før når det gjelder personalressurser, og dette preger de nye fylkesbibliotekene også. Agder har fem årsverk, mens Viken har 28. Organisatorisk er fylkesbibliotekene stort sett plassert rett under fylkesdirektørene for kultur som igjen sitter i fylkesrådmannens ledergruppe. Viken og Troms og Finnmark har parlamentarisk styre.
Prosesser
Fylkesbiblioteksjef Heidi Hovemoen i Viken trekker fram at det skal skapes et nytt fylkesbibliotek, ikke sammenslåing av tre. Arbeidet i Viken har vært organisert i 15 grupper, på tvers av de tre fylkene. Arbeidsgruppene har kartlagt hva man gjør i dag og har kommet med innspill til hva som bør skje videre. Alle ansatte i Viken fylkesbibliotek er innplassert i to seksjoner, på tvers av geografi. Det er Seksjon for formidling og Seksjon for bibliotek og samfunn med hver sin seksjonsleder som har personal- og økonomiansvar for sine områder. Viken er lokalisert på tre steder, og dette fortsetter. I tillegg kommer at fylkesbiblioteksjefen sitter i Galleri Oslo der både fylkesråd og fylkesdirektør for kultur sitter. Det har vært arrangert felles møter i 2019, som biblioteksjefmøte, møte for barne- og ungdomsbibliotekarene og for bibliotekarer i de videregående skolene. Det er laget kompetansekalender for første halvår i 2020.
I Vestfold og Telemark ble Mette Kristin Gjerdrum leder også for fylkesbiblioteket i Telemark fra 1.10.2018. Hun sier at de startet med fellesmøter i desember 2018, de har kartlagt eksisterende oppgaver og laget oversikt over fremtidige oppgaver. Kompetansekalender for 2020 er laget. De hadde felles biblioteksjefmøte i desember 2019 og et kickoff-arrangement for alle bibliotekansatte i det nye fylket i januar 2020. Inntil ny strategisk plan kommer på plass, jobber de med Bibliotekplan Vestfold 2019-2022 som grunnlag for retning og utvikling. Prosjekter som felles biblioteksystem vil utvides til å gjelde hele fylket, og vil etter hvert danne et godt grunnlag for nye utviklingsprosjekter og fellesløsninger for bibliotekene i Vestfold og Telemark.
Annonse
I Vestland er de ansatte i Bergen og i Førde organisert i to grupper, en gruppe for formidling og en for tjenester, på tvers av geografi.
I Troms og Finnmark er det to fylkesbiblioteksjefer fortsatt, Birgit Larsen i Troms og Sunniva Knutsen i Finnmark. Også her arbeides det med prosesser og planer for 2020, men en del er uavklart fordi sammenslåingsprosjektet ikke er fullført.
Trøndelag har flest erfaringer i og med at fylkene Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen fra 1.01.2018. I Trøndelag ble det opprettet arbeidsgrupper innen alle fagområder, med 2-4 personer, på tvers av arbeidssted. Hver gruppe har en igangsetter som har ekstra ansvar for framdriften i gruppa. «Folk samarbeider godt og kjenner seg i økende grad som et kollegium selv om noen er lokalisert i henholdsvis Trondheim og Steinkjer», sier fylkesbiblioteksjef Hildegunn Hestnes. Møtene i gruppene foregår primært på Skype, fra den enkeltes skrivebord. Hildegunn Hestnes sier at dette gjør noe med kollegium-følelsen – man blir mer likestilt når man ikke sitter i ett møterom for nord og ett for sør i samme møte.
Annonse
Hun mener at det, i tillegg til ukentlige Skype-møter som alle i seksjonen blir invitert til, også er viktig å treffes «på ordentlig.» De har derfor fem-seks fysiske samlinger enten i Steinkjer eller Trondheim gjennom året. Dette i tillegg til en to-dagers personalsamling hvert år. Utenom dette inviterer kulturdirektøren alle medarbeidere i sin avdeling Kultur og folkehelse (ca 67 medarbeidere innen seksjonene Fylkesbibliotek, Kunst og kultur, Folkehelse, Idrett og frivillighet, Administrasjon) til én to-dagers og én dagssamling i året.
Fylkesbiblioteket er opptatt av å holde kontakten med kommunene og prøver så godt de kan å gjøre seg kjent med alle kommunene. De har invitert alle kommunene til å ønske seg besøk og melde inn problemstillinger. Kontakt skapes også på to-dagers felles biblioteksjefmøte på våren og endags på høsten. I tillegg kommer felles e-postliste og Facebook-side og jevnlig «sjefsprat» på nett – her inviterer fylkesbiblioteket til en prat rundt ulike tema, med mulighet for sjefene til å lufte ulike problemstillinger.
Nytt navn? Den veletablerte Finnmark internasjonale litteraturfestival går av stabelen i Kirkenes høsten 2020. Men vil den da ha samme navn?
Nye fylkesbibliotek – prosesser og utfordringer
Fra 1.01.2020 ble 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner. I hele landet ble 426 kommuner til 356 og 19 fylkeskommuner ble til 11. Denne artikkelen vil ta for seg noen av prosessene og utfordringene for fylkesbibliotekene i de nye fylkeskommunene.
Jeg kontaktet fylkesbiblioteksjefene i de nye fylkene og fikk tilsendt informasjon og dokumenter om hvordan prosessene med sammenslåingen har forløpt. I tillegg har jeg hatt en samtale med Heidi Hovemoen, som er fylkesbiblioteksjef for Viken.
Utfordringer
Noen fylkesbibliotek er lokalisert på flere steder. Det er ulike måter å jobbe på i utgangspunktet i de fylkesbibliotekene som blir slått sammen. For alle betyr det at de har fått et større geografisk område og flere kommuner å forholde seg til. De ansatte må knyttes sammen, til tross for at de har forskjellig arbeidssted. Her er teknologiske muligheter som Skype til god hjelp.
Hildegunn Hestnes i Trøndelag sier at «Kommunikasjon er kjempeviktig – vi diskuterer mye hvordan vi kan få til mer deling av kunnskap, involvering og samarbeid, – uten at alle kan vite alt om alt, eller at alle nødvendigvis forventes å bidra på samme nivå i alt. Det er umulig, og unødvendig – det faglige omfanget og geografien er blitt veldig stort. Men, vi forventer likevel at alle bibliotekrådgivere setter seg inn i fagsaker som blir meldt inn før et møte, og dermed kanskje kan bidra til å belyse saken.»
Noen fylkesbibliotek har opplevd reduksjoner, men stort sett virker det som de fleste har beholdt sine samlede budsjetter, også når det gjelder antall ansatte. Nina Stenbro i Agder peker likevel på utfordringer knyttet til vakanser på 1,5 stilling og reduksjon i antall ansatte i løpet av prosessen. Dette skaper store utfordringer. Det får konsekvenser for den faktiske kapasiteten, men også for dynamikken og kreativiteten i seksjonen. «Det blir en lederutfordring å fordele oppgavene og organisere arbeidet på den beste måten og å rekruttere ny rådgiver», sier hun.
Avtaler om bibliotektransport, e-bøker og digitale tjenester må tilpasses de nye fylkesgrensene slik at alle bibliotekene i de nye fylkene omfattes av de samme avtalene. Fylkesbibliotekene har inngått nye avtaler for bibliotektransport som omfatter kommunene i de nye fylkene, med unntak av Troms og Finnmark som ikke benytter bibliotektransport. Likedan blir avtaler for digitale tjenester og e-bøker oppdatert og harmonisert slik at alle får tilgang til de samme tjenestene. I Troms og Finnmark sier Birgit Larsen at de ikke har økonomi til å videreføre alt slik at alle får like digitale tjenester.
Kommunene er ulike og har forskjellige behov
Det er fortsatt stor forskjell på størrelse og ressurser i kommunene. De små kommunene har ikke forsvunnet.
Fra 2020 har fortsatt 120 kommuner under 3000 innbyggere og halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere.
I Agder sier Nina Stenbro at «det er utfordrende at det er store ulikheter mellom bibliotekene, fra storbybiblioteket Kristiansand med ett hovedbibliotek og fem bydelsbibliotek (110 000 innbyggere), til flere kommuner med under 1000 innbyggere og bibliotekar i mindre enn 100 % stilling. Å utjevne disse forskjellene og gjøre oss til interessante og relevante samarbeidspartnere for både små og store bibliotek blir et viktig arbeid å ta fatt på. Det samme er satsingen på digitale innholdstjenester og aktiv markedsføring av disse, slik at vi er med på å skape bærekraftige lokalsamfunn i hele nye Agder.»
I Vestland sier fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt at det er et ønske å utvikle en «regional bibliotekpolitikk som utviklar og støttar infrastruktur, er innovativ, utjamnar forskjellar mellom bibliotek og som legg grunnlag for god fagleg utvikling og gode nettverk. Folke- og skulebiblioteka i det nye fylket må snart merke at fylkeskommunen har fått meir kompetanse og nye verkemiddel i arbeidet med bibliotekutvikling. Internt er den største utfordringa akkurat no, å bygge ein felles kultur og forståing for korleis vi kan løyse arbeidsoppgåver uavhengig av den gamle fylkesgrensa.»
Politisk arbeid
I Trøndelag understreker Hildegunn Hestnes betydningen av at både hun som fylkesbiblioteksjef og de andre ansatte må sette seg inn i de politiske sakene, og selv bringe opp saker både til vedtak og orientering, og delta i politiske møter når det er mulig.
Fylkesbiblioteket har presentert mange saker for politikerne i perioden – det er viktig å markere biblioteket, både hva bibliotekene gjør og kan gjøre på det tradisjonelle bibliotekfeltet, inklusive skolebibliotekene. De er også opptatt av hvordan biblioteket kan være en samarbeidspartner knyttet opp mot folkehelse, kunst, øvrig kultur, inkludering mm. De merker at politikerne er interesserte i det de arbeider med, og at de begynner å se hele bredden. Med nye politikere er det ny runde med orienteringer. Hildegunn Hestnes sier at det er svært viktig at de leverer godt og grundig til økonomiplanen, og knytter fylkesbiblioteket/biblioteksektoren til felles utfordringer i fylket.
Hildegunn Hestnes sier at de arbeider mye for å få til et godt tverrfaglig samarbeid. Hun forteller at de nylig har fått til et godt samarbeid med Avdeling for Plan og Næring, noe som har utløst godt over to millioner kr i regionale utviklingsmidler til sju verkstedbibliotek og microbits til utlån i alle bibliotek. Det ble politisk besluttet i Hovedutvalg for næring. Det som står på planen nå, er raskt å få til en orientering om skolebibliotekene i videregående skole for Hovedutvalg for Utdanning.
Viken blir et parlamentarisk styrt fylke. Heidi Hovemoen sier at de må finne ut hvordan det vil fungere. De ansatte i fylkesbiblioteket må også vite hvordan dette systemet skal fungere. Fylkesbiblioteket er en av fire avdelinger under fylkesdirektør for kultur, her er det 160 medarbeidere totalt.
Statlige oppgaver – premisset som forsvant
Heidi Hovemoen er opptatt av det hun kaller «premisset som forsvant». «Regjeringen har foreslått nye oppgaver som skal styrke fylkeskommunene. Det overføres oppgaver innenfor alle områder, bortsett fra på bibliotekområdet. Det gjør at det blir mer krevende å få bibliotek opp på den politiske agendaen i fylkeskommunen,» sier hun.
Jeg spør om hvilke virkemidler staten har på bibliotekområdet, og om hvilke statlige oppgaver det er på bibliotekområdet som kunne overføres?
Heidi sier at det er utviklingsmidlene som er Nasjonalbibliotekets (viktigste) virkemidler. Det er vanskelig å peke på flere konkrete virkemidler når man ikke har diskutert det med Nasjonalbiblioteket. Hvis fylkesbibliotekene hadde fått overført delansvar for en del av utviklingsmidlene måtte de ha jobbet på en annen måte, hatt en armlengdes avstand, de kunne ikke deltatt i prosjekter med kommunene slik som i dag.
Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket, sier at «Nasjonalbiblioteket utfører i dag oppgaver på vegne av staten i tråd med det oppdrag og det mandat vi har fått. Skulle departementet endre på oppdraget ved å overføre deler av vår oppgaveportefølje til fylkene vil vi selvsagt forholde oss til det».
Vi kan konstatere at fylkeskommunene ikke fikk overført noen nasjonale bibliotekoppgaver fra staten i forbindelse med regionreformen. Da gjenstår muligheten for samarbeid, noe som også bl.a. bibliotekstrategien gir mulighet til. Svein Arne Tinnesand sier at Nasjonalbiblioteket har god og jevnlig dialog med fylkeskommunene bl.a. gjennom årlig møte med fylkesbiblioteksjefkollegiet.
Bibliotekstrategien og fylkesbibliotekene
Den nasjonale bibliotekstrategien (2020-2023) er opptatt av at Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for samarbeid med fylkesbibliotekene, bl.a. når det gjelder kompetanseutvikling med e-læring gjennom bibliotekutvikling.no. Fylkesbiblioteket i Akershus (nå Viken) har så langt bidratt med sjangerskolen. På e-læringsområdet er også Vestfold og Telemark en vesentlig bidragsyter og samarbeidspartner. For å styrke fylkesbibliotekenes innsats på kompetanseområdet vil det være mulig for fylkesbibliotekene å samarbeide om dette. Dette kan bidra til å heve kompetanse blant de ansatte i bibliotekene. Heidi Hovemoen tror at samarbeid kan bli lettere når det blir færre og større fylkesbibliotek. Noen eksempler på samarbeid:
«Sommerles.no er et stjerneeksempel på godt samarbeidsprosjekt mellom alle fylkesbibliotekene, folkebibliotek over hele landet og Nasjonalbiblioteket», sier Mette Kristin Gjerdrum. Prosjektet driftes i hovedsak fra Vestfold og Telemark, men involverer alle fylkesbibliotekene vekselsvis, som med-driftere. Alle landets kommuner deltok i Sommerles i 2019. Nasjonalbiblioteket har bidratt med økonomisk støtte til forskning og utvikling.
Hildegunn Hestnes sier at det pågående prosjektet Barnebibliotek – et kompetanseløft, – som drives fra Trøndelag, men som er et samarbeidsprosjekt mellom alle fylkene, støttet av Nasjonalbiblioteket, er tenkt som en «prøve» på hvordan fylkesbibliotekene sammen kan drive bibliotekutvikling på nasjonalt nivå.
Fylkeskommunen har fått meir kompetanse og nye verkemiddel i arbeidet med bibliotekutvikling
Heidi Hovemoen sier at Viken er klar for å ta på seg nasjonale oppgaver for å nå noen av de overordnede målene. I «Årsbudsjett 2020 og Økonomiplan-2020-2023» (s. 106) er det tatt inn at «Viken har en ambisjon om å ta på seg nasjonale bibliotekutviklingsoppgaver, slik som videreutvikling av Webløft og e-læringskurs for bibliotekansatte». 150 bibliotek bruker Webløft. Utviklingen har stoppet opp fordi det ikke er noen som har en samordnende rolle. Viken har en ambisjon om å ta denne rollen.
Kulturdepartementet skal ha en systematisert oppfølging med dialog med hver fylkeskommune årlig. Viken har sagt at man vil ta opp bibliotekutvikling med departementene i denne dialogen selv om man ikke har fått overført noen oppgaver på bibliotekområdet. Bibliotekutvikling vil være en del av kultur- og kunnskapspolitikken.
Veien videre – uviss framtid
Det gjenstår å se hvordan de nye fylkesbibliotekene vil løse sine oppgaver. Vi kan konstatere at det er utfordringer knyttet til å skape felles kultur, gjøre seg kjent med hele fylket, møte kompetanseutfordringene i bibliotekene mm. Tjenesteytingen er også avhengig av personalressursene, og her er det store forskjeller.
De nye fylkeskommunene og fylkesbibliotekene har nettopp startet opp. Det har vært mye motstand mot fylkesreformen, mer i noen fylker enn i andre, mens i Trøndelag ble det tidlig gjort vedtak om sammenslåing i begge fylker med endelig Stortingsvedtak i juni 2016. Så er det et spørsmål som vil være der fram til Stortingsvalget i 2021: Vil det bli et regjeringsskifte som vil gjøre det mulig å oppløse sammenslåingene av fylkene der dette ønskes? I Viken har fylkesrådet i sin Samarbeidsplattform sagt at «hvis det blir et nytt storting etter valget i 2021, vil fylkesrådet legge frem en sak for fylkestinget med anmodning til Stortinget om å oppløse Viken.»
Det kan jo også gjelde flere fylker, så her er det usikkerhet. Samtidig må organisasjonen bygges og oppgavene løses i de enkelte fylkesbibliotekene og fylkeskommunene.
