Ødeleggelse av arkiver, bibliotek og museer i Gaza

I krig skal sykehus, skoler og helseinstitusjoner ha en særlig beskyttelse. Tap av menneskeliv er selvsagt mer alvorlig enn tap av et bibliotek, arkiver og museer, men gjennom Haag-konvensjonen gis også kulturarvinstitusjoner en særlig beskyttelse.

Nylig publiserte nettverket Librarians and Archivists with Palestine en foreløpig rapport som viser hvilke arkiver, bibliotek og museer som er ødelagt under Gaza-krigen, blant andre biblioteket på det åpne Al Quds-universitetet der jeg hadde undervisningsoppdrag for Unesco for 12 år siden. Også det store og moderne universitetsbiblioteket på Gazas islamske universitet er ødelagt.

Kulturarv tapt for alltid

Rapporten viser ellers til en rekke andre institusjoner som er bombet eller brent. Hovedbiblioteket i Gaza by er ødelagt. Det er også Omari-moskeen fra det 7. hundreåret. Til moskeen hørte det et bibliotek med mange sjeldne bøker og dokumenter, blant annet fra 1400-tallet. Al-Israa universitetsbibliotek og nasjonalmuseum er blitt ødelagt gjennom kontrollert sprenging av israelske styrker. Museet hadde over 3000 arkeologiske gjenstander. Noe av dette kan være bevart, siden museet ble plyndret før det ble sprengt.

Al-Qarara kulturmuseum, også kjent som Khan Younis-museet, er sterkt skadet. Hele samlingen med arkeologiske krukker er ødelagt. Til sammen hadde museet 3 500 arkeologiske gjenstander som dateres så langt tilbake som 4000 år før vår tidsregning.

Hele rapporten kan leses her: Israeli Damage to Archives, Libraries, and Museums in Gaza, October 2023–January 2024 – Librarians and Archivists with Palestine (librarianswithpalestine.org)

Haag-konvensjonen

Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 er bestemmelser for krigføring på land som ble vedtatt på fredskonferanser i Haag i Nederland rundt århundreskiftet. Disse er en viktig del av den humanitære folkeretten. Den 14. mai 1954 ble Haag-konvensjonene utvidet med en egen protokoll som beskriver hvordan kulturinstitusjoner og kulturell eiendom skal beskyttes i krigssituasjoner. Det var den første internasjonale avtalen som bare fokuserte på kulturell eiendom.

Traktaten trådte i kraft i 1956 og er nå ratifisert av 133 land, inkludert både Norge og Israel. Den inngår som en del av den internasjonale humanitærretten, sterkt forankret i FN. Unesco har ansvaret for formidling, overvåking og oppfølging av traktaten.

Flere solidariske bibliotek?

I 1996 ble den Internasjonale Blue Shield-komiteen dannet. Bak dannelsen stå ICOM (Den internasjonale organisasjonen for museer), IFLA (verdensorganisasjonen for bibliotekforeninger), ICA (det internasjonale rådet for arkiver) og ICOMOS (det internasjonale rådet for monumenter og kultursteder). Det var tenkt at Blue Shield skulle ta samme rolle for kulturvern som Røde Kors gjør for å beskytte mennesker. Navnet fikk komiteen fra det blå skjoldet som arkiver, biblioteker og museer som skulle vernes etter Haag-konvensjonen, var merket med. Man finner ikke det blå skjoldet på mange norske bibliotek. Kanskje burde det vært flere, ikke fordi de står i fare for å bli ødelagt, men i solidaritet med bibliotek i andre land som er mer utsatt.

Blue Shield er en livssynsmessig og politisk nøytral organisasjon. I deres prinsipper står det at «en hvilken som helst skade på kulturell eiendom, uavhengig av hvilket folk det tilhører, er en skade på kulturarven for alle verdens folk, fordi hvert folk bidrar til verdens kultur». Blue Shield arbeider også forebyggende med å lære opp militære i hvordan kulturinstitusjoner skal vernes. De har en rekke nasjonale komiteer, også i Norge. Der er Håkon Roland leder. Han er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum og representerer sammen med Atle Ove Martiniussen ICOM. Axel Mykleby er nestleder og representerer ICOMOS. Kjetil Landrog og Ann Tove Manshaus representerer ICA, mens Vidar Lund representerer IFLA.

Librarians and Archivists with Palestine

Gruppa som står bak rapporten om ødelagte arkiver, biblioteker og museum, kaller seg et «frittstående nettverk av bibliotekarer og arkivarer med Palestina» og består ifølge dem selv av bibliotekarer, arkivarer og informasjonsarbeidere som er solidariske med den Palestinske kampen for selvbestemmelse. Det er frittstående medlemmer med et rådgivende utvalg og en styringskomite. På hjemmesida til nettverket er det ikke nevnt navn på noen personer i noen av komiteene.

De påpeker at vi som informasjonsarbeidere har et spesielt ansvar for å si fra om stenging og ødelegging av palestinske bibliotek og arkivinstitusjoner, om forsøkene på å slette ut, fornekte eller endre palestinsk kultur og historie og mot forsøk på å hindre at bøker fra utlandet kommer fram til palestinske biblioteker. Arbeidet foregår på like fot med palestinske institusjoner og kolleger.

Nettverket bygger på det palestinske oppropet fra 2005 for en kampanje for boikott, ikke-investering og sanksjoner (BDS) av Israel. Denne kampanjen er betrakta som svært kontroversiell i en rekke pro-israelske land. I Tyskland betrakter mange denne kampanjen som antisemittisk fordi den er så anti-israelsk.

Nettverket ble startet som en oppfølging av en delegasjonsreise i 2013 med bl.a. amerikanske, canadiske og svenske deltakere som i samarbeid med palestinske institusjoner besøkte Vestbredden, Jerusalem og Israel.

I rapporten er det stort sett grundig dokumentasjon til nyhetsoppslag og andre kilder når det gjelder de enkelte bibliotekene, museene og arkivene som nevnes.