Utgave: 1/2021
Oslo satser på skolebibliotek
Samtidig som ordet «skolebibliotek» står i fare for å fjernes fra opplæringsloven, satser hovedstaden på skolebibliotek for å sikre elevenes språkopplæring. For å oppnå det har Oslo kommune utarbeidet en kvalitetsutviklingsplan og skolebibliotekstandard som skal gi elevene et mer likeverdig bibliotektilbud enn de har i dag.
Cathrine Bergan, som er Oslo kommunes fagansvarlige for skolebibliotekene, har selv 24 års erfaring som lærer og skolebibliotekar. Det siste året har hun jobbet med å utforme den nye planen og standarden.
– Nå drar vi rundt til skolene i Oslo og orienterer om skolebibliotekstandarden. Denne planen gjelder barne- og ungdomsskolene. Nå setter vi i gang med å lage en tilsvarende plan for de videregående skolene, sier Bergan.
En standard for tydelige krav og ansvarsfordeling
Tilbudet varierer mye fra skolebibliotek til skolebibliotek. Det gjelder både mellom kommunene, og mellom skolene internt i en kommune. Så også i Oslo. Spørreundersøkelsen som Utdanningsetaten sendte til byens grunnskoler vinteren 2019, som 92 av skolene besvarte, viste at kun 45 prosent av disse skolene oppga at de i høy grad hadde et velfungerende skolebibliotek.
– Men siden det ikke fantes en felles standard for hva et godt skolebibliotek skal være, kan vi sette spørsmålstegn ved hvor gode disse tilbudene egentlig var, sier Bergan som ved selvsyn har observert de store ulikhetene mellom skolebibliotekene i Oslo.
Samtidig oppga hele 17 skoler at de ikke hadde et fungerende skolebibliotek i det hele tatt.
Oslo nye skolebibliotekstandard viser punkt for punkt hva som er kravene for at skolebiblioteket skal bli en betydningsfull pedagogisk ressurs, for hvilken rolle skolebiblioteket skal ha i elevenes læring og hvilke rammer skolebiblioteket må ha for å kunne leve opp til disse kravene.
Rektors, skolebibliotekarens og lærernes ansvarsområde er like klart definert. Kort sammenfattet sier standarden at skolebibliotekarene skal tas med i skolens pedagogiske arbeid og planlegging. Samtidig skal skolebibliotekaren være en god støttespiller og samarbeidspartner for lærene slik at skolen når sine opplæringsmål.
For elevene skal skolebiblioteket være et trygt og innbydende sted å være. Her skal de kunne finne lesestoff etter egne evner og interesser, og her skal de kunne finne et alternativt læringsrom.
Flere elever ble spurt om deres tanker om sitt skolebibliotek. Dette var svaret fra ei jente i 4. trinn: «Skolebiblioteket, det kan vi si er et paradis! Alle i min klasse blir kjempeglade når vi skal på biblioteket.» En gutt i 5. trinn sa følgende: «Skolebiblioteket, det er gøy. Det er et avbrekk fra timen. Det er koselig. Det er stille.»
– Vi fikk ingen negative kommentarer fra elevene, sier Bergan.
Oslos standard kan inspirere andre
Heidi Kristin Olsen, førstelektor ved bibliotekarutdanninga på OsloMet, er glad for skolebibliotekstandarden. – En slik standard har svært stor verdi. Når det ikke er gitt noen sentrale retningslinjer til skolebibliotekene, kan bibliotekene lett tape i kampen om ressursene i skolen, sier hun.
Grefsen skole er en av Oslos barneskoler som har et åpent skolebibliotek med bemanning hele dagen. – Ledelsen her synes at skolebibliotek er viktig, og prioriterer det, sier Vibecke Frøyland, som har 100 prosent stilling i skolebiblioteket.
Selv om Frøyland synes de har et bra tilbud på Grefsen, er hun glad for å ha fått en felles skolebibliotekstandard. – Standarden er konkret og tydelig. Skolen får god hjelp til å komme seg videre i satsingen, sier hun og håper at kommuner rundt om i landet inspireres av Oslos satsing.
Det satses også på Sørlandet
Grimstad har også utarbeidet en slik plan. – Vi har laget en skolebiblioteksplan for grimstadskolene. Den ble politisk vedtatt i juni og trådte i kraft 1. august, sier Marit Johansen, skolebibliotekar ved Jappa skole i Grimstad sentrum, som var en av medforfatterne til planen.
Det var de store forskjellene internt i kommunen som viste behovet for en plan slik at elevene kan få et mer likeverdig skolebibliotektilbud. – Bibliotekenes bemanning varierer fra 1-12 timer per uke. De har også ulike budsjett. Vi ønsket en felles skolebibliotekplan for å få større likhet i kommunen, sier Johansen.
Jappa sitt skolebibliotek er kun bemannet 5 timer i uka, men ligger i et stort åpent rom midt i skolebygget, slik at det alltid er tilgjengelig for selvbetjent utlån og innlevering. Johansen opplever å ha en god dialog med sin rektor, men ønsker likevel mer betjent tid i biblioteket og et større innkjøpsbudsjett.
– Jeg har et innkjøpsbudsjett på kr 10.000,- for en skole med 300 elever. I vår plan ønsker vi at budsjettet tilsvarer kr 250 per elev, slik at det kan kjøpes inn ei ny bok per elev per år, sier hun.
Hun har ikke fått signal om at budsjettet økes, men fikk i år ekstra løyve på kr 20.000,- til å kjøpe inn nye bøker i forbindelse med fagfornyelsen til LK20 (Læreplanverk for kunnskapsløftet fra høsten 2020). Hun har ikke tro på at de får kr 250 per elev per år med det første, men mener det er viktig å tydeliggjøre innkjøpsbehovet overfor skoleledere og skolesjef.
– Vi må kjøpe inn nok nye bøker, slik at elevene lett finner seg ei bok å lese. Når flere brenner for dette, håper jeg vi kommer dit, sier hun.
Godt innkjøpsbudsjett nødvendig for relevant samling
Johansen har besøkt Spangereid skole i Lindesnes kommune og blitt inspirert av denne foregangsskolen for skolebibliotek.
Skolebibliotekar Line H. Hjellup har ikke bare tatt imot Johansen, men også vist fram skolebiblioteksatsingen til flere delegasjoner. Hjellup setter pris på at Oslo nå ser ut til å satse mer på sine skolebibliotek, siden hovedstaden har stor påvirkningskraft på andre. Men hun synes de tar lite i når det gjelder midler, som ifølge osloskolens skolebibliotekstandard skal ha et bokbudsjett på minimum kr 100,- per elev per år.
– Det er veldig lite for skoler som ikke har så mange elever. I Lindesnes kommune har vi hatt kr 250,- som tilsvarende bokbudsjett. Ny og aktuell litteratur koster penger, og dagens barn må ha dagens litteratur, slår hun fast.
En grunn til at bokbudsjettet er satt så lavt, er at selv om Oslo kommune har utarbeidet en skolebibliotekstandard, så følges den ikke av friske midler. Innkjøp og lønnsutgifter må prioriteres innefor gjeldende budsjett.
– Vi sier at skolebibliotekaren skal ha bibliotekfaglig kompetanse, og at biblioteket skal være åpent hele dagen. For å få til det, må skolebiblioteket få et eget budsjett. Selv om det står i opplæringsloven at elevene har rett til et skolebibliotek, sier ikke lovteksten noe om standarden på biblioteket. Skolebibliotekstandarden for osloskolen er derfor noe å strekke seg etter. Rektorene bestemmer hva som blir gjort, men dette er et signal om hva vi forventer på osloskolene, sier Cathrine Bergan.
I kontrast til mange av sine kolleger rundt om i landet har Hjellup et velfungerende skolebibliotek på Spangereid, med godt budsjett, god bemanning og høyt utlån. – Noen skoler har skolebibliotek av ypperste klasse, mens andre har et låst lagerlokale eller bøttekott, spissformulerer Hjellup.
Vil ikke ha skolebiblioteket ut av opplæringsloven
I forslag til ny opplæringslov, som etter planen skal sendes ut til offentlig høring våren 2021, legges det opp til å fjerne ordet «skolebibliotek» fra teksten i forskriften. Den endringen frykter mange vil forverre elevenes bibliotektilbud.
– Det er horribelt og vitner om lite kompetanse på hva skolebibliotek er. Konsekvensene kan fort bli at skolebibliotekene legges ned og folkebibliotekene blir alternativet, sier Hjellup.
Hun frykter ikke for at hennes skolebibliotek skal legges ned, men dersom det skulle ha skjedd, er nærmeste folkebibliotek 16 km unna. Derimot er hun for at opplæringsloven endres, men da med å tydeliggjøre skolens ansvar for å at ha skolebibliotek.
– Skolebiblioteket er et pedagogisk virkemiddel for å støtte elevenes leseutvikling, utjevne sosial forskjeller og oppfylle målene i LK20. Koblingen mellom leseopplæring og skolebibliotek bør synliggjøres mer, sier hun.
Også Olsen fra OsloMet frykter at bibliotektilbudet til skoleelevene kan bli dårligere.
– Jeg har selv sett at biblioteket kan være et fristed for elever, og et alternativt sted for læring. Skolebiblioteket må være en del av skolen, både fysisk og organisatorisk, for å kunne fylle en funksjon i skolehverdagen. At tilbudet er dårlig nå, kan ikke brukes som argument for at det skal bli mulig å gjøre det enda dårligere, sier hun.