På flyttefot til framtiden

På Hammersborg har rundt 80 prosent av bøkene vært bortgjemt i lukkede magasiner, mens bare 20 prosent har vært åpent tilgjengelige for lånerne våre. Noe av det vi virkelig har lengtet etter, er å kunne gjøre samlingen tilgjengelig på en skikkelig måte.

Rett etter nyttår sto Deichman Bjørvika mer eller mindre ferdig. Endelig kunne vi ta over bygget og begynne å flytte inn. Siden da har ukene fløyet avgårde og bøkene strømmet på.

Flyttejobben er gedigen, men den har også gitt oss en unik mulighet til å gå gjennom hele samlingen og faktisk se på hver eneste bok. Med et nytt håndholdt ansattverktøy har vi tatt en grundig vareopptelling. Vi har også oppdaget noen bøker i magasinene som er såpass sjeldne at de hører hjemme i spesialsamlingene våre.

Firmaet Relokator hjelper oss med selve flyttingen. På Hammersborg har vi merket og klargjort samlingene, slik at Relokator lett kan pakke dem ned i riktig rekkefølge og kjøre dem til Bjørvika. Relokators folk flytter bøkene i store bur som de lett kan trille inn i bygget og kjøre i heis til riktig etasje, og der tar Deichmans egne folk over. Tre arbeidslag tar tre økter hver dag, under ledelse av en arbeidsleder. Først er det om å gjøre å få alt på riktig hylle, og i neste runde blir det finjustering og eksponering.

En av grunnene til at vi gjør alt dette selv, er at vi skal ha en ganske annen oppstilling i Bjørvika enn vi hadde på Hammersborg. Noen samlinger flettes sammen, vi får åpne kompaktmagasiner i kjelleren, og – i motsetning til hvordan det var på det gamle hovedbiblioteket – flesteparten av mediene skal være fritt tilgjengelige og stå framme i alle våre seks etasjer.

Vi har planlagt flyttingen nøye, men det er ikke fritt for utfordringer likevel. Ideelt sett skulle bygget vært helt ferdig i det vi tok over, men det er fortsatt litt som står igjen, så vi deler plassen med noen dyktige og hyggelige bygningsarbeidere. Det innebærer at vi ikke kan flytte inn overalt samtidig. Vi er nødt til å samarbeide godt med håndverkerne, slik at vi fortløpende kan begynne å fylle på i ulike områder etter hvert som de blir klare.

Ja, det er en krevende jobb. Men etter årevis med grubling, planlegging og bygging, er det en fantastisk følelse å se at bøkene begynner å fylle opp hyllene i Deichman Bjørvika. Det er som om blodet endelig begynner å pumpe i det nye hovedbibliotekets årer.

Selve hyllene er også vakre. Tre bygningskjerner går gjennom alle bibliotekets etasjer, og rundt disse står arkitekttegnede hyller i stål. Ute på gulvet har vi spesialdesignede mediestativer i aluminium med treelementer, som fyller ut og gir fin variasjon.

Men best av alt er det å se hvordan bøkene kommer til å spille sammen med arrangementene, verkstedene og alt det andre som dette biblioteket kommer til å by på. Deichman Bjørvika er bygget slik at man skal finne medier, sitteplasser og aktiviteter i alle etasjer, gruppert etter tema. I femte etasje kan du utforske Oslo-litteratur med utsikt over byen eller lese humaniora på stille lesesalsplasser. I fjerde finner du klasserom og fagbøker om blant annet kunst, helse og naturvitenskap. I tredje kan du spille inn podkast og lære deg gitar omgitt av CD-plater og notehefter. I andre kan du lytte til forfattersamtaler mens du leter fram skjønnlitteratur og litteraturhistorie.

Lørdag 28. mars åpner vi dørene for Oslos befolkning. De kommer til å oppdage et ganske annet hovedbibliotek enn det de har vært vant med. Det er selvfølgelig vemodig å ta farvel med det vakre, gamle boktempelet på Hammersborg, Trappehuset, Oslos Akropolis. Det nyklassisistiske landemerket fra 1933 er utvilsomt et kjært barn, men også en gammel tante som er preget av tidens tann.

Med sin litt bortgjemte beliggenhet og sine enda mer bortgjemte bøker har det gamle hovedbiblioteket heller ikke gjort det så lett for nykommere å finne veien inn i litteraturen, eller til de mange andre opplevelsene vi jobbet for å formidle.

Det blir nok annerledes nå.

De 1000 ivrige barna som hjalp oss med å flytte bøker i januar, er også de første som har fått smake litt på opplevelsene det nye hovedbiblioteket vil by på. Jeg håper og tror at de vil føle seg hjemme her blant alle bøkene, og at de en dag vil ta med seg sine egne barn inn på Deichman Bjørvika og si: «Se: Den boka der var det jeg som bar inn hit den gangen jeg var like gammel som deg.»