Pensumlitteratur ikke lenger tilgjengelig i Nettbiblioteket

– Det var helt nødvendig for at opphavsrettshaverne skulle godta ordningen med digital tilgang til pliktavlevert materiale, sier avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved NB, Svein Arne Tinnesand. Anne Løken som er leder av

Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR-B), er ikke fornøyd.

Det har vært digital tilgang til pliktavlevert materiale siden 2019. Men det er fortsatt en forsøksordning, sier Svein Arne Tinnesand. Forsøksordningen erstattet utsending av kopier av pliktavlevert materiale i papir til universitetsbibliotekene.

Savner dialog

Hva som er en pensumbok, har tidligere ikke vært så lett å avgjøre. Nå bruker de fleste universitet og høyskoler pensumlistesystemet Leganto. Alt som er registrert her er pensum. Det NB nå har gjort er å stenge tilgangen til alle bøkene som befinner seg i denne databasen.

Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg skriver i et brev til NB at «de forstår at tilgangen begrenses, men er overrasket over at dette iverksettes uten mer dialog med UH-sektoren».

– Vi ble informert om dette på et møte, sier UHR-B-leder Løken. Men da ble vi lovt at vi skulle trekkes inn i saken. Så hørte vi ikke mer før pressemeldingen om stengingen kom, sier hun.

Stengt for alle

For mange studenter er det viktig å ha tilgang til bøkene som nå er stengt, ikke som pensum, men til forsknings og dokumentasjonsformål.
­– At boka er pensum for andre studenter, burde ikke føre til at adgangen blir helt stengt, sier Anna Løken.
Ofte kommer bøker på pensum fordi de gir god informasjon om et spesielt emne. UHR-B-lederen kunne ønsket seg en løsning der biblioteket kunne klargjøre for studentene at de ikke får adgang for å lese eget pensum, men at det ellers kunne være adgang til bøker som kan være pensum for andre studenter.

Forleggerforeningen kritiske

Initiativet til å stoppe tilgangen kom fra Nasjonalbiblioteket selv.

– Det var fordi vi frykter at opphavsrettsorganisasjonene ville bestride hele grunnlaget for at det i det hele tatt er gitt digital tilgang til pliktavlevert materiale, svarer Tinnesand.

Seniorrådgiver Ingvild Kogstad Brodal i Forleggerforeningen sier at de har presset på for å få stengt adgangen til å lese pensumbøker.

– Det er ingen tvil om at det er en lekkasje der ordningen blir brukt til andre formål enn forskning og dokumentasjon, sier hun.

Forleggerforeningen har prinsipielle innvendinger mot ordningen, som de mener er innført uten lovhjemmel.

– Vi aksepterte en tidsbegrenset forsøksordning, sier Brodal, som mener justeringer som denne er helt åpenbart nødvendig. Hun viser samtidig til at det pågår dialog med Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket om saken.

Har talt brukernes sak

I pressemeldingen fra Nasjonalbiblioteket om stenginga står det at den digitale tilgangen er en prøveordning «bestemt av Kulturdepartementet. Nasjonalbiblioteket skal i prøveperioden evaluere bruken i nær dialog med en gruppe bestående av representanter fra rettighetshaverne ved Den norske forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Den norske forfatterforening, Forfatterforbundet, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk Oversetterforening.»

Tinnesand mener at Nasjonalbiblioteket har talt brukernes sak, men at de ikke har nådd fram overfor opphavsrettsorganisasjonene, som er redde for at lesing av pliktavlevert materiale skal erstatte kjøp av pensumbøker. Han kan imidlertid fortelle at neste gang det skal være møte mellom NB og opphavsrettshaverne, er også Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg invitert.

– Da kan UH-bibliotekene selv snakke direkte med opphavsrettsorganisasjonene, sier Tinnesand.

Mange bøker utgitt i år 2000 eller før er dessuten tilgjengelige for alle i Norge, selv om de er pensumlitteratur, påpeker han.

Mange korte oppslag

Tinnesand viser til en liste over de mest leste bøkene. Der finner man mange pensumbøker. Men bare 12 titler er lest mer enn 100 ganger, det allmenne bildet er at lesningen sprer seg på ganske mange titler. 100 bøker er lest mer enn 50 ganger. 40 000 av titlene er lest 5 eller færre ganger, de fleste kun en gang.

På spørsmål om NB har data om hvordan bøkene brukes, svarer Tinnesand at de har fått laget en rapport om dette som skal presenteres for opphavsrettsorganisasjonen i mai. Han vil kke røpe for mye før rapporten er presentert.

– Men jeg tror likevel jeg kan si at det i stor grad handler om korte oppslag og blaing i bøker, ikke langvarig lesing, sier han.

Få digitale NB-lån

I 2022 var det 24 494 brukere av pliktavlevert materiale. 7721 av dem var vitenskapelige ansatte ved UH-institusjonene, som får direkte tilgang gjennom innlogging med Feide. 16 773 brukere var studenter eller brukere som får tildelt en times brukeradgang via sitt folkebibliotek. Dette er ikke et stort tall om man sammenligner med besøkstallene i fag og forskningsbibliotek, som ligger på oppimot 5 millioner i året.

Selv om en del studenter vil savne tilgangen til pliktavlevert materiale, utgjør den totale bruken av NBs tjenester en svært liten del av norske studenters bibliotekbruk. Til sammen ble det i 2022 gitt tilgang til 891 115 dokumenter gjennom tjenesten. Det er størst bruk av avisene. Disse ble lest 512 482 ganger, mens bøker ble lest 330 632 ganger, en økning fra ca. 200 000 i 2021. Til sammenligning lastes det hvert år ned 25 millioner elektroniske bøker og artikler fra norsk fagbibliotek. I tillegg kommer 1,3 millioner fysiske utlån. Mentilbudet fra Nasjonalbiblioteket har likevel vært populært blant studentene, ikke minst fordi det gir tilgang til norske bøker som ellers ikke er tilgjengelige som e-bøker. •