– Politikk som visker ut og fremmer uvitenhet

Dirar Muhammad Wasif Tuqan var tidligere direktør for Nablus kommunes offentlige bibliotek, som er det eldste og største biblioteket på Vestbredden. Det ligger ca. 60 km fra Jerusalem. Nå er han president for den palestinske bibliotek- og informasjonsforeningen. En bibliotekforening uten hjemmeside på Internett.

Foreningen ble etablert i Jerusalem i Palestina, som Tuquan formulerer det, i 1994. Dens administrative organ består av ni bibliotekarer, tre fra Gaza og seks fra Vestbredden. Foreningen har som mål å bygge og styrke samarbeid mellom enkeltpersoner og institusjoner ved å framheve deres rolle som representerer for en av de viktigste utviklingsfaktorene for kultursektoren, skriver han på e-post til Bok & bibliotek.

– Foreningen arrangerer også lokale seminarer og konferanser, deltar i arabiske konferanser og i de fleste forsøk og program blir initiert av Den arabiske føderasjonen av biblioteker.

Plyndring og ødeleggelser, men også oppblomstring 

– Hvordan er situasjonen til de palestinske bibliotekene? 

– Først må jeg påpeke at Palestina ikke er nytt i bibliotekverdenen. Det hadde en lang historie siden 1826 under den osmanske æraen. I 1948, siden begynnelsen av Nakba, kjempet okkupasjonsmakten mot kultur og bøker, som var representert ved biblioteker. De plyndret også hjem, inkludert å stjele og ødelegge mange private biblioteker.

Et nytt vendepunkt kom da israelske styrker okkuperte Vestbredden, Gazastripen og Øst-Jerusalem i 1967.

– Politikken med å bekjempe palestinske biblioteker og kulturelle institusjoner fortsatte gjennom beslagleggelse og lukking, spesielt av universitetsbiblioteker og offentlige biblioteker, sier Tuquan.

Okkupasjonspolitikken tok en ny retning ved også å hindre salg og import av bøker.

– Målet var å bekjempe palestinske biblioteker og utøve politikk som visker ut og fremmer uvitenhet.

Blomstring under selvstyre

Etter at de palestinske selvstyremyndighetene returnerte i 1994, opplevde biblioteker en stor kulturell renessanse.

– Biblioteker av alle slag fikk spesiell oppmerksomhet. Regjeringsbiblioteker tilknyttet selvstyremyndighetens institusjoner og private biblioteker tilknyttet sivilsamfunnsinstitusjoner spredte seg, i tillegg til skolebiblioteker og offentlige biblioteker, forteller biblioteklederen.

– Interessen økte også for å arrangere bokmesser, som spilte en viktig rolle i å berike disse bibliotekene med mange bøker og studier som var forbudt under okkupasjonen og ble konfiskert ved ankomst til grenseovergangene.

– I begynnelsen av året 2000 og med starten av den andre intifadaen returnerte tyveriets, plyndringens og ødeleggelsens hånd igjen for å bekjempe palestinske biblioteker. Eksempler på dette er biblioteket til Al-Haq-stiftelsen i Ramallah, biblioteket til lovgivende råd, Ramallah kommunale bibliotek, Nablus kommunale bibliotek og mange andre kulturelle institusjoner.

Omfattende ødeleggelseskampanje 

De fleste palestinske bibliotekene gir også brukerne tilgang til datamaskiner med kontorprogrammer og internettilgang, forteller Tuquan.

– Nå utsettes de palestinske bibliotekene for en omfattende ødeleggelseskampanje, spesielt i Gaza. Okkupasjonen sikter på å ødelegge universitets- og offentlige biblioteker og kultursentre, sier han.

– Har dere informasjonsfrihet, slik at dere kan anskaffe de bøkene dere ønsker? – Biblioteker på Vestbredden er underlagt restriksjoner på ankomst av bøker og brosjyrer. Israelske inspeksjonssentre berøver oss tilgangen til de bøkene vi ønsker. I kombinasjon med den vedvarende begrensningen av bevegelsen mellom byer hindrer dette bibliotekenes arbeid.

Lite biblioteksamarbeid

Til tross for noen spredte forsøk er samarbeid mellom biblioteker nesten ikke-eksisterende, både på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå.

– Hvis det finnes samarbeid, er det i mindre skala sammenlignet med det som finnes i utviklede land, sier han.

Manglende personvern og det at bibliotekene bruker forskjellig maskinvare og programvare er to årsaker til dette. Lang ventetid og usikkerhet om de noen gang mottar etterspurte dokumenter, spiller også inn.

Samarbeid innenfor Palestina er begrenset til noen enkle områder, forteller Tuquan: Donasjon av noen publikasjoner og dupliserte materialer. Bidraget fra noen kvalifiserte bibliotekarer i å tilby trening og kurs for kompetanseheving. Assistanse og veiledning til noen spesialiserte og private sentre og biblioteker i tekniske saker, for eksempel sykehusbiblioteker, biblioteker tilknyttet kvinnekommisjoner og Saraya-biblioteket i Jerusalem. Det forekommer også gjensidige arbeidsbesøk mellom noen biblioteker, men i begrenset omfang. – Indekserings- og klassifikasjonskomiteen for akademiske bibliotekarer har bidratt med teknisk hjelp, spesielt i arbeidet med å bygge en enhetlig liste over arabiske emneoverskrifter. Man har fullført arbeidet med noen emneoverskrifter, som litteratur, religion og Palestinas og Israels historie.

Det er også etablert mobile biblioteker i noen palestinske landsbyer og leire på Vestbredden og i Gazastripen hvor det ikke finnes offentlige bibliotek eller skolebibliotek.

Målet er å spre bevissthet og kultur blant lesende publikum, inkludert eldre, ungdom og barn, forteller Tuquan.

Hjelp fra internasjonale bibliotek

Noen institusjoner, som Betlehem-universitetet og The British Council, holder fra tid til annen kurs og seminarer for palestinske bibliotekarer.

– The British Council i Jerusalem samarbeider med noen biblioteker, blant annet Birzeit University Library og Bethlehem University Library, med å å kjøpe bøker fra finansiører i Storbritannia. Disse bøkene blir tollklarert i rådets navn.

I de første årene av Intifadaen stengte de israelske myndighetene utdanningsinstitusjoner som universiteter og skoler. I denne perioden bidro noen offentlige biblioteker, som British Council Library/Jerusalem og Nablus Kommunale Bibliotek, til å spre kulturell bevissthet og tilby tjenester til studentene ved disse institusjonene.

– Har du tanker om hvordan norske bibliotekarer kan bistå dere? Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe til med å bevare den palestinske kulturarven? – Norske bibliotekarer kan hjelpe ved å dele metoder og instrukser som de følger i sine biblioteker for hvordan vi kan lede våre biblioteker mot utvikling og endring. Jeg ville vært takknemlig om dere informerer meg om deres bibliotekerfaringer. Dere er et avansert, utviklet og moderne samfunn, sier Dirar Muhammad Wasif Tuqan og trekker fram det internasjonale samfunnets ansvar for Palestina:

– Deres stat kan hjelpe oss med å bevare den palestinske kulturarven, som okkupasjonen gjentatte ganger forsøker å utviske, eliminere og stjele. Jeg inviterer dere også til å støtte oss på det kulturelle nivået, slik at vi kan spre vår kulturarv til verden.

Først publisert 10. mai i Bok & bibliotek 2-2024.