Utgave: 5/2021

Populært med bøker på mange språk

– Når jeg leser bøker på tyrkisk, føler jeg meg litt som om jeg skulle vært hjemme i Tyrkia, sier Emine Çakir. Hun er en av svært mange som låner bøker på sitt morsmål fra Det flerspråklige bibliotek.

De tyrkiske venninnene Emine Çakir (t.v.) og Güler Tören kom til Norge i 2018, og har lånt mange bøker på tyrkisk fra Det flerspråklige bibliotek. Her er de i Ringsaker bibliotek i Innlandet.

Vi møter Emine Çakir i biblioteket i Brumunddal, hvor hun og hennes venninne Güler Tören sitter og lærer norsk en dag det er språkkafe i biblioteket. Çakir er politisk flyktning og kom til Norge for tre år siden.

– I Tyrkia hadde jeg mange bokhyller med bøker på tyrkisk. Da jeg kom til Norge hadde jeg ingen, sier hun.

Hun bodde på asylmottak sammen med familien i to år, før de flyttet til Brumunddal. Nå har hun skaffet seg noen tyrkiske bøker, blant annet fra favorittforfattere som Sermin Yaşar, Ahmet Altan og nylig avdøde Doğan Cüceloğlu.

Çakir har lånt mange bøker via Det flerspråklige bibliotek, samtidig som hun har kjøpt noen bøker på nett.

– Jeg låner bøker gratis på biblioteket. Å kjøpe bøker på nett, det er dyrt, understreker hun.

Hun snakker flytende norsk, og leser bøker på norsk også.

– Men jeg foretrekker tyrkiske. Jeg forstår nøyaktig meningen og betydningen når jeg leser tyrkiske bøker, sier hun.

Her er det språktrening i Ringsaker bibliotek: Polske Danuta Kasinska (t.v.) lærer norsk av språkvert Ann Kathrin Melheim (t.h.), her sammen med tyske Sibylle Stemsrud.

Verden rundt

Det flerspråklige bibliotek tilbyr bøker på 70 forskjellige språk. En undersøkelse som ble utført sommeren 2021 av Nasjonalbiblioteket viser at ordningen er populær blant bibliotekene.

Ved 59 prosent av bibliotekene svarte de at de er «svært fornøyd» med tilbudet.

Tysk, polsk og norsk

Inne i et hjørne i biblioteket, rundt et bord, sitter tre kvinner og øver på å snakke norsk. Den ene er tysk, den andre er polsk og den tredje er norsk språkvert.

– Jeg er kjempeinteressert i å følge med på tysk litteratur, samfunnskritisk nåtidslitteratur, sier tyske Sibylle Stemsrud, som har bodd i Norge lenge.

– Jeg ser på tysk TV for å følge med på utviklingen i kulturlivet og samfunnet i Tyskland. Mens jeg ser på TV noterer jeg navnet på forfatterne som omtales. Bøkene til disse forfatterne bestiller jeg i biblioteket i Brumunddal, sier hun.

Biblioteket skaffer alle bøkene hun spør etter.

– Jeg er fornøyd. Det er en berikelse for meg å lese disse tyske bøkene, sier hun.

Polske Danuta Kasinska går bort til en reol i biblioteket hvor det står «Ny i Norge». Der er det en lang rekke med polske bøker og en annen rekke med bøker på thai. Hun plukker med seg en polsk bok som handler om å lage mat.

– Det er en bok om viltkjøkken på polsk, forklarer hun.

Noen av de tyrkiske favorittbøkene til Güler Tören.

Et godt tilbud

– Det flerspråklige bibliotek er et veldig godt tilbud, sier biblioteksjef Mette Westgaard i Ringsaker bibliotek.

Biblioteket låner bøker på andre språk til enkeltpersoner. De låner også bokpakker med bøker som de setter i hyllene, slik de gjorde med bøkene på thai og polsk.

Ringsaker bibliotek har om lag 100.000 besøkende i et normalt år.

– Vi greier stort sett å skaffe bøker på det språket folk spør etter. Vårt overordnede mål er å gi folk en leseopplevelse på språket som hver enkelt forstår, sier Westgaard.

Ringsaker bibliotek låner ut bøker på flere språk til alle, fra barn til pensjonister. Skoler og barnehager låner ofte bokpakker.

– Det flerspråklige bibliotek har vært en støtte for oss i alle år. De har bygd opp et innholdsrikt kompetansesenter som er svært viktig for å gi støtte til alle brukerne av biblioteket, sier Westgaard.

Fakta:

  • Det flerspråklige bibliotek (DFB) har eksistert siden 1975, og er siden 2017 drevet av Nasjonal­biblioteket.

  • I undersøkelsen om tilbudet, svarte 154 av 356 spurte bibliotek.

  • De fire viktigste tilbudene fra DFB, er ifølge bibliotekene:

  • Fjernlån for 95,5 prosent.

  • Bokpakker for 87,7 prosent.

  • Ressurssider til språkkafeer var viktigst for 34,4 prosent.

  • Som nummer fire kom nedlastbare plakater, brosjyrer og skilt.

Powered by Labrador CMS