Sensur på norsk jord

– Dette er utrolig skremmende. Det er et ekko fra sensursakene vi har sett i USA. Der er det også foreldregrupper som har grepet inn og fått bøker fjernet, og det at det gjelder Gender Queer, den boka som oftest ønskes fjernet i USA, gjør at det er en tydelig sammenheng. Derfor er dette ekstra skremmende, og tydelig, sier Voldner, og understreker at det er skolebibliotekaren som er ansvarlig for innhold og samling.

– Klar politisk styring

– Innholdet i samlingen skal ikke styres av politisk press, og det er ikke skolesjefen eller rektor som skal gripe inn og bestemme over bøkene i hyllene på biblioteket. Ut fra e-posten som er sendt (se egen ramme) er dette en klar inngripen i skolebibliotekarens faglighet. Det er klar politisk styring av innholdet, og det er en mistillit mot skolebibliotekaren som ikke ligner noe jeg har sett tidligere. De beveger seg langt inn i sensur-landskapet. Det er ikke noen annen måte å forklare dette på. Selv om de ønsker å endre plasseringen av en bok, og ikke nødvendigvis fjerne den helt, er dette prinsipielt viktig å slå ned på. Også det å ville påvirke plasseringen av en bok, er et forsøk på sensur og påvirkning, basert på noen verdier, mener Voldner.

Leder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet er enig med Voldner.

– Vi kjenner problematikken godt fra USA, men dette har så vidt meg bekjent aldri skjedd i Norge. Dette er en farlig vei å bevege seg inn på. Dette må kalles for det det er: sensur! Dette er feigt av både skolesjef og rektor. 

Provoserende

Eiksund blir provosert av skolesjef Karl Axel Moens argument som at denne boka gir risiko for krenkelser eller polarisering.

– Skolebibliotekaren må gjerne gjøre vurderinger knyttet til bokas innhold, vurdere den ut fra elevenes modenhet og det skolesjefen ellers trekker fram – men det er han eller hun som skal gjøre en slik vurdering, ikke skolesjefen! 

– Det er første gang jeg har hørt at en skolesjef forsøker å gripe inn og bestemme hva som skal finnes i skolebibliotekets hyller. Jeg oppfatter det slik at det er muligheten for konflikt med foreldre som er skolesjefens motiv. Boken er valgt til samlingen fordi den tar opp et viktig tema.

Historien har vist oss at kunst og litteratur har hatt denne evnen til å provosere gjennom mange hundre år, poengterer Eiksund. Samtidig har de gitt de viktige diskusjonene som har ført samfunnet framover. Frykt for temaer eller synspunkter som ikke stemmer med ens egne er et svært dårlig utgangspunkt for å gjøre bokvalg i et bibliotek, mener han.

Nye samfunnskrefter

Eiksund ser saken i Arendal som del av en utvikling der frykt har fått et sterkere grep.

– Det handler ikke bare om frykt for «det nye og ukjente». Å gripe inn i bibliotekenes bokvalg har så langt vært helt utenkelig. Nå er det nye strømninger der noen samfunnskrefter ser nye muligheter. Jeg forventer overskrifter om «foreldrestorm» og den slags, men denne gang tror jeg dypere demokratiske krefter vil ta til motmæle – dette er en farlig utvikling.

– Du har selv vert biblioteksjef i Arendal i mange år før du ble leder i BF. Hva tenker du om at første gang Gender Queer blir utfordret på norsk jord så skjer det i Arendal?

– I beste fall er det litt ironisk! Fakta er jo at boka også er utgitt av et forlag i Arendal. Jeg ble litt overrasket over at diskusjonen dukker opp på denne måten, at det ikke er temaet i boka som er fokus og styrer debatten. I stedet er debatten nå flyttet til en slagmark der argumentene ligner veldig på det vi har sett i USA: frykt for krenkelse og polarisering og andre vage og dulgte argumenter som faktisk ikke er noe annet enn synsing. Skolesjefen burde sjekket dette ut med alle foreldre dersom han skulle ha grunnlag for å gi en slik anbefaling – vi har mange ganger erfart at det er noen som har kraftig stemme ut i offentligheten og påberoper seg å representere den store hop, men så viser det seg at dette veldig sjelden stemmer.

Skolebibliotekaren sa fra

Helene Voldner sender en takk til skolebibliotekaren ved Roligheden skole som løftet problemstillingen opp i offentligheten da anmodningen fra skolesjefen dukket opp i innboksen.

– Jeg er veldig glad for at skolebibliotekaren sa ifra og stilte spørsmål, som gjorde at vi nå får oppmerksomhet rundt dette. Vi kan ikke lenger peke til USA og si «dette skjer ikke her». Det skjer også her, og vi må være på vakt mot trusselen mot et åpent samfunn, preget av kunnskap og fri meningsbrytning. Svaret er ikke begrensning eller sensur.