Sensurdebatt frå Bok & bibliotek til Morgenbladet

I saka med tittelen «Bibliotektidsskrift taler bibliotekarene midt imot» har Morgenbladet intervjua Bok & bibliotek-redaktør Arne Olav Hageberg og leiaren i Norsk bibliotekforening Helene Voldner.

Ifølge Voldner tek Hageberg feil når han i leiaren sin i den nyaste utgåva av Bok & bibliotek hevdar at det blir feil å kalla det som hende i Arendal for sensur. Voldner er ueining:

«Når det er snakk om boken som er blitt fjernet flest ganger, er det veldig vanskelig å ikke sette den inn i sammenheng med «book banning» og forbudte bøker i USA. Dette går rett inn i kulturkrigen. Når den linken er så tydelig, så er det nettopp enda viktigere å kalle det for det det er: sensur,» seier ho til Morgenbladet.

Amerikansk på norsk

Hageberg luftar bekymring for at vi kan risikera å importera ein polarisert amerikansk debatt. Mora som ville avgrensa tilgangen til Gender Queer nytta berre sin lovlege rett til å seia frå om uro ho hadde for kva barnet hennar kunne koma til å lesa, hevdar Hageberg.

Hageberg viser til at han sjølv tidlegare har gått ut på leiarplass og på debattsidene i Aftenposten og sagt at han ikkje syns at bibliotek bør ta inn boka Dere skal ikke erstatte oss! av Renaud Camus. Han oppfatta boka som rasistisk, mellom anna fordi den nyttar sjukdoms-, naturkatastrofe- og parasittmetaforar om innvandrar frå sør. «Når det er rom for at jeg gjør det i rollen som redaktør, så må i alle fall en mor i Arendal få lov å gjøre det samme som privatperson,» sier han til Morgenbladet.

«Kan man ikke også si at polariseringen begynner med folk som vil ha Genderqueer bort fra hyllene?» spør Morgenbladet. «Jo,» svarar Hageberg, «man kan kanskje si at den begynner der. Det er ett av flere startpunkt. Og så kan man jo dempe eller forsterke den, avhengig av hvordan man møter det.

Bibliotekarjobben

I leiaren sin spør Hageberg om det ikkje er like mykje sensur dersom ein bibliotektilsett vel å la ei bok vedkomande ikkje likar stå på magasinet, som at Gender Queer blei utfordra av ei bekymra mor i Arendal.

"Handler ikke det å være bibliotekar om å forvalte en samling der alle bøker skal være tilgjengelig for dem som måtte ønske å lese dem, uavhengig om man selv er enig eller uenig i innholdet?" sprø Morgenbladet. 

Hageberg svarar at han tenkjer dette er eit etos som står veldig sterkt i fagfeltet.

"Misforstå meg ikke: Det er ingen andre jeg heller ville hatt til å forvalte disse samlingene enn dem som gjør det i dag. Jeg tror ingen andre hadde gjort det like bra. Men jeg tror likevel det er for lite bevissthet rundt dette."

Definisjonsmakt

Voldner har mindre tru på biblioteka si makt til å vera med å påverka polariseringstendensar her til lands.

«Jeg kunne ønske at biblioteksektoren kunne være de som satte dagsorden i kulturkrigen, som også pågår i Norge. Men så mye definisjonsmakt har vi dessverre ikke. Derfor tror jeg vi har kommet til et sted nå hvor den diskusjonen, den måten å snakke om annerledeshet og uenighet på, er blitt så hard. Og hvis litteraturen eller bibliotekene skal ta ansvar for å være det som myker opp uenigheter, så kommer vi til å tape, og da gir vi fra oss definisjonsmakt. Da kommer vi til å ende opp med at vi ikke tør, eller klarer, å kjenne igjen angrep på ytringsfriheten når de kommer,» seier bibliotekforeiningsleiaren til Morgenbladet.