Skal vi snakke om lesing, må vi snakke om bibliotek

Norsk Bibliotekforeningen har arbeidet aktivt med den kommende lesestrategien, og ønsker en strategi som fremhever langsiktighet og lesing gjennom hele livsløpet.

Det har vært mye svartmaling av både leselyst og leseevne, og det blir ofte fremstilt slik at folk bare velger bort boka fremfor digitale medier. Men det handler også om hva slags tilgang man har til litteratur og bøker gjennom livet. Lesing er også et spørsmål om klassebakgrunn og forutsetninger til å velge boka fremfor noe annet.

I jobben min på Demo Linderud treffer jeg daglig på lånere som gjerne skulle ha lest mer, men som har liv som gjør at tiden ikke strekker til.

Jeg snakket med en mor som var innom biblioteket for å finne bøker til datteren sin, som hun ikke kommer til å få lest høyt for. Ikke fordi hun ikke vil, men fordi hun jobber skift og kommer stort sett hjem etter at barna har lagt seg. Dagen før prøvde jeg å overbevise en ung gutt til å låne med seg en bok han stod og kikket på, men han hadde ikke tid til først å lage lånekort, fordi han skulle hente lillesøsteren sin på skolen. For disse handler det ikke om at de prioriterer feil eller at de velger det bort.

Det er ikke så enkelt som at folk tar feil valg. Muligheten og kompetansen til å finne fram en bok handler også om tid og økonomi. Det handler om klasse. Det handler nemlig ikke bare om å velge å lese eller ikke lese. Det å ha nok tid, ha lesende forbilder og tilgang til velfylte bokhyller hjemme er ikke likt fordelt i samfunnet. Det er stadig økende forskjeller i Norge.

Bibliotekene kan her sørge for at vi i det minste har det samme, eller likere, utgangspunkt.

Dårlige leseferdigheter hos barn er alvorlig. Dette vil forplante seg videre i livsløpet, gjennom skolegang og utdanning. Bibliotek, samarbeid med bibliotek og barnehager, og gode skolebibliotek kan utjevne den ulempen det er å ikke være oppvokst med lesing.

Men vi må også huske på at vi er lesere gjennom hele livet. Fra vi er så små at bøker er best å tygge på for voksende tenner til når vi er så gamle at besøket på biblioteket er dagens ene prosjekt. Mange voksne er svake lesere, og sliter med helt grunnleggende leseferdigheter. Andre har glemt bort gleden ved å lese bøker i et travelt liv. Vi ønsker oss derfor en lese strategi som favner hele livsløpet.

Det er en gruppe som må huskes på når vi snakker om leselyst og lesekultur: Storkonsumentene av litteratur, de faste traverne på biblioteket. De er våre viktigste ambassadører, og vi må ta godt vare på dem. Vi må ikke bare jakte på de som leser lite, vi må også ta godt vare på dem som faktisk leser mye.

Det er også viktig med en strategi som er langsiktig og forutsigbar. En evig jakt på nyskapende prosjekter tar tid og ressurser fra det viktige langsiktige arbeidet, der vi bygger grunnmuren. Vi må få plass og rom til å jobbe med å etablere varige strukturer, slik at bibliotekene kan gjør det de er best på, nemlig å formidle litteratur til folk som vil lese og leser mye fra før, eller som trenger å bli oppmuntret og få støtte til å lese.

Når tiden vi bruker på å lese går ned, er det et strukturelt problem. Vi må bygge forutsigbare rammer rundt lesing. Ansvaret må ligge i fellesinstitusjonene. Lesere kommer i alle aldre, og det eneste naturlige stedet å ta vare på leserne gjennom hele livet, er – nettopp! Biblioteket.